Personer som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre, med fire utenlandsfødte besteforeldre, og som er bosatt i Norge ifølge Folkeregisteret. har lavere gjennomsnittslønn enn øvrige bosatte Omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Lønnstakere omfatter jobber (arbeidsforhold) av typen ordinære og maritime samt jobber (arbeidsforhold) som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorarog Utenlandske pendlere, også kalt ikke-bosatte lønnstakere, korttidsinnvandrere eller lønnstakere på korttidsopphold, omfatter personer som ikke er registrert som bosatt i Folkeregisteret, men jobber i Norge. (heretter kalt øvrige lønnstakere o.l.). I 4. kvartal 2023 hadde innvandrere omkring 13 prosent lavere gjennomsnittlig Heltidsekvivalent er en omregning av deltidsansattes lønn til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten som omregningsfaktor og gjør det mulig å sammenligne månedslønnen til deltids- og heltidsansatte Månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønnen i den årlige lønnsstatistikken. Innvandrere hadde samtidig lavere ulikhet i lønningene enn øvrige lønnstakere.
– Innvandrere har samlet sett litt lavere ulikhet i lønningene enn andre lønnstakere. Blant innvandrere øker ulikheten med lønnsnivået, og i de høyest lønnede innvandrergruppene er det større spredning i lønningene enn det totale arbeidsmarkedet, sier spesialrådgiver Knut Håkon Grini
Gjennomsnittslønnen beskriver det samlede lønnsnivået, men sier lite om hvordan lønnen er fordelt blant innvandrere og andre lønnstakere. Det skal vi se nærmere på i denne artikkelen som tar utgangspunkt i at lønnsulikheten har økt i Norge utover på 2000-tallet.
Innvandrere er definert som personer som er født i utlandet av utenlandsfødte foreldre, med fire utenlandsfødte besteforeldre, og som er bosatt i Norge ifølge Folkeregisteret. Gruppen lønnstakere eksklusive innvandrere består av øvrige bosatte og utenlandske pendlere. Sistnevnte omfatter personer som jobber i Norge, men som ikke er registrert som bosatt i Folkeregisteret. Opplysninger om innvandringsgrunn for 2023 blir tilgjengelig senere i 2024. I artikkelen benyttes opplysninger om innvandringsgrunn for 2022. Artikkelen bygger på data fra SSB sin årlige lønnsstatistikk som omfatter alle jobber med utbetalt lønn i november. Statistikken omfatter både hel- og deltidsstillinger, samt hoved- og biarbeidsforhold. Samme lønnstaker kan dermed ha flere jobber i lønnsstatistikken. Statistikken omfatter ikke selvstendig næringsdrivende. Artikkelen dekker jobbene i lønnsstatistikken besatt lønnstakere som er 20 år eller eldre. Lærlingejobber er også holdt utenfor. Lønnsbegrepet i statistikken omfatter kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for avtalt arbeidstid. Det omfatter ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser og lignende. Alle lønnsbegrepene er før skatt, altså bruttolønn. Lønnsbegrepet i artikkelen er samlet månedslønn, som består av avtalt lønn, bonus og uregelmessige tillegg. Avtalt lønn måles på tellingstidspunktet. Bonus og uregelmessige tillegg er et gjennomsnitt per måned av samlet utbetaling i perioden januar til november. Lønnsstatistikken og artikkelen viser heltidsekvivalent lønn. Det vil si at lønnen for deltidsjobber omregnes til hva den tilsvarer i full stilling slik at lønnsnivået er sammenlignbart mellom jobber med forskjellig arbeidstid.
Lønnsfordelingene til de to gruppene har lignende form, men innvandrere har mindre spredning i månedslønnen. De er i større grad samlet på et lavere lønnsnivå og smalere intervall av månedslønn. Innvandrere har derfor en høyere topp i lønnsfordelingen.
