Denne artikkelen beskriver inntektssammensetningen og utviklingen blant enslige foreldre med Lavinntekt defineres her som å tilhøre en husholdning der samlet inntekt etter skatt er mindre enn 60 prosent av median inntekt etter skatt blant hele befolkningen. Inntekten er vektet etter EU-skalaen for antall barn og voksne i husholdningen.. Artikkelen er i stor grad en videreføring av to tidligere artikler fra SSB som kartla inntektssammensetningen og yrkestilknytningen blant barnefamilier med lavinntekt i perioden fra 2006 til 2017 (Omholt 2018, Omholt 2019), men er oppdatert med tall fram til 2022. I de tidligere analysene fant man at andelen enslige foreldre med lavinntekt økte fra 16 til 25 prosent i tiårsperioden. I tiden etter dette har andelen holdt seg forholdsvis stabilt på mellom 26 og 27 prosent. Det har likevel skjedd vesentlige endringer i gruppen.
Yrkesinntektene holdt seg stabile
Enslige foreldre med barn under 18 år følger standarden for gruppering av familier brukt av Statistisk sentralbyrå.er en stor og sammensatt gruppe. I 2016 utgjorde disse nesten 113 000 husholdninger, men antallet har sunket til 107 000 i 2022. Enslige foreldre er overrepresentert blant husholdninger som har lavinntekt. Nesten 28 200 eller 24,9 prosent av disse husholdningene hadde lavinntekt i 2016. Antallet steg til 30 000 i 2017 og har etter dette sunket til 28 100, noe som utgjør 26,3 prosent av alle enslige foreldre.
Med utgangspunkt i Omholts analyse fra 2018, starter vi denne artikkelen med å se på hvordan samlet inntekt før skatt for enslige foreldre med lavinntekt og barn under 18 år fordeler seg på yrkesinntekt og ulike overføringer i tiden etter 2016. Omholts artikkel viste at overføringer utgjorde 67 prosent av samlet inntekt for denne gruppen i 2006. Andelen overføringer hadde imidlertid sunket til 60 prosent i 2016. I samme tidsrom hadde yrkesinntekt som andel av den samlede inntekten vokst fra 31 prosent i 2006 til 39 prosent i 2016. Selv om altså overføringer utgjorde en stor del av inntektene for enslige foreldre med lavinntekt, ble yrkesinntektene en stadig viktigere inntektskilde fra 2006 til 2016.
Også forholdet mellom de ulike overføringen, målt som gjennomsnittlig andel av den samlede inntekten, endret seg fra 2006 til 2016. Et vesentlig trekk var at barnetrygden gikk fra å være en relativt stor andel på 13,7 prosent til å utgjøre 8,4 prosent av den samlede inntekten for enslige foreldre med barn som befinner seg i lavinntektsgruppen. En annen viktig inntektskilde i begynnelsen av perioden var overgangsstønad som i gjennomsnitt utgjorde 11,8 prosent av den samlede inntekten, også denne ytelsen fikk stadig mindre betydning og utgjorde 7,7 prosent i slutten av perioden. Sosialhjelp og arbeidsavklaringspenger utgjorde vesentlige deler av inntektene til enslige foreldre med lavinntekt i hele perioden og holdt seg forholdsvis stabile. Uføretrygd på den annen side utgjorde en relativt liten del av inntektene i begynnelsen av perioden, men økte fra 3,2 til 6,4 prosent i et ganske kort tidsrom fra 2010.
I perioden etter 2016 fortsetter yrkesinntekt å være den viktigste enkelte inntektskilden for enslige foreldre med lavinntekt. Veksten i perioden fra 2006 til 2016 har imidlertid stoppet opp. I perioden fra 2016 til 2022 har andelen yrkesinntekt kun økt med ett prosentpoeng og utgjorde 40,0 prosent av den samlede inntekten.
