Befolkning

Rapporten gir en deskriptiv analyse av innvandringen til Danmark, Finland, Norge og Sverige og situasjon for innvandrere og etterkommere som er bosatt der. Videre ser den på hvordan innvandrere og etterkommere integreres i samfunnet, med fokus på deres deltakelse i utdanning og arbeidsliv.

Familieinnvandringen til Norge har økt i de siste årene, og er nå større enn rett før pandemien. Av familieinnvandrerne fra land utenfor EU/EFTA-området har det kommet flest fra India, Pakistan og Syria. Relativt få ukrainske familieinnvandrere har ankommet landet de siste to årene.

Denne rapporten tar for seg hovedtrekkene ved familieinnvandringen til Norge i perioden 1990-2022 og er en del av monitoren for familieinnvandring og ekteskapsmønster.

De to siste årene har innvandringen til Norge vært preget av et historisk høyt antall flyktninger på grunn av krigen i Ukraina. I løpet av 2023 ble det bosatt 32 400 ukrainske flyktninger. I 2022 var tilsvarende antall 31 000.

Denne rapporten presenterer resultater fra Statistisk sentralbyrås undersøkelse av befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring, som ble gjennomført i januar-februar 2024.

Med endringen i statsborgerloven fra 2020 som tillater å ha flere statsborgerskap er det en sterk økning i hvor mange som får norsk statsborgerskap. 38 prosent av alle overgangene siden 1977 skjedde i årene mellom 2020 – 2023.

Innvandrere har mindre ulikhet i lønningene enn øvrige lønnsmottakere. De seneste årene har spredningen i lønningene økt blant innvandrere, i likhet med hele arbeidsmarkedet.

Publikasjonen «Innvandrere i Norge 2023» er en samling av artikler som gir en overordnet beskrivelse av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre og deres integrasjon i samfunnet.

Enslige mindreårige flyktninger er personer som kom til Norge da de var under 18 år, uten foreldre eller andre med foreldreansvar, og som har søkt asyl som enslig mindreårig og fått opphold i Norge på dette grunnlaget.

Norge har hatt en betydelig vekst i innvandringen, spesielt etter EU-utvidelsen østover. Innvandrerkvinner utgjør en stadig større andel av befolkningen i Norge. Ved inngangen til 2023 hadde Norge 428 100 innvandrerkvinner, som er 16 prosent av alle bosatte kvinner.

Overgang til norsk statsborgerskap anses ofte som en viktig markør for tilhørighet og integrering i det norske samfunnet. I løpet av perioden vi tar for oss, 1977 til 2021, var det 423 300 slike overganger.

I artikkelserien «Innvandrere i Norge» beskrives innvandrerne og deres norskfødte barn langs en rekke dimensjoner, med vekt på demografi, levekår og integrering. I denne artikkelen sammenlikner vi innvandrerne i Norge og deres norskfødte barn med innvandrere og deres etterkommere ellers i Europa, langs dimensjoner hvor det er mulig å finne noenlunde sammenliknbare data.

Denne rapporten gir en beskrivelse av overføringsflyktninger i Norge med hovedvekt på gruppens demografiske sammensetning, kvalifiseringsløp og arbeidsmarkeds- og inntektsstatus.

Folkeregisteret er datakilden for SSBs migrasjon- og flyttestatistikk. Folkeregisteret inneholder ikke opplysninger om hvorvidt flyttinger går til eller fra asylmottak. Utgangspunktet for arbeidet som her er gjort, er det som finnes av adresseopplysninger rundt asylsøkeres i perioden 2013-2022.

62 prosent av personer med innvandrerbakgrunn eier bolig. Det er nesten 25 prosentpoeng lavere enn i den øvrige befolkningen. Dette tyder på at det er utfordrende for personer med innvandrerbakgrunn å etablere seg som boligeiere, men det er betydelige forskjeller innad i gruppen.

I denne rapporten ser vi på den sosiale mobiliteten blant personer som var i alderen 30 til 40 år i 2019. Fokuset ligger på den såkalte vertikale mobiliteten, det vil si bevegelsen oppover og nedover sosialt

35 700 flyktninger ble bosatt i 2022. Dette er uten sammenligning det høyeste antallet flyktninger som Norge har tatt imot i løpet av et år, og skyldes først og fremst flyktningstrømmen fra Ukraina.

Mange som har fått opphold som enslige mindreårige flyktninger fullfører etterhvert en utdanning og deltar i arbeidsmarkedet. Men andelen med vedvarende lavinntekt er høy selv etter mange års botid som voksne.

Denne rapporten presenterer resultater fra Statistisk sentralbyrås (SSBs) undersøkelse av befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring, som ble gjennomført i januar-februar 2023. Undersøkelsen i dagens form er blitt gjennomført siden 2002.

Dette dokumentasjonsnotatet beskriver gjennomgang og revisjon av SSBs undersøkelse om holdninger til innvandrere og innvandring som ble gjennomført i 2022.

Innvandrere utgjør en stadig større andel av befolkningen i Norge. Innvandringen steg gradvis fram til EU-utvidelsen østover i 2004. I perioden som fulgte, økte innvandringen mye fram mot 2011. Etter dette avtok innvandringen og nådde det laveste nivået under pandemien. Vi må helt tilbake til 2004 for å finne en lavere innvandring enn i 2020. Allerede året etter var innvandringen tilbake til nivået før pandemien. Fullskalainvasjonen i Ukraina bidro til den største flyktningstrømmen i Europa etter andre verdenskrig, og mange ukrainere fikk midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge fra 2022. Antall innvandringer var rekordstort dette året og overgikk tidligere innvandringstopper.