Blant innvandrere og øvrige lønnstakere er det få Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb med månedslønn i full stilling under 30 000 kr i 4. kvartal 2023. Både hos innvandrere og øvrige lønnstakere har flertallet en månedslønn mellom 30 000 kr og 60 000 kr. Den vanligste månedslønnen for innvandrerne er omkring 40 000 kr. Nesten 9 prosent av dem tjener mellom 38 000 kr og 40 000 kr i en heltidsstilling.
Den vanligste lønnen for lønnstakere utenom innvandrere er rundt 50 000 kr, men tettheten her er lavere enn vi ser for de mest vanlige lønnsnivåene hos innvandrere
Lønnstakere utenom innvandrere, er i større grad spredt utover høyere lønnsnivåer. Litt mindre enn 33 prosent i denne gruppen har en månedslønn over 60 000 kr. Blant innvandrere er det rundt 19 prosent med slik lønn.
Minst forskjeller blant dem med lavest lønn
Fordelingen av lønn kan også vises med en desilfordeling. Den finner vi ved å sortere alle jobber fra lavest til høyest lønn. Deretter deles jobbene inn i ti grupper med lik mengde samlet arbeidstid (månedsverk). De ti prosentene med lavest lønn kalles 1. desil. De neste ti prosentene utgjør 2. desil osv.
Lønnen til den siste jobben i hvert desil kalles grenseverdien mellom desilene. Grenseverdiene gjenspeiler fordelingene vist i figuren ovenfor. Grenseverdien mellom 1. og 2. desil viser at den nederste tidelen blant innvandrere tjente 34 240 kr eller mindre. Den nedre tidelen blant lønnstakere utenom innvandrere tjente opp til 38 120 kr.
Blant innvandrere er det mindre forskjell mellom de aller lavest lønnede og de på midten av fordelingen. Grenseverdien i 5. desil er det samme som medianlønnen. Den viser at halvparten av innvandrerne tjener inntil 44 950 kr i måneden.
Dermed ligger midtpunktet i fordelingen rundt de mest vanlige lønnsnivåene, og i overkant av 31 prosent høyere enn grenseverdien for den nedre tidelen. Blant øvrige lønnstakere er denne avstanden større med over 38 prosent.
Forskjellene mellom gruppene er derfor mindre blant de lavest lønnede jobbene enn i midten av fordelingen. Grenseverdien som skiller 1. og 2. desil er rundt 10 prosent lavere blant innvandrere enn hos øvrige lønnstakere. Medianlønnen er nesten 15 prosent lavere hos innvandrere.
I øvre del av fordelingen er spredningen i lønningene mer sammenlignbare. Det er omtrent samme prosentvise forskjell mellom grenseverdiene i øvre del som på midten av fordelingen.
Helt i toppen av fordelingen er forskjellen noe mindre mellom de to gruppene. Blant tidelen med høyest lønn tjener fortsatt innvandrere en del mindre. Den øvre tidelen blant innvandrere tjener 73 490 kr eller mer. Det er i underkant av 14 prosent mindre enn hos lønnstakerne utenom innvandrere (85 410 kr)
Lavere ulikhet blant innvandrere
Det er flere måter å måle ulikhet på. I denne artikkelen har vi brukt følgende mål på ulikhet.
- Gini-koeffisient
- Forholdet mellom grenseverdien for første og niende desil (P90/P10)
- Forholdet mellom gjennomsnittslønn for første og tiende desil (S10/S1)
- Andelen av samlet lønn i første og tiende desil
Alle målene antyder at lønningene er noe jevnere fordelt blant innvandrere. Måltallene som ser på endene i fordelingen, er nokså like for de to gruppene. Det henger sammen med at innvandrere har lavere lønnsnivå enn øvrige lønnstakere både i toppen og bunnen av fordelingene. Forholdet mellom de høyeste og laveste lønningene er derfor nokså likt.
