Før 2020 måtte en løse seg fra sitt tidligere statsborgerskap for å oppfylle kravet for å søke norsk statsborgerskap. Opphevelsen av prinsippet om ett statsborgerskap har vært en betydningsfull lovendring for antallet overganger. En mer detaljert gjennomgang av endringer i statsborgerloven kan leses i kapittel 2 i Arnesen og Molstad (2024). Vi skal i denne artikkelen se på virkningene av denne lovendringen som trådte i kraft 1. januar 2020. Siden lovendringen trådte i kraft har det vært rekordmange overganger de siste årene. I 2020 fikk rundt 20 000 norsk statsborgerskap, mens i 2021, 2022 og 2023 steg antallet til om lag 40 000 for hvert av årene. Siden 1977 har det totalt vært 500 000 overganger til norsk statsborgerskap. Sammensetningen av personer som nå får tildelt norsk statsborgerskap har forandret seg, og er annerledes sammenlignet med dem som måtte løse seg fra sitt tidligere statsborgerskap før lovendringen i 2020. Det er flere med europeiske statsborgerskap som nå blir norske statsborgere enn før.
Flere lovendringer påvirker antall overganger
Det har vært flere lovendringer i statsborgerloven de siste årene. Fra 2017 har det vært et krav om å bestå en prøve i norsk muntlig som skal være bestått på nivå A2 eller høyere. Fra 1. januar 2022 må prøven være bestått på nivå B1, som er ett nivå høyere enn før (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2022). Kravet for oppholdstid har økt fra 7 av de siste 10 årene til 8 av de siste 11 årene (Prop. 130 L (2020–2021)). Søkere som har tilstrekkelig inntekt, minst 3 ganger grunnbeløpet i folketrygden, kan søke etter 6 års opphold (UDI, 2021).
Saksbehandlingsgebyret har også økt, og er siden 2022 på 6 500 kr for de som søker norsk statsborgerskap. Det ble i 2021 også innført et gebyr for nordiske borgere som får norsk statsborgerskap gjennom melding, dette er på 2 700 kr.
Figur 1 viser antall overganger siden 1977. Det har vært en jevn økning gjennom perioden, og frem til 2017, da økningen blir spesielt stor. Denne økningen i 2017 er godt beskrevet i rapporten «Fra utenlandsk til norsk statsborgerskap» (Vassenden, 2020, s. 105), hvor det er sannsynlig at mange søkte før 2017 fordi det ble kjent at språkkrav skulle innføres. Nedgangen etter 2017 kan trolig forklares med at det i 2018 ble kjent at prinsippet om ett statsborgerskap skulle oppheves – slik at de som ventet til etter 2020 ville beholde det opprinnelige statsborgerskapet sitt i tillegg til det norske. Dermed ventet nok flere med å søke til etter 2020.
Innvandrere med flest overganger
Innvandrere er den gruppen med klart flest overganger til norsk statsborgerskap, og antallet har økt jevnt siden 1990-tallet i takt med innvandring til Norge generelt. Som vist i Figur 2 har innvandrere hele veien hatt en større andel overganger enn de andre befolkningsgruppene. Innvandrere utgjør 77 prosent av alle overgangene og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 15 prosent. Andre grupper innenfor det vi ofte omtaler som øvrig befolkning sto for en mindre andel av overgangene. 3 prosent av overgangene involverte norskfødte med en utenlandsfødt forelder, mens henholdsvis 3, 2 og 1 prosent involverte en utenlandsfødt med to norskfødte foreldre, en utenlandsfødt med en norskfødt forelder eller en person født i Norge med to norskfødte foreldre. De utenlandsfødte med to norskfødte foreldre er primært utenlandsadopterte. Nettopp fordi innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør en så stor andel av overgangene (92 prosent), er det disse vi velger å fokusere videre på i artikkelen.