Ett av hovedpoengene i Omholts artikkel var som nevnt at barnetrygden utgjorde en stadig mindre andel av den samlede inntekten for enslige foreldre med lavinntekt. Dette skyldes blant annet at satsene for barnetrygd ikke ble justert opp i tidsperioden og dermed heller ikke økte i takt med inntekten. Fra 2016-2022 har samlet inntekt i nominelle kroner for enslige foreldre med lavinntekt økt med 24 prosent. Fram til mars 2019 forble også barnetrygden i dette tidsrommet ujustert og vi ser i figur 1 at barnetrygd som andel av samlet inntekt før skatt fortsatte å synke. Etter mars 2019 økte satsene noe både for ordinær og utvidet barnetrygd og barnetrygden som andel av den samlede inntekten viser da tegn til å øke.
Samtidig vil betydningen av de ulike overføringene på samlet inntekt bli påvirket av sammensetningen av lavinntektsgruppen. Barnetrygden gis for eksempel per barn og endringer i antall barn i lavinntektsgruppen vil kunne påvirke hvilken betydning barnetrygd har for samlet inntekt. For gruppen med enslige foreldre med lavinntekt økte antallet barn noe, spesielt i midten av perioden. En annen viktig faktor i overgangen fra 2021 til 2022 er at sammensetningen av enslige forsørgere med lavinntekt dette året ble preget av økningen av flyktninger fra Ukraina. Fra å være kun et fåtall enslige foreldre med lavinntekt fra Ukraina i 2021, økte disse til å utgjøre nesten 8 prosent av gruppen i 2022. Flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse hadde imidlertid først rett til barnetrygd, og eventuelt etterbetaling av barnetrygd, etter at de har hatt et opphold i Norge i mer enn 12 måneder. Dette ser ut til å bidra til at barnetrygd som andel av samlet inntekt sank i overgangen fra 2021 til 2022. På den annen side ser vi at introduksjonsstønaden, som typisk gis til nyankomne flyktninger, steg fra 1,3 til 1,9 prosent mellom 2021 og 2022 etter en periode med svak nedgang siden forrige store flyktningestrøm fra Syria (se også Lunde 2023).
En annen ytelse som også i stor grad blir påvirket av antallet innvandrere er sosialhjelp (Dokken 2015). Sosialhjelp gis dersom man ikke har tilstrekkelig midler til å sikre eget livsopphold gjennom arbeid eller andre ytelser. En del innvandrere kan for eksempel ha vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet eller mangle rettigheter til andre ytelser. Andelen av samlet inntekt for enslige foreldre med lavinntekt som kommer fra sosialhjelp har ligget ganske stabilt på rundt 11 til 12 prosent i perioden etter 2016, med unntak av året etter pandemien der andelen sank til 10,4 prosent. I 2022 økte imidlertid andelen sosialhjelp igjen. Mye av økningen i sosialhjelpsutgifter i 2022 kan knyttes til et høyt antall flyktninger fra Ukraina (Lima 2024).
Barnebidragets andel av samlet inntekt sank i perioden fra 2006 til 2016, og fortsetter å synke for enslige foreldre med lavinntekt også i perioden etter 2016. I 2022 utgjorde barnebidrag en andel på 3,7 prosent av den samlede inntekten til gruppen. Datagrunnlaget i denne analysen inkluderer imidlertid kun barnebidragene til de foreldrene som ikke blir enige om størrelsen på bidraget og derfor har bedt NAV om å fastsette beløpet. Flere og flere avtaler dette privat og NAV anslår at andelen barn som lever i delte familier der NAV har fastsatt beløpet har sunket fra 43 prosent i 2011 til 28 prosent i 2022 (Danielsen og Kalstø 2023). Det vil si at barnebidrag slik det måles i denne analysen har fått en stadig mindre betydning for den samlede inntekten til enslige foreldre med lavinntekt. Et anslag gjort av SSB viser at andelen enslige foreldre med lavinntekt synker med nesten 4 prosentpoeng dersom man inkluderer private barnebidrag (Epland, Normann og Kirkeberg 2022)
Også overgangsstønadens betydning fortsetter å synke i perioden fra 2016 til 2022. Overgangsstønad er en livsoppholdsytelse som er rettet spesifikt mot enslige forsørgere. Stønaden gis som en midlertidig inntektssikring for å bidra til at enslige forsørgere kommer inn, eller blir værende i arbeidsmarkedet. Ytelsen har sin opprinnelse tilbake til 1915 og var en minimumssikring for å hjelpe ugifte kvinner med barn som måtte leve uten bidrag fra barnefaren. Ordningen har over tid gjennomgått flere endringer, og tendensen vi ser i figur 1, er en del av en langvarig trend der stadig færre mottar ytelsen etter flere innstramminger i regelverket.
