Blant flyktninger i alderen 15-66 år var 55,8 prosent sysselsatt i 4. kvartal 2021. I hele befolkningen i samme aldersgruppe, var 73,7 prosent sysselsatt. Dermed var andelen sysselsatt i begge grupper også høyere enn i 2019, det vil si før pandemien. Flyktningene hadde også her den største økningen. Dette kommer fram i rapporten Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2021.
– En del av sysselsettingsveksten blant flyktningene i 2021 fant sted innenfor næringer som i særlig grad ble rammet av koronatiltakene i 2020, som blant annet forretningsmessig tjenesteyting, serveringsvirksomhet samt transport og lagring. I disse næringene er flyktninger noe overrepresentert, sier Tonje Køber
Sterkest økning blant dem fra Eritrea og Sudan
Flyktninger fra Eritrea og Sudan hadde sterkest økning i andel sysselsatte fra 2020 til 2021, på mellom 7 og 8 prosentpoeng. De fra Syria og Tyrkia hadde også sterk økning, på litt over 6 prosentpoeng. Menn hadde noe sterkere økning enn kvinner blant flyktningene.
Botid øker sysselsettingen hos alle, men i ulik grad
Botiden i Norge har stor betydning for flyktningenes sysselsettingsnivå, men lengre botid øker imidlertid ikke sysselsettingen like mye for alle. Blant flyktninger med like lang botid kan det være store forskjeller i sysselsettingen mellom de ulike nasjonalitetene. Det er dessuten store kjønnsforskjeller i menns favør blant dem med botid på under 10 år. Blant dem med botid på under fire år er det 35 prosent som deltar i introduksjonsprogrammet og derfor er utenfor arbeidsstyrken.
Færre i heltidsarbeid blant flyktninger
63,2 prosent av flyktningene som var i jobb hadde heltidsarbeid i 2021, mot 75 prosent blant lønnstakere totalt.
– Den lavere andelen i heltid blant flyktninger henger blant annet sammen med at de er overrepresentert i typiske deltidsyrker som salgs- og serviceyrker og i yrkesgruppen renholdere, hjelpearbeidere mv. Andelen i heltid øker med lengre botid. Heltidsandelen er spesielt lav blant kvinner med botid på under 10 år, sier Tonje Køber
Flyktninger bosatt i 2015 og 2016
Mange flyktninger ble bosatt i Norge i 2015 og 2016, blant annet på grunn av borgerkrigen i Syria. De med syrisk bakgrunn utgjorde nesten halvparten av flyktningene i disse to kullene. Det var også en del fra Eritrea (18,7 prosent) og Afghanistan (9 prosent). Flyktningene som kom disse årene var flest menn (63 prosent), og svært mange hadde kun grunnskole (67 prosent).
Litt over halvparten av de som bosatte seg i 2015 og 2016, var sysselsatt i 2021. Andelen sysselsatte blant flyktningene fra Eritrea og Afghanistan var på henholdsvis 69,2 og 63,3 prosent, mens fra Syria var 46,3 prosent sysselsatt. Det var en langt større andel menn enn kvinner som var sysselsatt i 2021 blant flyktningene som kom disse to årene. Kvinnene hadde derimot noe større andel under utdanning enn mennene, med 26,8 prosent mot 17,7 prosent. Dette oppveide forskjellen i sysselsetting noe, men ikke i betydelig grad.
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