Siden 1994 har andelen som har fått norsk statsborgerskap vært 70 prosent innvandrere og siden 2007 har andelen steget og holdt seg på rundt 80 prosent. I antall har det vært om lag 10 000 overganger i året siden 2005, utenom i 2017 da det var 18 000 overganger. Etter opphevelsen av prinsippet om ett statsborgerskap fikk 16 000 innvandrere norsk statsborgerskap i 2020, mens det doblet seg til 34 000 i 2021, 32 000 i 2022 og 30 000 i 2023. Mellom 2020 og 2023 er det flest innvandrere fra Syria, Eritrea, Sverige, Polen og Russland som har fått norsk statsborgerskap.
Antall overganger for norskfødte med innvandrerforeldre har holdt seg ganske jevnt gjennom perioden vi ser på, mellom ca. 1 000 – 2 500 overganger fra 1990-tallet og frem til 2019. Fra 2020 øker antall overganger, fra 3 000 i 2020, til 5 400 i 2021, og rundt 6 500 for årene 2022 og 2023. Dette tilsvarer det økende antallet overganger for innvandrere, og prosentvis ligger norskfødte med innvandrerforeldre på rundt 15 - 20 prosent av alle overgangene. Det som kjennetegner norskfødte med innvandrerforeldre som får norsk statsborgerskap er den unge alderen. 80 prosent er 10 år og yngre, og 95 prosent er 18 år og yngre. For årene 2020 – 2023 er det flest overganger for de som hadde statsborgerskap fra Eritrea, Syria, Polen, Somalia, Sverige og Russland. For norskfødte med innvandrerforeldre henger trolig overgangen til norsk statsborgerskap sammen med foreldrenes overgang. Barn under 18 år får automatisk norsk statsborgerskap som biperson hvis en av foreldrene får norsk statsborgerskap.
Figur 3 viser antall overganger fra de 15 største gruppene av tidligere statsborgerskap fordelt på innvandringskategori de siste 47 årene. Totalt utgjør disse 15 gruppene om lag 292 000 overganger, dette utgjør nesten 60 prosent av alle overgangene. Det fremgår tydelig av Figur 3 at somaliere er den største gruppen som har fått overgang til norsk statsborgerskap og utgjør i overkant av 36 000 personer. Deretter følger Irak, Pakistan, og Eritrea med om lag 25 000 overganger. Dette er også de landene med størst andel overganger blant norskfødte med innvandrerforeldre. For norskfødte med innvandrerforeldre er det flest som hadde statsborgerskap fra Afrika og Asia med Tyrkia. Størsteparten av de som har hatt en overgang til norsk statsborgerskap har totalt sett vært land utenfor EU/EFTA-området, med unntak av Sverige og Polen. Sverige skiller seg ut, da de har en ganske stor andel (3 500 personer) som er norskfødte med én utenlandskfødt forelder.
Flest overganger fra Asia
Det tallene viser, som også har vært forventet, er at flere har søkt norsk statsborgerskap, da det fra 2020 ikke lenger er et krav å måtte løse seg fra sitt tidligere statsborgerskap. Det er også en endring i hvem som søker om overgang til norsk statsborgerskap etter at det ble lov å ha flere statsborgerskap. Fra Levekårsundersøkelsen for innvandrere 2016 (Vrålstad & Wiggen, 2017) var statsborgerskap et av temaene som det ble stilt spørsmål om. For de respondentene som svarte at de ikke ønsket å søke om norsk statsborgerskap, svarte 55 prosent «Ja» på spørsmålet om man vil søke norsk statsborgerskap dersom man er sikker på å beholde sitt opprinnelige. Det er noe vi ser på hvem som nå søker, det er flere fra EU/EFTA-området, som er eldre og har bodd lengre enn kravet til opphold krever. Det er likevel uklart om dette kommer av en opphenting fra den tida da de ikke kunne få norsk statsborgerskap uten å miste sitt utenlandske, eller om nivået har blitt varig endret.
Fra Figur 4 kan vi se at det har vært en økning i antall overganger til norsk statsborgerskap fra nesten alle verdensregioner. I Asia er det spesielt mange overganger for syrere i 2023 (Molstad, 2024). Også de som er fra Europa utenom EU/EFTA/Storbritannia og nye EU-land etter 2004 har hatt en stor økning i antall overganger fra 2020. Her er det de med tidligere statsborgerskap fra Polen som bidrar til økningen. Fra om lag et par hundre overganger i året, til rundt 3 500 i 2022 og 2023. Fra Norden har det vært veldig få overganger i perioden fra 1977. Fra og med 2020 har antall overganger kommet på et høyere nivå, og særlig blant svenskene. Blant de afrikanske statsborgerskapene er det Eritrea og Somalia det er flest overganger.
