Ukrainere i Norge er en relativt liten gruppe. Ved inngangen til 2022 talte innvandrere med bakgrunn fra Ukraina 6 510 personer. Av disse er halvparten (46 prosent) ukrainske statsborgere, mens 43 prosent har norsk statsborgerskap. Resten har et annet statsborgerskap, hvorav russisk, litauisk, latvisk og polsk er de vanligste.
I tillegg til innvandrerne fra Ukraina kommer 1 040 norskfødte med innvandrerforeldre og 1 560 personer som er født i Norge av en norsk- og en ukrainskfødt forelder. De aller fleste av de sistnevnte har ukrainsk mor. Mer enn 90 prosent av disse er fortsatt under 17 år, men også de representerer en sterk forbindelse mellom befolkningen i Ukraina og Norge.
Til sammen bor det altså 7 550 personer med innvandrerbakgrunn fra Ukraina i Norge. Dette gjør dem til den 35. største gruppen med innvandrerbakgrunn blant landets 222 forskjellige nasjonaliteter.
Innvandring fra Ukraina er av nyere dato. Seks av ti ukrainske innvandrere har bodd i Norge kortere enn 10 år. En tredel av dem har bodd i Norge kortere enn fem år. For alle innvandrere under ett er det om lag en femtedel som har så kort botid.
Mange flyktninger under krigen på Balkan
Allerede i krigens første uke meldes det at mer enn en million har forlatt landet. Nå har de første flyktningene fra Ukraina ankommet Norge. Utlendingsdirektoratet registrerer asylsøkere som kommer til Norge. I den første uka etter Russland invaderte Ukraina har direktoratet registrert 129 asylsøkere med ukrainsk statsborgerskap (udi.no). Norge har nå besluttet at ukrainske borgere som er i landet på tillatelser eller visumfritt besøk som løper ut, kan fortsette å være her inntil videre.
Sist gang det var krig i Europa på 1990-tallet, brakte konflikten på Balkan rundt 12 000 bosniere og 6 000 kosovo-albanere til Norge (UDI, Henriksen, 2007).
En mulig følge av krigen i Ukraina er enda større flyktningstrømmer vestover mot resten av Europa enn på 1990-tallet. Ukraina, har 43,7 millioner innbyggere. Bosnia-Hercegovina hadde 4,4 millioner i 1991, Kosovo (ikke anerkjent av FN) trolig omkring 2 millioner i 1999.
Flest kvinner og mange unge ukrainere
For flyktninger er det ofte ønskelig å søke sammen med landsmenn dit de kommer. Vi skal derfor gi en liten beskrivelse av befolkningen i Norge som har bakgrunn fra Ukraina.
Det er en tydelig overvekt av kvinner blant bosatte innvandrere fra Ukraina, med 69 prosent kvinner og 31 prosent menn. De ukrainske innvandrerne er generelt sett yngre enn gjennomsnittet i Norge, og seks av ti er under 40 år gamle. I befolkningen i alt var fem av ti i tilsvarende alder.
Vi finner flest ukrainerne i aldersgruppene 30-39 år, en tredel av alle ukrainske innvandrere. Til sammenligning var kun 14 prosent i den øvrige befolkningen i denne aldersgruppen. Veldig få ukrainerne i Norge er 60 år eller eldre.
Årlig antall inn- og utvandringer
Innvandringen fra Ukraina har aldri vært stor. Figur 1 viser den årlige innvandringen, utvandringen og nettoinnvandringen av ukrainske statsborgere i perioden 1992 til 2020. Det var en jevn stigning i hele perioden fram til 2011. Deretter var det relativt stabile tall fram til 2019.
Dette året viser den største innvandringen fra Ukraina, fulgt av et klart lavere tall i pandemiåret 2020. Virkningen av krigen vil kunne spores først i tallene for 2022.
Det har hele tiden vært en meget beskjeden utvandring av ukrainske statsborgere. Kun i 2020 er det registrert mer enn 200 utvandringer.
Menn kommer for å jobbe, kvinner gjennom familieinnvandring
Nesten seks av ti ukrainske innvandrere har kommet til Norge av familiegrunner (3 600 personer), mens to av ti er registrert som arbeidsinnvandrere. Resterende 19 prosent innvandret på grunn av utdanning. Det er bare en liten gruppe på rundt 120 personer som er registrert som flyktninger.
Andelen kvinner er særlig høy blant familieinnvandrerne, 81 prosent, eller 2 900 av de 3 600 i absolutte tall. Blant disse kvinnelige familieinnvandrerne er det godt over halvparten som har en referanseperson uten innvandrerbakgrunn. Vi deler ofte familieinnvandrere i to grupper; de som kommer for å gjenforenes med familie og de som kommer for å etablere familie. Seks av ti ukrainske kvinner som fikk opphold på grunnlag av familierelasjoner kom gjennom ekteskapsetablering. Hele åtte av ti blant dem som kom for å etablere familie, giftet seg med en mann uten innvandrerbakgrunn.
Blant mannlige familieinnvandrere kom hele ni av ti gjennom familiegjenforening. Så mange som 40 prosent var under 18 år gamle, mens den tilsvarende andelen blant kvinner var kun 8 prosent.
Rundt 1 300 ukrainske innvandrere er registrert med arbeid som innvandringsgrunn. 65 prosent av disse er menn. Blant ukrainerne som innvandret til Norge på grunn av utdanning er et stort flertall (75 prosent) kvinner.
Innvandrere fra Ukraina i 308 kommuner
Det bor ukrainere i 308 av landets 365 kommuner. Per 1. januar 2022 bodde 16 prosent av alle ukrainske innvandrere i Oslo. I absolutte tall er det snakk om drøyt 1 000 personer. Etter Oslo kommune er det Bergen som hadde flest ukrainere (300), etterfulgt av Trondheim og Stavanger, begge med over 200 innvandrere fra Ukraina.
Sett i forhold til innbyggertall er det likevel utkantkommuner og kommuner nord i Norge som tenderer å ha flest ukrainere. Den kommunen der innvandrere fra Ukraina utgjør størst andel av innbyggerne i kommunen var Leirfjord med 0,8 prosent, etterfulgt av Nesna og Høylandet med henholdsvis 0,6 og 0,5 prosent, alle tre kommuner i Nordland og Trøndelag.
Referanser
- Henriksen, K. (2007). Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge. Rapporter 2007/29.
- UDI (1999). Årsrapport 1999 (udi.no).