En vesentlig andel av inntekten til enslige forsørgere med lavinntekt kom fra arbeidsavklaringspenger. I begynnelsen av perioden utgjorde dette noe over 10 prosent, men sank fram til 2019. Dette henger trolig sammen med en generell reduksjon i antallet mottakere av arbeidsavklaringspenger i samme periode. Antallet søknader til arbeidsavklaringspenger ser i stor grad ut til å følge utviklingen i arbeidsledighet og fallende ledighet i perioden ga lavere tilstrømning til ytelsen (Lande 2019). Fra 2018 ble det gjennomført en rekke endringer i regelverket, blant annet ble den maksimale varigheten for mottak av ytelsen redusert fra 4 til 3 år. I tillegg ble inngangsvilkårene til ytelsen strengere ved at skade, sykdom eller lyte som en vesentlig medvirkende årsak til nedsatt arbeidsevne ble inkludert i lovteksten. Disse regelverksendringene så ut til å ha hatt en kortvarig effekt på antallet søknader til ytelsen ettersom både antall søknader og antall innvilgelser fortsatte å øke allerede fra 2019 (Lande 2021). Arbeidsavklaringspenger som andel av samlet inntekt økte også i slutten av perioden og utgjorde 8,7 prosent i 2022.
Den mest slående endringen i tidsperioden var imidlertid den økende betydningen av uføretrygden, fra å utgjøre 6,3 prosent av samlet inntekt i 2016 til 12,0 prosent i 2022. Som vi skal se nærmere i neste avsnitt blir ytelsens betydning for den samlede inntekten både påvirket av endringer i antallet mottakere av ytelsen, og av at mottakerne har endret seg i perioden. I tillegg skal vi se på enkelte regelverksendringer som kan ha påvirket betydningen ytelsen har for samlet inntekt for de som er under lavinntektsgrensen.
Antallet uføretrygdede økte
Vi fortsetter i dette avsnittet å se på enslige foreldre med barn under 18 år slik de ble definert i forrige kapittel, men har delt de inn etter hvilke inntektskilder de i hovedsak lever av (se boks). Inndelingen av enslige foreldre som hovedsakelig lever av yrkesinntekt tilsvarer definisjonen i Omholts analyse av lavinntektshusholdninger med yrkesinntekt (Omholt 2019). Disse kommer vi tilbake til i siste del av artikkelen. I tillegg har vi gruppert de enslige forsørgerne som ikke har yrkestilknytning etter hvilke ytelser de i hovedsak mottar.
I denne artikkelen skiller vi mellom de som i hovedsak lever av yrkesinntekt (lønn- eller næringsinntekt) og de som lever av ytelser. De som lever av yrkesinntekt, er avgrenset til å gjelde husholdninger der hovedinntektstaker er yrkestilknyttet i følger inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger. Det betyr at personen har hatt en samlet yrkesinntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp (G) i løpet av året. Disse deles deretter inn etter om de regnes som lønnstakere ved at lønn utgjør mesteparten av yrkesinntekten eller om de er personlig næringsdrivende med næringsinntekt som største yrkesinntekt. Husholdninger der hovedinntektstaker ikke har hatt yrkesinntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp, regnes som ytelsesmottakere. Ytelsen med den største årlige utbetalingen velges ut som inntektskilden de i hovedsak mottar. Ytelser som ikke er med i utvalget kategoriseres som øvrige ytelser.