Nye trender etter ny lov – flere fra EU/EFTA-området får norsk statsborgerskap
Som nevnt innledningsvis var en økning i søknader og overganger til norsk statsborgerskap ventet etter endringene i statsborgerskapsloven i 2020. Det ble da lov med flere enn ett statsborgerskap, samtidig som kravene til søknad om ervervelse ble skjerpet. Når kravene rundt språknivå, botid og gebyrsatser alle ble strengere i 2020, kunne en også forventet en nedgang i overganger. For å se nærmere på endringene i hvem som etter lovendringen i 2020 i større grad søker og får norsk statsborgerskap fokuseres det her på to tidsperioder. Den første perioden er fra 2013-2016, som vil reflektere overganger til norsk statsborgerskap før lovendringene fant sted. Valget for å bruke disse årene, er som nevnt at det var mange overganger i 2017 og relativt færre i 2018, slik at disse årene avviker fra «normen» i antall overganger i tidsperioden av interesse. Den andre tidsperioden fra 2020-2023 viser overganger etter at det ble lov å ha flere enn ett statsborgerskap.
Det fremgår tydelig av både Figur 5 og 6 at det er forholdsvis tydelige forskjeller mellom de to nevnte tidsperiodene i antall overganger. For den første, i Figur 5 for årene 2013 – 2016, var det høyeste antallet overganger fra eritreere i 2016, med omtrent 2 000 overganger. For den andre perioden mellom 2020 – 2023, illustrert i Figur 6, fremgår det at seks av de tidligere statsborgerskapene, (henholdsvis Syria, Eritrea, Sverige, Polen, Somalia og Russland) har over 2 000 overganger, mens resten er litt under.
Vi ser også er at det er flere EU/EFTA-land i perioden mellom 2020-2023 enn det var i 2013-2016. Mellom 2013 og 2016 var det kun Russland og Sverige av europeiske land i de 11 største gruppene som fikk norsk statsborgerskap. Derimot var fem av de elleve største gruppene i perioden 2020 – 2023 europeiske: Sverige, Polen, Russland, Danmark og Storbritannia. Sverige som var på 11. plass over største grupper med overgang til norsk statsborgerskap mellom 2013-2016, ligger nå som den 3. største gruppen i perioden 2020-2023. Syrere skiller seg klart ut med flest overganger i 2023. Noe som reflekterer at de nå har hatt lang nok botid for å oppfylle kravet for norsk statsborgerskap (Molstad, 2024).
Litt flere kvinner får norsk statsborgerskap
Kjønnsfordelingen er tilnærmet halvparten, med 48 prosent menn og 52 prosent kvinner. Den er relativt lik også etter 2020. Totalt har 242 000 menn og 259 000 kvinner hatt en overgang til norsk statsborgerskap. Når vi ser nærmere på kjønnsfordelingen fra 1977 og til 2023 er det en klar variasjon avhengig av tidligere statsborgerskap for innvandrere. Det har blitt innvilget norsk statsborgerskap til en større overvekt av innvandrerkvinner fra land som Thailand, Filipinene, Russland og Polen. Blant dem med tidligere statsborgerskap fra Thailand, er kvinneandelen hele 84 prosent. For kvinnelige filippinere, russere og polakker er andelen på henholdsvis 79, 70 og 63 prosent. For innvandrermenn, er det en større andel fra Syria, Afghanistan, Eritrea og Irak, henholdsvis 63, 60, 57 og 55 prosent. Det er verdt å merke seg at tidligere statsborgerskap og kjønn kan knyttes til innvandringsgrunn som nevnes senere, der land med høy kvinneandel kan knyttes til familieetableringer, mens de mer mannsdominerte landene er typiske land det kommer flyktninger fra.