Ingen prognose er eksakt, og derfor er det viktig å kvantifisere prognoseusikkerheten. Det betyr at prognosemakere bør beregne to typer resultater: for det første punktprognoser, som er så nøyaktige som mulig, og for det andre de statistiske fordelingene rundt punktprognosene.

Frem til innføringen av botidskrav i kontantstøtteordningen i juli 2017, har småbarnsforeldre fra land utenfor EU/EØS relativt hyppig brukt denne ytelsesordningen. Vi finner ingen økning i andelen lavinntektshusholdninger blant dem som er berørt av endringen i denne ordningen. Heller ikke nedgangen i fruktbarhet blant innvandrere de siste årene ser ut til å henge sammen med innføringen av botidskravet i kontantstøtteordningen.

Etter en endring i kontantstøtteloven som trådte i kraft 1. juli 2017, ble kontantstøttesatsen økt fra 6 000 kr til 7 500 kroner i måned.

Om lag 3 500 nye overføringsflyktninger ble bosatt i Norge i 2021, og dette er det høyeste antallet i løpet av ett år noensinne. Under halvparten av alle som var bosatt før 2021 er sysselsatt, og nær halvparten av dem har vedvarende lavinntekt.

Familieinnvandringen steg markant i 2021 sammenlignet med året før. Antallet familieinnvandringer steg likevel ikke like mye som andre typer innvandringer. Færre personer kom for å etablere seg med personer i den øvrige befolkningen sammenlignet med før pandemien.

38 600 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i 2021 – 12 600 flere enn i 2020. Innvandringen er nå tilbake på samme nivå som før koronapandemien.

Tre av fire arbeidsinnvandrere fra EØS-området som er bosatt i Norge, er fra et av de nyeste EU-landene i Øst-Europa. Klart størst er andelen fra Polen med mer enn en av to fra de nyeste EU-landene, mens Litauen og Romania følger bak.

Enslige mindreårige flyktninger er personer som kom til Norge da de var under 18 år, uten foreldre eller andre med foreldreansvar, og som har søkt asyl som enslig mindreårig og fått opphold i Norge på dette grunnlaget.

Folketalet auka med 10 300 personar i 1. kvartal, og er no 5 435 500. Fjorårets auke i fruktbarheita kan vere forbi, etter at ho sokk til eit enda lågare nivå enn i åra før 2021.

41 100 personer fikk i fjor innvilget norsk statsborgerskap. Det var det høyeste antallet noensinne. Svensker, eritreere og russere utgjorde de største gruppene blant de som fikk statsborgerskap.

Med endringen i statsborgerskapslov som tillater dobbelt statsborgerskap har hvem som søker norsk statsborgerskap forandret seg. Antallet utenlandske statsborgere i Norge går også ned, for første gang siden 1990-tallet.

Til sammen er det 7 550 personer med innvandrerbakgrunn fra Ukraina i Norge. Dette gjør dem til den 35. største gruppen med innvandrerbakgrunn.

Denne rapporten er i en deskriptiv analyse av innvandringen til Norden og innvandrerne som bor her. Den tar også opp integreringen av innvandrerne, operasjonalisert ved deres deltaking i utdanning og arbeid i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige.

Folketalet var 5 425 270 ved inngangen til 2022. For første gong sidan 2014 var det fleire fødde enn året før. Talet på innvandringar var tilbake på nivået frå før pandemien.

Familieinnvandring har vært den viktigste innvandringsgrunnen for ikke-nordiske statsborgere siden 1990. Familieinnvandring følger i stor grad annen innvandring og må ses i sammenheng med innvandringen generelt til Norge. I de siste årene har familieinnvandringen til Norge gått ned, som blant annet skyldes at det har kommet færre flyktninger til landet. Særlig var nedgangen stor i 2020. Dette var først og fremst et resultat av reiserestriksjoner i forbindelse med koronapandemien.

Eldre innvandrere er i denne rapporten definert som personer i alderen 60 år eller eldre, født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Holdninger til innvandrere og innvandring har de siste årene gått i retning av å bli stadig mer positive, og resultatene av årets undersøkelse viser at denne trenden fortsetter.

Overføringsflyktninger er personer som har flyktet fra sitt hjemland og som har blitt overført til et tredje land.

Befolkninga auka med nesten 3 400 personar i 2. kvartal. Det var nok til at vi passerte 5,4 millionar innbyggjarar. Samstundes var det fleire fødte enn i same kvartal året før.

Personer med flyktningbakgrunn flytter i mindre grad enn tidligere fra der de blir bosatt og til andre steder av landet. De som blir bosatt i Oslo, er mest bofaste, mens det er større fraflytting fra de nordligste fylkene.

24 400 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i 2020 - 14 000 færre enn året før. Vi må helt tilbake til 2005 for å finne et lavere antall førstegangsinnvandrere. Nedgangen må i hovedsak tilskrives restriksjoner på grunn av koronapandemien.

Det ble innvilget 19 700 norske statsborgerskap i løpet av 2020. Dette var en økning på 49 prosent fra 2019, som sannsynligvis henger sammen med at det 1. januar 2020 ble allment tillatt å ha flere statsborgerskap ved siden av det norske.

Ved utgangen av mars var folketalet i Noreg på 5 398 804 personar. Fleire fødslar, lågare dødelegheit og framleis låg innvandring prega utviklinga. Samstundes flyttar rekordmange ut av Oslo.

Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker begrepene innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Resten er gruppert under den øvrige befolkningen. I denne artikkelen får du en oversikt over hvem som defineres under de ulike gruppene.