Omtrent hver fjerde enslige mor eller far lever av en ytelse. Som vi ser i figur 2 har andelen av disse som mottar overgangsstønad sunket mens andelene med sosialhjelp eller introduksjonsstønad i stor grad har holdt seg stabile fra 2016 til 2022. Unntaket er i 2022 der som nevnt blant annet flyktninger fra Ukraina har bidratt til at andelen enslige foreldre som lever av sosialhjelp eller introduksjonsstønad har økt noe. Samtidig utgjør uføretrygdede en stadig større andel av de enslige foreldrene med ytelser, riktignok med en liten reduksjon i 2022. Fra 2016 til 2022 har enslige foreldre med uføretrygd økt med 40,6 prosent, fra om lag 6 300 til 8 900. Økningen i antallet uføretrygdede enslige foreldre følger en generell tendens, spesielt blant unge i tidsperioden. Noe av årsaken er at svært mange mottakere av arbeidsavklaringspenger gikk ut makstiden for ytelsen og ble overført til uføretrygd i perioden 2014 til 2019 (Lande 2023). Samtidig ser vi da at andelen som mottar arbeidsavklaringspenger sank noe, spesielt fram til 2020.
Endringene i antallet enslige foreldre med ytelser forklarer noe av utviklingen i overføringer som andel av samlet inntekt for de med lavinntekt. Det er imidlertid langt i fra alle som mottar ytelser som havner i lavinntektsgruppen. Riktignok ligger minstesatsene til de fleste av ytelsene godt under lavinntektsgrensen dersom man er enslig forsørger. Samtidig kan flere av ytelsene kombineres med arbeid, noe som ikke reduserer ytelsen tilsvarende. I tillegg er det enkelte av ytelsene hvor tidligere arbeidsinntekt kan gi en høyere utbetaling enn minstesatsen.
I figur 3 konsentrerer vi oss derfor om utviklingen i andelene med lavinntekt blant de som mottar noen utvalgte ytelser (øvrige ytelser er videre utelatt i artikkelen). Aller høyest andel finner vi blant de som mottar introduksjonsstønad og sosialhjelp. Andelene med lavinntekt holder seg forholdsvis stabile med unntak av enkelte år med store flyktningestrømmer der spesielt andelene med lavinntekt blant de med introduksjonsstønad øker. Også andelene med lavinntekt blant mottakere av arbeidsavklaringspenger holder seg noenlunde stabil, riktignok med en økning på 4,7 prosentpoeng fra 2016 til 2022. Overgangsstønaden har på sin side en økning fra begynnelsen til midten av perioden på nesten 13 prosentpoeng, men synker litt slutten av perioden. Kraftigst økning i andelen med lavinntekt fra begynnelsen til slutten av perioden er det imidlertid blant mottakere av uføretrygd fra 30,3 til 41,9 prosent, med en topp i 2021 på 44,5 prosent. Sammen med den generelle økningen av antallet uføretrygdede blant enslige foreldre, gir dette oss nesten en dobling i antallet med lavinntekt fra 1 900 i 2016 til 3 700 i 2022. Fra å utgjøre 10,2 prosent av de enslige foreldrene som mottar ytelser i lavinntektsgruppen i 2016, utgjorde de hver femte mottaker i 2022.
Hva skyldes økningen?
Forklaringen på økningen i antallet enslige foreldre med uføretrygd i lavinntektsgruppen er sammensatt, men noe kan nok forklares med at grunnbeløpet (G) i perioden ikke har holdt helt følge med lavinntektsgrensene. Mens lavinntektsgrensen har økt med 23,0 prosent fra 215 300 kroner for enslige i 2016 til 264 800 kroner i 2022, har gjennomsnittlig grunnbeløp kun økt med 19,7 prosent i nominelle kroner. Enkelte år slik som i 2017, har det også vært ganske store avvik mellom veksten i lavinntektsgrensen og reguleringen av grunnbeløpet. Fordi de aller fleste av livsoppholdsytelsene i vårt utvalg justeres etter grunnbeløpet, skulle dette imidlertid bare kunne forklare noe av en generell økning i lavinntektsandelene, og ikke den spesifikke utviklingen blant uføretrygdede alene.