Høyest alder blant svenske innvandrere
Figur 8 viser medianalder for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, fordelt etter deres tidligere statsborgerskap, som har fått norsk statsborgerskap i perioden 1977 – 2023. I figuren ser vi de 15 største gruppene av tidligere statsborgerskap gjennom hele perioden, og vi kan se at medianalderen varierer noe. Norskfødte med innvandrerforeldre er barn av innvandrere, og en ung gruppe, og vil følgelig ha en lavere medianalder. En ser likevel at medianalderen er høyest blant norskfødte med innvandrerforeldre blant de med bakgrunn fra europeiske land som Sverige og Polen, og land som Pakistan og Tyrkia der foreldrene har lengre botid. Medianalderen for innvandrere som ikke er født i Norge er også klart høyest blant svensker med medianalder på 43 år.
Høyest alder blant briter mellom 2020 – 2023
Hvis en skifter fokus til medianalder etter åpning for dobbelt statsborgerskap i 2020 ser en tydelig at medianalderen øker noe blant både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Dette kan tyde på at de som fikk statsborgerskap etter opphevelsen av prinsippet av ett statsborgerskap i 2020 har bodd lengre i Norge. Dette har også sammenheng med botid, der landene med høyere medianalder sammenfaller med lengre botid, som vi skal se på i neste avsnitt.
Flere har lengre botid
Lenge har botidskravet for å søke norsk statsborgerskap vært på 7 år. Botid er hvor lenge personen har bodd i Norge før en fikk norsk statsborgerskap. Fra og med 2022 er det 8 års botid som er kravet for å søke norsk statsborgerskap. Unntaket er hvis man har tilstrekkelig inntekt, da kan man søke etter 6 år. Botid kan indikere hvor interessert en person er i å få norsk statsborgerskap, eller eventuelt en indikasjon på hvordan regelverket spiller inn. Generelt kan en si at botid trolig kan reflektere motivasjon for norsk statsborgerskap, da det er naturlig å tenke å anta en forskjell i grad av motivasjon for dem som bruker 7 år og på dem som bruker mer enn 20 år før de søker norsk statsborgerskap. Det er også flere grupper som har kortere krav til oppholdstid, som gifte og samboere, barn som har en norsk forelder, barn under 18 år, statsløse, nordiske statsborgere og tidligere norske statsborgere. Her varierer oppholdstiden i statsborgerloven mellom 2 til 7 år. Gruppene vi ser har kortest botid er statsborgere fra typiske flyktning-land, mens de med europeisk statsborgerskap bruker lengst tid.
Figur 10 viser 50. persentil som medianbotiden, og 75, 90 og 95 persentil. Omtrent halvparten av overgangene av syriske statsborgere har vært bosatt i Norge i 7 år før de fikk innvilget norsk statsborgerskap. Dette gjelder også for halvparten fra Eritrea og Somalia. Disse tre landene utgjør også flere individer totalt enn hos opprinnelseslandene med lengst botid nevnt tidligere.
De fire opprinnelseslandene der de innvilgede har hatt lengst botid er alle europeiske eller nordiske land. Det er verdt å merke seg at personer fra opprinnelseslandene som har vært bosatt i Norge lengst uten å få statsborgerskap, er fra vesteuropeiske land eller fra land som Pakistan og Chile som var typiske opprinnelsesland for innvandrere som begynte å komme på slutten av 1970-tallet. Dette illustrerer at svært mange har bodd i Norge lenge før de har søkt norsk statsborgerskap, og da særlig de med opprinnelsesland i geografisk nærhet til Norge. Median botid for de fire landende der de innvilgede hadde lengst botid er er alle på mer enn 10 år.