| Alle jobber | 20 år eller eldre, og utenom lærlinger | |||
|---|---|---|---|---|
| Innvandrere | Lønnstakere utenom innvandrere | Innvandrere | Lønnstakere utenom innvandrere | |
| Gini-koeffisient | 0,1944 | 0,2082 | 0,1912 | 0,1995 |
| P90/P10 | 2,2 | 2,3 | 2,1 | 2,2 |
| S10/S1 | 3,4 | 3,8 | 3,2 | 3,5 |
| Andel av månedslønn 1. desil | 5,9 | 5,2 | 6,1 | 5,7 |
| Andel av månedslønn 10. desil | 19,7 | 19,9 | 19,6 | 19,7 |
I artikkelen holdes lærlinger og lønnstakere under 20 år utenfor for å gjøre innvandrere og øvrige lønnstakere mer sammenlignbare. Det kommer av at lærlinger og unge utgjør en større andel blant lønnstakere utenom innvandrere (PDF) Lærlinger og unge befinner seg vanligvis i bunnen av lønnsfordelingen. Lønnen for lærlinger er i de fleste tilfeller veldig lav, sammenlignet med en normal jobb. Lønnen er også ofte beskjeden hos andre unge lønnstakere i starten av yrkeskarrieren, eller med arbeid på siden av utdanningsaktiviteter. Ulikheten øker i begge gruppene dersom vi inkluderer unge og lærlinger, men effekten er klart større i gruppen uten innvandrere (se tabell 1).
Innvandrere har noe lavere Gini-koeffisient, som også antyder at lønnen er jevnere fordelt. Gini-koeffisienten tar hensyn til hele fordelingen og avstanden mellom alle lønningene. Det er flere sider ved fordelingene som bidrar til at det er relativt liten forskjell mellom Gini-koeffisientene.
At innvandrere er mer samlet rundt midtpunktet i fordelingen bidrar isolert sett til lavere Gini-koeffisient. Samtidig er midtpunktet lavere hos innvandrere, og det er større avstand herfra og opp til de aller høyeste lønningene. Det bidrar til å trekke opp Gini-koeffisienten for innvandrere.
Flere innvandrere har lavere lønnede yrker
Formen på lønnsfordelingene påvirkes av hvilke jobber og Opplysninger om yrke baserer seg på Standard for yrkesklassifisering (STYRK08) som er mest vanlige i gruppene. Lønnsfordelingen for innvandrere påvirkes av at mange har yrker der lønnsnivået er lavere enn for arbeidsmarkedet samlet sett. Lønnstakere utenom innvandrere har i større grad yrker med høyere lønninger.
Vi samler yrkesgrupper etter nivået på gjennomsnittslønnen for å forenkle sammenligningen:
- Yrker med høyere lønnsnivå: Ledere, akademiske yrker, høyskole- og militære yrker
- Yrker med middels lønnsnivå: Kontoryrker, håndverkere, prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv.
- Yrker med lavere lønnsnivå: Salgs- og serviceyrker, bønder, fiskere mv., renholdere, hjelpearbeidere mv.
Lønnsnivået varierer innenfor de tre gruppene, og i alle finner vi undergrupper som plasserer seg forskjellige steder i fordelingen. Lønnsnivået varierer mest innad i gruppen med høyest gjennomsnittslønn. Her finner vi store grupper slik som grunnskolelærere og sykepleiere.
Innvandrere står oftere i de lavere lønnede yrkene. De har i overkant av 34 prosent i yrkene med lav lønn. Blant øvrige lønnstakere er det bare litt mer enn 18 prosent med slike jobber.
Det bidrar til at sammensetningen av yrker er mest lik i bunnen og toppen av fordelingene. På midten av fordelingene er det mer ulik sammensetning av yrker hos innvandrere og øvrige lønnstakere:
- Nederst i fordelingen (desil 1-2) er det klart flest i yrker med lavere lønnsnivå i begge gruppene
- Mot midten av fordelingen (desil 3-5) er det fortsatt mest vanlig med lavere lønnede yrker blant innvandrere. For øvrige lønnstakere er det flest med høyere lønnede yrker.
- I toppen av fordelingen (desil 9-10) står de høyrere lønnede yrkene for omkring 9 av 10 jobber i begge gruppene
Sammensetningen av yrker gjør at fasongen på lønnsfordelingene er mest lik i endene slik det er vist i figur 1. På midten øker forskjellen fordi innvandrerne i større grad har samme yrker som lenger ned i fordelingen.
Det fører også til at innvandrere samler seg på et smalere lønnsintervall. Lønnstakere utenom innvandrere får derimot et høyere og mer spredt lønnsnivå som er typisk for de høytlønnede yrkene.
Få fra Afrika i toppen av lønnsfordelingen
Lønnsnivået varierer en del mellom grupper av innvandrere. Vi finner som forventet at grupper med lav gjennomsnittslønn har en høyere andel nederst i fordelingen, mens de med høyere lønnsnivå befinner seg i øvre del.
Innvandrere med landbakgrunn fra Afrika og Asia har lav gjennomsnittslønn, og en høyere andel i de nederste desilene. Omkring en av fire jobber i hver av gruppene tilhører de 20 prosent lavest lønnede jobbene for innvandrere samlet sett (desil 1-2).
I andre enden har innvandrere fra Norden og landene i EU/EFTA fram til 2004 nesten 4 av 10 jobber i de to øverste desilene. I disse landgruppene er det altså ganske mange som bidrar til at gjennomsnittslønnen blir høyere enn for andre innvandrergrupper.
Det er samme mønster når innvandrere fordeles etter innvandringsgrunn. Gjennomsnittslønnen er lav for flyktninger og deres familietilknyttede, og de har høy andel i de to nederste desilene. Omkring 25 prosent befinner seg nederst i fordelingen, mens det kun er litt mer enn ti prosent som tilhører de to øverste desilene.
Arbeidsinnvandrere fordeler seg ganske likt som flykninger omkring midten av fordelingen (desil 3-8), men har en noe høyere andel i toppen (desil 9-10). Arbeidsinnvandrere i desil 9-10 har i tillegg en del høyere gjennomsnittslønn enn de andre gruppene i toppen av fordelingen. Det bidrar ytterligere til å forsterke lønnsforskjellen til f.eks. flyktninger.
Ulikheten stiger med lønnsnivået
Ulikheten i lønningene varierer merkbart mellom innvandrere med forskjellig landbakgrunn. Ulikheten stiger i takt med lønnsnivået, og er størst i landgrupper der vi blant annet finner flere arbeidsinnvandrere med spisskompetanse. Mange av dem jobber i høyt lønnede bransjer, slik som IKT og teknisk tjenesteyting.
Innvandrere fra EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden, samt Nord-Amerika og Oseania har størst spredning i lønningene når vi bruker de samme måltallene som tidligere. Disse gruppene har også høyest gjennomsnittslønn. I motsatt ende har innvandrere fra nye EU-land etter 2004 og Afrika mest jevn fordeling av lønnsmassen.
| Gini-koeffisient | P90/P10 | S10/S1 | Andel av månedslønn 1. desil | Andel av månedslønn 10. desil | |
|---|---|---|---|---|---|
| Norden utenom Norge | 0,2113 | 2,4 | 3,7 | 5,6 | 20,3 |
| EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden | 0,2346 | 2,6 | 4,1 | 5,3 | 21,5 |
| Nye EU-land etter 2004 | 0,1400 | 1,7 | 2,4 | 6,9 | 16,8 |
| Europa utenom EU/EFTA/Storbritannia | 0,1816 | 2,1 | 3,1 | 6,1 | 18,6 |
| Nord Amerika og Oseania | 0,2317 | 2,6 | 4,2 | 5,1 | 21,2 |
| Asia | 0,1861 | 2,2 | 3,1 | 6,1 | 18,9 |
| Afrika | 0,1523 | 1,9 | 2,6 | 6,6 | 17,1 |
| Latin-Amerika og Karibia | 0,2049 | 2,3 | 3,4 | 5,9 | 20,0 |
Det er blant annet større forskjeller i toppen av fordelingene som bidrar til at lønnsulikheten varierer mellom landgruppene. Vi ser at tidelen med høyest lønninger fra de tidlige EU/EFTA-landene har mer enn 4,5 prosentpoeng høyere andel av lønnsmassen i sin gruppe enn tilsvarende gruppe fra de nyere EU-landene.
I gruppene med lav ulikhet har den nederste tidelen en større andel av den samlede månedslønnen, men forskjellen mellom landgruppene er langt mindre enn i toppen av fordelingene. Mellom de to nevnte landgruppene skiller det i overkant av 1,5 prosentpoeng i favør av de nyere EU-landene.
Forskjellene mellom landgruppene kommer tydelig fram når vi fordeler månedslønnen på intervaller. Landgruppene med mindre ulikhet har en mer markert topp i fordelingen omkring 40 000 kr.
I de vanligste lønnsintervallene er rundt ti prosent av innvandrere fra Afrika, Asia og nyere EU-land samlet innenfor et spenn på 2 000 kr. Opp mot halvparten av innvandrerne fra Afrika og de nye EU-landene har en lønn i full stilling mellom 34 000 kr og 44 000 kr.
Innvandrere fra EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden har en flatere fordeling uten samme topp som de andre gruppene i figuren ovenfor. Disse innvandrerne har isteden en klart høyere andel av jobbene spredt ut over et større intervall fra 60 000 kr og oppover.
Innvandrere fra Asia har en lønnsfordeling som plasserer seg i midten av de nevnte gruppene. Mange fra Asia har en lønn rundt 40 000 kr, men omfanget er noe mindre enn for innvandrere fra Afrika og de nyere EU-landene. Isteden er det flere som befinner seg på høyere lønnsnivåer, men ikke i samme grad som landgruppene med høyest lønnsnivå.
Mønsteret på lønnsfordelingen kan skyldes at innvandrergruppen fra Asia er mer sammensatt enn flere av de andre landgruppene. Her finner vi godt lønnede arbeidsinnvandrere med høy kompetanse og lengre botid. Det er også en del flyktninger fra Asia med lavt lønnede jobber innenfor blant annet salg- og serviceyrker
Liten økning i ulikheten de siste årene
Lønnsulikheten har gått svakt opp for både innvandrere og øvrige lønnstakere de siste årene. Mellom 2016 og 2023 har Gini-koeffisienten økt med en prosent blant innvandrere. For øvrige lønnstakere er har den økt med to prosent. Det er lignende utvikling i målene P90/P10 og S10/S1.
Gini-koeffisienten for innvandrere gikk noe ned mellom 2016 og 2018. Deretter har den økt gradvis frem til og med 2022. Også for lønnstakere utenom innvandrere var Gini-koeffisienten på sitt høyeste i løpet av perioden i 2022. Som for arbeidsmarkedet samlet sett gikk lønnsulikheten noe ned igjen i 2023.
Det er flere utviklingstrekk ved arbeidsmarkedet under og etter pandemien som kan ha medvirket til at lønnsulikheten har gått opp i begge grupper de siste årene:
- Sterk jobbvekst blant innvandrere etter pandemien
- Smitteverntiltak under pandemien
- Flere unge har kommet i jobb
De siste årene har merkbart flere innvandrere kommet i arbeid, sammenlignet med før pandemien. Det ble mer enn 20 prosent flere jobber blant innvandrere mellom 2019 og 2023 i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. Spredningen i lønningene kan ha økt fordi de nye jobbene har kommet både i nedre og øvre del av fordelingen
Mange av de nye jobbene befinner seg nederst i lønnsfordelingen. Det er blant annet mange flyktninger fra land som Syria, Eritrea og Afghanistan som har kommet inn på arbeidsmarkedet etter pandemien. Blant dem er det mange med relativt lavt lønnede jobber innenfor renhold, salg- og serviceyrker.
Innvandrere har også hatt sterk jobbvekst i bransjer med høyt lønnsnivå. Der de fra før er underrepresentert i forhold til andre lønnstakere. Innvandrere har hatt en jobbvekst på over 30 prosent i bergverksdrift og utvinning (oljebransjen), finans- og IKT-bransjen mellom 2019 og 2023.
Lønnsulikheten kan også ha blitt påvirket av smitteverntiltakene under pandemien som endret sammensetningen på arbeidsmarkedet. Mange innvandrere og unge arbeidet i bransjene som ble mest berørt av tiltakene. I tillegg gikk antallet utenlandske pendlere mye ned.
Etter pandemien har det også vært flere unge som har fått seg jobb. Det kan ha bidratt til økt ulikhet, fordi unge ofte befinner seg langt nede i fordelingen. Det gjelder spesielt for gruppen utenom innvandrere der unge er mer fremtredende.
Litteraturliste
Andresen, S. M. H., Bye, K. S., Dzamarija, M. T., Epland, J., Kirkeberg, M. I., Lysen, J., Olsen, B. (2022). Monitor for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området (Rapporter 2022/26). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/monitor-for-arbeidsinnvandrere-fra-land-utenfor-eos-omradet
Bye, K. S. (2023, 4. september). Hvor mye tjener innvandrere. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/artikler/hvor-mye-tjener-innvandrere
Grini, K. H., Røv, V. & Konci, E. (2023). Månedslønn og ulikhet gjennom 25 år. (Rapporter 2023/33). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/artikler/manedslonn-og-ulikhet-gjennom-25-ar
Grini, K. H., Johnsen, M. B., & Kvile, J. (2023). Jobber med lav lønn. En kartlegging av jobbene og lønnstakerne med lav lønn. (Rapporter 2023/40). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/artikler/jobber-med-lav-lonn
Olsen, B. (2023a). Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2021. (Rapporter 2023/10). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/flyktninger-i-og-utenfor-arbeidsmarkedet-2021
Olsen, B. & Bye, K. S. (2023b). Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2022. (Rapporter 2023/42). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/unge-med-innvandrerbakgrunn-i-arbeid-og-utdanning-2022
Olsen, B. (2024, 30. januar). Hvordan har det gått med flyktningene fra Syria?. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/hvordan-har-det-gatt-med-flyktningene-fra-syria
Pettersen, M. (2023, 8. juni). Hvor mye jobber innvandrere i Norge? Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/hvor-mye-jobber-innvandrere-i-norge
Statistisk sentralbyrå. (2023a). Tabell 12018: Nærings- (17 grupper) og innvandringskategorifordeling for lønnstakere og jobber, etter arbeidssted [Statistikk]. https://www.ssb.no/statbank/table/12018
Statistisk sentralbyrå. (2023b). Tabell 12524: Månedslønn, etter innvandrerkategori, kjønn, arbeidstid, sektor og næring [Statistikk]. https://www.ssb.no/statbank/table/12524
Steinkellner, A., Krokedal, L. & Andersen, E. (2023, 7. juni). Innvandrerne og deres barn – en mangfoldig gruppe. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/innvandrerne-og-deres-barn--en-mangfoldig-gruppe
Strand, H. H. & Bye, K. S. (2024, 5. februar). Månedslønnen økte med 3 200 kr. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/statistikk/lonn/artikler/manedslonnen-okte-med-3-200-kr
Røv, V. (2022, 9. august). 195 000 flere jobber på ett år. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/antall-arbeidsforhold-og-lonn/artikler/195-000-flere-jobber-pa-ett-ar
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