For uføretrygd har det heller ikke vært noen store endringer i regelverket som ville kunne gi reduksjon i utbetalinger i perioden. Ordningen ble imidlertid reformert i 2015 og selv om det i prinsippet ikke skulle endre nettoytelsen, er det vanskelig å fastslå om reformen eventuelt kan ha påvirket lavinntektsandelene på lengre sikt. Fra 2016 til 2021 ble det likevel innført en mindre endring som kun gjaldt uføretrygdede med barn under 18 år. Barnetillegget på 0,4 G per barn som uføretrygdede kan motta har i hele perioden vært behovsprøvd mot samlet inntekt. Det vil si at samlet inntekt over 4,6 G for ett barn som bor sammen med begge foreldre og 3,1 G for enslige forsørgere reduserer barnetillegget med 50 prosent. Fra 2016 ble det i tillegg innført et tak der uføretrygd og barnetillegg som utgjør mer enn 95 prosent av inntekt før uførhet også skulle føre til reduksjon av barnetillegget (se også Lamøy 2022:3 for en gjennomgang av regelverket). Begrunnelsen for denne regelverksendringen var at «særlig mottakere av uføretrygd som tidligere har hatt lav inntekt og som har flere barn, vil kunne få en svært høy samlet ytelse sammenlignet med tidligere inntekt» (Prop. 14L (2014-2015):7). Etter 1. juli 2022 ble ordningen med behovsprøving av uføretrygd og barnetillegg mot inntekt før uførhet opphevet.
Nav fant en betydelig reduksjon i barnetillegget for mottakere der uføretrygd og barnetillegg utgjorde mer enn 95 prosent av inntekten før de ble uføre. De anslår at disse i gjennomsnitt fikk om lag 30 000 kroner mindre i barnetillegg i 2021 enn de hadde fått med det gamle regelverket (Lamøy 2022). Ganske få personer ble riktignok påvirket av endringen. En opptelling av antallet som fikk justert opp barnetillegget etter juli 2022 kan gi oss et omtrentlig anslag på hvor mange som var berørt når behovsprøvingen ble opphevet. Dette gjaldt nesten 2 600 personer, men antallet er imidlertid langt mindre, i underkant av 600 personer, for gruppen som er enslige forsørgere med hovedinntekt fra uføretrygd slik de er definert denne analysen. Ser vi nærmere på de som var enslige foreldre med uføretrygd som hovedinntekt både ved utgangen av 2021 og 2022, er det kun godt under 100 personer med lavinntekt i 2021 som har fått justert opp barnetillegget og som ender over lavinntekt i 2022. Nå kom riktignok regelverksendringen for barnetillegget først i midten av 2022 og antallet som ender over lavinntekt etter oppjustering av barnetillegget vil trolig bli noe høyere når det har fått virke et helt inntektsår. Likevel er antallet som fikk endringer i barnetillegget så få at det ikke ser ut til å kunne forklare hele økningen i andelen med lavinntekt blant de uføretrygdede enslige forsørgerne i perioden.
I tillegg til regelverksendringer og regulering av uføretrygden, kan det også se ut som det er en endring i sammensetningen av enslige foreldre med uføretrygd over tid som kan ha bidratt til at lavinntektsandelen øker. Andelen nye mottakere av uføretrygd med innvandrerbakgrunn ser ut til å øke blant enslige foreldre i perioden, fra 12,5 prosent i 2016 til 16,8 prosent i 2022. Dette har bidratt til at andelen enslige forsørgere som mottar uføretrygd med innvandrerbakgrunn har økt fra 10,1 prosent til 13,4 prosent. Disse har langt oftere lavinntekt enn øvrige enslige foreldre med uføretrygd. Samtidig ser vi også at det er en økning i den øvrige befolkningen i andelen enslige foreldre med lavinntekt blant de nye mottakerne av uføretrygd i perioden. Mens 28,1 prosent av de nye mottakerne i den øvrige befolkningen hadde lavinntekt i 2016, har denne andelen økt til 41,8 prosent i 2022.
En av ti i jobb hadde lavinntekt
Til nå har vi utelatt en viktig gruppe av de enslige foreldrene med lavinntekt, de som i hovedsak lever av yrkesinntekter. Som nevnt utgjorde yrkesinntekten om lag 39 prosent av den samlede inntekten til enslige forsørgere med lavinntekt i 2016. Denne andelen har holdt seg forholdsvis stabil i årene fram til 2022. Deler vi inn de enslige foreldrene etter hvilken hovedinntektskilde de har, er andelen med lavinntekt som hovedsakelig lever av yrkesinntekt også forholdsvis stabil i perioden. I 2016 var 10,6 prosent av de enslige foreldrene som lever av yrkesinntekt i lavinntektsgruppen. Fram til 2022 har denne andelen økt svakt til 11.4 prosent med en topp på 12,0 prosent i 2019. I Omholts artikkel fra 2019 skilles det mellom de som i hovedsak kan regnes som lønnstaker med et arbeidsforhold og de som er personlig næringsdrivende (Omholt 2019). Andelene med lavinntekt blant enslige foreldre som er personlig næringsdrivende er noe høyere enn blant de som er lønnsmottakere, rundt 20 prosent. Disse utgjør imidlertid svært få av de yrkestilknyttede.