Britene har lengst botid for overganger i 2020 - 2023
Ser vi videre på noen av de tidligere statsborgerskapene med flest overganger mellom 2020 – 2023, finner vi store forskjeller på hvor lenge en har bodd i Norge før man har fått norsk statsborgerskap. Britiske statsborgere har lengst botid (figur 11.). Av de som har fått norsk statsborgerskap i 2020 og senere, har halvparten bodd her i 27 år før de hadde en overgang. For at 95 prosent av de som har hatt en overgang i samme periode, så har de bodd i Norge i 52 år før overgangen skjer. Amerikanere, dansker og svensker følger den samme trenden med lang botid. Retter vi blikket mot andre siden av skalaen, har vi land med kortere botid. For syrere er medianbotiden 7 år, og 8 år for 95 prosent av alle som har hatt en overgang. For statsløse er det egne krav om botid, nemlig 3 år. Medianbotiden for statsløse er 4 år mellom 2020 og 2023.
Flere arbeidsinnvandrere får norsk statsborgerskap etter 2020
Til nå har vi tatt for oss bakgrunnskjennetegn som innvandringskategori, tidligere statsborgerskap, kjønn, alder og botid. Figur 12 viser en tidslinje over overganger til norsk statsborgerskap basert på innvandringsgrunn. Som vi kan se på figuren, er det stor variasjon i antall overganger over tid. Personer som har kommet på grunn av flukt, etablering av familie eller gjenforening med familie er typiske innvandringsgrunner hvor man antar at oppholdet vil være langvarig, og derfor en større interesse i å få norsk statsborgerskap. Gjennom hele perioden fra 1990 – er det nettopp disse tre innvandringsgrunnene som har flest overganger, med flukt som den største gruppen.
Av de som har fått norsk statsborgerskap i tidsperioden vi ser på, er det totalt sett en relativt lav andel som har kommet på grunn av arbeid. De typiske arbeidsinnvandrer-landene, som for eksempel Polen, befinner seg innenfor EU/EFTA-området. De har dermed allerede har rett til å bo og arbeide i Norge, og har derfor ikke har like store insentiver for å søke norsk statsborgerskap. Fra 2020 til 2021 er det en forholdsvis sterk økning i antallet arbeidsinnvandrere som får norsk statsborgerskap, fra 1 300 til 4 000 overganger. Neste figur viser innvandringsgrunnen til de største gruppene med tidligere statsborgerskap som fikk tildelt norsk statsborgerskap mellom 2020 og 2023. Her kan vi se at polakker, serbere, indere, rumenere og briter bidrar til en høy andel overganger blant arbeidsinnvandrere. Dette er også grupper med tidligere statsborgerskap som har en lengre botid enn det som er kravet for å få norsk statsborgerskap.
Referanser
Arbeids- og inkluderingsdepartementet. (2022). Ikrafttredelse av endringer i statsborgerskriften – endringer i språkkravet (A-3/2022) [Rundskriv]. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ikrafttredelse-av-endringer-i-statsborgerskriften-endringer-i-sprakkravet/id2925998/
Arnesen, R. & Molstad, C. S. (2024). Overgang til norsk statsborgerskap 1977-2021 (2024/3). https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/overgang-til-norsk-statsborgerskap-1977-2021/_/attachment/inline/1130ffc0-5e70-429e-a07e-e450e5af695e:c18c1a4aba6726f6279d7922e4c001bbfe712bc3/RAPP2024-03.pdf
Molstad, C. S. (2024, 02.05.2024). Mange syrere fikk norsk statsborgerskap. SSB. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/overgang-til-norsk-statsborgerskap/artikler/mange-syrere-fikk-norsk-statsborgerskap
Prop. 130 L (2020–2021). Endringer i statsborgerloven og integreringsloven (endring i kravene til oppholdstid mv.). Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-130-l-20202021/id2841194/?ch=1
UDI. (2021, 31.08.2023). Tilstrekkelig inntekt for kortere oppholdstid ved søknader om statsborgerskap. UDI. Hentet 09.05. fra https://udi.no/viktige-meldinger/Tilstrekkelig-inntekt-for-kortere-oppholdstid-statsborgerskap/
Vassenden, K. (2020). Fra utenlandsk til norsk statsborgerskap gjennom mer enn førti år. Med forløpsdata og-analyse (2020/31). https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/430310?_ts=17444c85dc0
Vrålstad, S. & Wiggen, K. S. (2017). Levekår blant innvandrere i Norge 2016 (2017/13). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/309211
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