Når det gjelder andelen med lavinntekt blant de enslige foreldrene som kan regnes som lønnstager med arbeidsforhold, har det også vært små endringer i perioden. Andelen med lavinntekt var på 10,2 prosent i 2016 før den steg til 11,7 prosent i 2018. Etter dette har andelen vært forholdsvis stabil fram til 2022 da den sank til 11,2 prosent. Denne gruppen har lavere utdanning og flere barn enn tilsvarende gruppe uten lavinntekt.
Referanser
Danielsen, Mia og Kalstø, Åshild Male (2023). Nav fastsetter barnebidraget for en stadig mindre, men sårbar gruppe. Arbeid og velferd nr.3-2023. Hentet fra: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd-nr.3-2023/nav-fastsetter-barnebidraget-for-en-stadig-mindre-men-sarbar-gruppe
Dokken, Therese (2015). Innvandrere og økonomisk sosialhjelp. Arbeid og velferd nr.3-2015. Hentet fra: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/innvandrere-og-okonomisk-sosialhjelp
Epland, Jon, Normann, Tor Morten og Kirkeberg, Mads Ivar (2023). Closing the gap. Hentet fra: https://iariw.org/wp-content/uploads/2022/08/Epland-et-al-IARIW-2022.pdf
Lamøy, Erik (2022). Betydelig reduksjon i barnetillegget for uføre etter innføring av maksgrense. Arbeid og velferd nr.3-2022. Hentet fra https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd-nr.3-2022/betydelig-reduksjon-i-barnetillegget-for-ufore-etter-innforing-av-maksgrense
Lande, Sigrid (2019). Færre får innvilget arbeidsavklaringspenger med nytt regelverk. Arbeid og velferd nr.2-2019. Hentet fra: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/faerre-far-innvilget-arbeidsavklaringspenger-med-nytt-regelverk
Lande, Sigrid (2021). AAP-innstramming: Midlertidig strengere praksis og flere tilbake etter karens. Arbeid og velferd nr.3-2021. Hentet fra: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd-nr.3-2021/aap-innstramming-midlertidig-strengere-praksis-og-flere-tilbake-etter-karens
Lande, Sigrid (2023). Hvorfor så sterk uførevekst blant unge i årene 2014-2019? Arbeid og velferd nr.1-2023. Hentet fra: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd-nr.1-2023/hvorfor-sa-sterk-uforevekst-blant-unge-i-arene-2014--2019
Lima, Ivar (2024). Mange nyankomne flyktninger ga sterk vekst i sosialhjelpsutgiftene. Arbeid og velferd nr2.-2024. Hentet fra: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/kunnskap/analyser-fra-nav/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd/arbeid-og-velferd-nr.2-24/mange-nyankomne-flyktninger-ga-sterk-vekst-i-sosialhjelpsutgiftene
Lunde, Harald (2023). Introduksjonsordningen i endring. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/utdanning/voksenopplaering/artikler/introduksjonsordningen-i-endring
Omholt, Elisabeth Løyland (2018). Mindre i barnetrygd, mer i sosiale stønader. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/mindre-barnetrygd-mer-i-sosiale-stonader
Omholt, Elisabeth Løyland (2019). 11 prosent av enslige forsørgere i jobb har lavinntekt. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/11-prosent-av-enslige-forsorgere-i-jobb-har-lavinntekt
Prop. 14L (2014-2015). Endringar i folketrygdlova og einskilde andre lovar (samleproposisjon). Hentet fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/196d3ebc51aa444bae103b7630b0aea7/nn-no/pdfs/prp201420150014000dddpdfs.pdf
Artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet