I denne artikkelen ser vi på andelene «aktive» blant personer med innvandrerbakgrunn i alderen 20-39 år. Det vil nærmere bestemt si de som var Defineres som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken (uke 47 i november), samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes også som sysselsatte. Det samme gjelder personer på arbeidsmarkedstiltak med lønn fra arbeidsgiver. Permitterte med forventet varighet på permitteringen på inntil tre måneder regnes også som sysselsatte. eller i utdanning i perioden 4. kvartal 2019 til 4. kvartal 2021.Vi skiller mellom følgende tre grupper:
- Personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge. Alle som er definert som innvandrere, har et forventet opphold på mer enn 6 måneder og er registrert bosatt i Norge. fra Øst-Europa utenom EU, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New - Zealand.
- De som er født i Norge av foreldre som er innvandrere fra de samme verdensregionene.
- Personer uten innvandrerbakgrunn.
Datakilden til sysselsatte er a-ordningen som er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen. Dette er en elektronisk melding som inneholder alle opplysningene som samles inn, i stedet for flere ulike kilder som tidligere. I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er selvangivelsesregisteret som administreres av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret. Foruten a-ordningen baserer artikkelen seg også på System for persondata (SFP). I SFP er registerbasert sysselsettingsstatistikk utvidet til også å omfatte de ikke-sysselsatte, og for begge grupper gis det opplysninger om hvorvidt de er under utdanning eller mottar ulike former for offentlige ytelser. Dette individdatasystemet ble etablert for å beskrive gruppers forhold til arbeidsmarkedet, utdanning og offentlige ytelser. Ikke-sysselsatte får i denne artikkelen kun tildelt én status. Denne anses som den viktigste eller er den eneste kjente statusen. De som er registrert arbeidsledige eller på arbeidsmarkedstiltak og dessuten mottar tilleggsytelser, vil i denne artikkelen kun inngå i gruppen arbeidssøkere. De som ikke er i arbeidsstyrken, blir tildelt én status på grunnlag av de ytelsene de eventuelt mottar. Om en person mottar flere ytelser/er i flere statuser, er hovedregelen at statusen/ytelsen med størst nærhet til arbeidsstyrken prioriteres. Det vil si statuser som innebærer forberedelser til arbeidslivet, som f.eks. utdanning. Ellers er det den ytelsen som representerer den viktigste inntektskilden som teller. Opplysningene om innvandringsbakgrunn og landbakgrunn er hentet fra Statistisk sentralbyrås Befolkningsstatistikksystem der Det sentrale folkeregister inngår som den viktigste kilden.
Vi belyser andelene i arbeid og utdanning i en periode preget av nedstengninger i deler av arbeidslivet som følge av koronarestriksjonene i 2020 og starten av 2021. I særlig grad ble yngre arbeidstakere og innvandrere rammet av permisjoner og oppsigelser (Grini m. fl., 2021 og Olsen, 2021). Imidlertid ser vi i 4. kvartal 2021 en markant økning i sysselsettingen både blant innvandrere og i resten av befolkningen (SSB, 2022).
Noe høyere nivå i 2021 enn før pandemien i alle tre grupper
Alle tre befolkningsgrupper hadde en nedgang i andel aktive fra 4. kvartal 2019 til samme kvartal 2020, noe som må ses i sammenheng med koronakrisen (figur 1). Imidlertid var ikke alle tre grupper like mye berørt av denne nedgangen. Innvandrerne var den gruppen som hadde sterkest reduksjon i andel aktive, på 2,3 prosentpoeng. Norskfødte med innvandrerforeldre hadde noe svakere nedgang, 1,5 prosentpoeng, mens gruppen uten innvandrerbakgrunn kun gikk ned 0,7 prosentpoeng i andel aktive.
Året etter, det vil si i 4. kvartal 2021, var det en klar økning i andelen aktive i alle tre grupper, og den var sterkest i innvandrergruppen, på 4,6 prosentpoeng, mens norskfødte med innvandrerforeldre og de uten innvandrerbakgrunn hadde økninger på henholdsvis 2,7 og 1,3 prosentpoeng. Denne veksten i andel aktive var følgelig sterkere enn nedgangen i 2020 slik at alle tre grupper kom opp på et høyere nivå i 2021 enn før pandemien i 2019. Dette gjorde seg sterkest gjeldende blant innvandrerne.
Størst endringer blant sysselsatte og arbeidssøkere
Når vi går nærmere inn på endringene i de ulike aktivitetsstatusene fra 2019 til 2020, ser vi en viss nedgang blant (kun) sysselsatte i alle tre befolkningsgrupper samtidig som andelen arbeidssøkere går opp (figur 2). Med andre ord er dette klare utslag av koronakrisen. Det er ellers en svak økning blant dem som kombinerer arbeid og utdanning i alle tre grupper, mens andelene som kun tar utdanning er omtrent uendret eller går litt ned. Koronakrisen har følgelig ikke ført til økte andeler som kun tar utdanning. I de øvrige statusene, som alle er inaktive, har det bare vært marginale endringer fra 2019 til 2020.
Fra 2020 til 2021 går andelene (kun) sysselsatte opp i alle tre grupper, og denne økningen er størst blant innvandrerne (3,7 prosentpoeng). Det er også en viss økning (på 1-2 prosentpoeng) blant dem som kombinerer arbeid og utdanning hos alle. Samtidig går andelene arbeidssøkere ned i alle tre grupper og blir liggende omtrent på 2019 nivået.
For øvrig viser figur 2 nokså ulike fordelingsprofiler på de forskjellige aktivitetsstatusene. Dette mønsteret har vært ganske stabilt og er ikke blitt særlig endret de siste årene. Som følge av at norskfødte med innvandrerforeldre har en større andel i første halvdel av tjue års alderen, har de høyest andel under utdanning (begge kategorier), på til sammen 33 prosent i 2021. Dette er 10 prosentpoeng høyere enn i de øvrige to befolkningsgruppene Andelene (kun) sysselsatte blir følgelig noe lavere hos norskfødte med innvandrerforeldre og ligger omtrent på nivå med innvandrerne. Videre kan vi konstatere at innvandrere har betydelig større andeler med I gruppen med ukjent status inngår bosatte uten status¬opplysninger i SFP-registeret. Denne gruppen omfatter blant annet personer forsørget av familie eller ektefelle og personer i ikke-registrert arbeid, som for eksempel familiearbeid uten lønn og svart arbeid. Dessuten vil vi her finne arbeidsledige som ikke er registrert hos NAV og i tillegg personer som har utvandret uten å ha meldt fra om dette. enn de andre. I 2021 var denne andelen tre ganger så stor som i gruppen uten innvandrerbakgrunn.
Figur 2 er beskrevet i sin helhet i kapitlet over som har overskriften: «Størst endringer blant sysselsatte og arbeidssøkere».
- 1Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand
Størst kjønnsforskjeller blant innvandrere
Endringene i andel aktive for menn og kvinner (figur 3) følger i stor grad mønsteret som for populasjonene i alt. Vi ser en svak nedgang fra 2019 til 2020 hos både menn og kvinner uten innvandrerbakgrunn. Deretter stiger andelene noe i 2021 og blir liggende så vidt over 2019 nivået. Det er ellers helt marginale kjønnsforskjeller, som det har vært i en årrekke i denne befolkningsgruppen.
Blant norskfødt med innvandrerforeldre er nedgangen i andel aktive fra 2019 til 2020 litt større hos menn enn kvinner, men begge kjønn har en klar oppgang igjen i 2021 og blir liggende noe over 2019 nivået. Denne tendensen er litt sterkere hos kvinner enn hos menn. Vi ser ellers at nivået på andel aktive blant norskfødte kvinner er 2-3 prosentpoeng høyere enn hos de norskfødte mennene, og at disse kvinnene dermed ligger nærmere gruppen uten innvandrerbakgrunn.
Blant innvandrere er det atskillig større kjønnsforskjeller - i menns favør (8-10 prosentpoeng) - og kvinnene har en mye større avstand til gruppen uten innvandrerbakgrunn. Ellers ser vi at mennene har noe større nedgang i andel aktive fra 2019 til 2020 enn kvinnene, og at begge kjønn har en markant oppgang i 2021. Også her er denne økningen litt sterkere hos kvinnene.
Høyere andel under utdanning blant kvinner
Sammensetningen av aktivitetsstatusene er noe forskjellig hos menn og kvinner, og disse forskjellene har vært ganske stabile over lengre tid (figur 4). Dette gjelder først og fremst andelene under utdanning. Både blant norskfødte med innvandrerforeldre og i gruppen uten innvandrerbakgrunn er andelene som kombinerer arbeid og utdanning 7 prosentpoeng høyere hos kvinner enn menn (figur 4). Mennene har derimot høyere andeler kun sysselsatte enn kvinnene i disse to gruppene. Når det gjelder andelene som kun tar utdanning, er de ganske like hos menn og kvinner.
Blant innvandrere er forskjellen mellom menn og kvinner under utdanning ikke fullt så stor. Derimot er forskjellen i andel kun sysselsatte større i denne gruppen, på over 11 prosentpoeng i menns favør.
Figur 4 er beskrevet i sin helhet i kapitlet over som har overskriften: «Høyere andel under utdanning blant kvinner»
- 1Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand
Noe sterkere økning i andel aktive blant de yngste i 2021
I aldersgruppen 20-29 år ser vi – i tråd med utviklingen generelt –at andelen aktive i 2021 ligger noe over 2019 nivået i alle tre grupper (figur 5). Denne økningen er størst blant innvandrerne. Dermed er også avstanden i andel aktive mellom innvandrere og gruppen uten innvandrerbakgrunn blitt noe redusert i denne perioden.
Blant dem i alderen 30-39 år er oppgangen fra 2020 til 2021 ikke fullt så sterk som for de yngste, men alle tre grupper overstiger 2019 nivået. Også i denne aldersgruppen er det innvandrerne som har sterkest vekst, slik at avstanden i andel aktive i forhold til gruppen uten innvandrerbakgrunn blir noe redusert også her.
Ellers går det fram av figur 5 at norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 30-39 år har noe større avstand i andel aktive i forhold til befolkningen uten innvandrerbakgrunn enn dem i aldersgruppen 20-29 år. Blant innvandrere er denne forskjellen ganske lik i begge aldersgrupper. Dette er et mønster som er blitt poengtert i tidligere undersøkelser (Olsen og Bye, 2021).
Norskfødte med innvandrerforeldre har noe lavere sysselsetting
Når vi betrakter fordelingene på de ulike aktivitetsstatusene i de to aldersgruppene, er det ganske forskjellige mønstre som avtegner seg (figur 6). Blant dem i alderen 20-29 år er utdanning naturlig nok mer framtredende. Norskfødte med innvandrerforeldre har størst andel, på til sammen 42,2 prosent (begge kategorier). Det er ellers noe større forskjell i andel (kun) sysselsatte mellom de to gruppene med innvandrerbakgrunn på den ene siden og gruppen uten innvandrerbakgrunn på den andre.
I aldersgruppen 30-39 år er som forventet (kun) sysselsetting den dominerende aktivitetsstatusen i alle tre befolkningsgrupper, men det er tydelige forskjeller mellom dem. Andelene under utdanning (begge kategorier) er atskillig lavere i denne aldersgruppen, men likevel ikke helt ubetydelige.
Det går fram av disse fordelingene at det er statusen (kun) sysselsatte som ligger bak forskjellen i andel aktive mellom norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen uten innvandrerbakgrunn som vi så i figur 5. I aldersgruppen 20-29 år blir denne forskjellen noe modifisert av en litt høyere andel under utdanning blant norskfødte med innvandrerforeldre. Blant dem i alderen 30-39 år er andelen under utdanning bare marginalt høyere i denne befolkningsgruppen. Følgelig må den avstanden vi ser i andel aktive mellom norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen uten innvandrerbakgrunn, i all hovedsak tilskrives forskjeller i (kun) sysselsetting.
De med høyere utdanning var minst berørt av pandemien
Vi kan konstatere størst nedgang i andel aktive fra 2019 til 2020 i alle tre befolkningsgrupper blant dem med kun grunnskole (tabell 1). I gruppen med videregående skole som høyeste fullførte utdanning var nedgangen noe mindre i hver av befolkningsgruppene, mens de med høyere utdanning var i minst grad berørt av pandemien. Særlig gjelder dette norskfødte med innvandrerforeldre og de uten innvandrerbakgrunn på dette Er basert på høyeste fullførte utdanning per oktober 2019. som kun hadde en marginal nedgang i andel aktive fra 2019 til 2020. Ellers var innvandrere den gruppen som hadde størst nedgang på hvert av utdanningsnivåene.
Fra 2020 til 2021 var det en økning i andel aktive i alle grupper, og innvandrerne hadde den største økningen på alle tre utdanningsnivå og dernest norskfødte med innvandrerforeldre. De fleste av gruppene i tabell 1 fikk en andel aktive i 2021 som ble liggende noe over 2019 nivået. Norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere med høyere utdanning hadde størst forskjell i forhold til 2019 (henholdsvis 1,7 og 1,4 prosentpoeng).
Statistisk sentralbyrå får ikke automatisk inn opplysninger om innvandreres medbrakte utdanning når de kommer til Norge. Noe informasjon kommer inn via ulike registre, men andelen med ukjent utdanningsnivå er fortsatt stor blant innvandrerne. Det har derfor blitt gjennomført skjemabaserte undersøkelser rettet mot innvandrere for å innhente denne informasjonen, de siste ble gjennomført i 2011 og i 2012. Det fortsetter å komme personer til landet med utdanninger som er tatt i andre land, og som i varierende grad registreres i norske registre. Antall personer med ukjente utdanninger vokser år for år ettersom det kommer flere innvandrere til landet, og man venter også en økning i årene fremover. For å kunne gi et representativt bilde av innvandreres utdanningsnivå har SSB brukt statistiske metoder for å beregne utdanningsnivået til dem som har ukjent utdanning.
Utdanning har mer å si enn innvandrerbakgrunn
De endringene vi har sett i andel aktive fra 2019 til 2021 har imidlertid ikke forandret noe på den betydningen utdanningsnivået har i alle tre befolkningsgrupper (figur 7). Som i tidligere analyser går det markant skille mellom dem med kun grunnskole på den ene siden og de som har videregående eller universitets-/høyskoleutdanning på den andre. Figur 7 viser med andre ord betydningen av å fullføre videregående skole uansett hvilken bakgrunn man har. De med innvandrerbakgrunn og utdanning utover grunnskolenivå har for eksempel andeler aktive som ligger høyt over gruppen uten innvandrerbakgrunn med kun grunnskole.
Ellers ser vi at det kun er marginale forskjeller i andel aktive mellom de tre befolkningsgruppene på grunnskolenivå. Følgelig er lite utdanning en like stor barriere på arbeidsmarkedet for alle, enten man har innvandrerbakgrunn eller ikke. For øvrig er det små forskjeller mellom norskfødte med innvandrerforeldre og gruppen uten innvandrerbakgrunn blant dem på videregående og høyere utdanningsnivå.
Når det gjelder innvandrere, ligger imidlertid andelen aktive noe lavere på de to sistnevnte utdanningsnivåene. I særlig grad ser vi dette gjøre seg gjeldende på universitets- og høyskolenivå. Dette henger sammen med at innvandrere med kort botid trekker andel aktive mye ned. Det samme gjelder de som har tatt utdanningen i utlandet. Når vi holder gruppen med botid på under fire år utenfor, øker andel aktive en del blant innvandrerne. Og når vi i tillegg ser på innvandrerne med utdanning fra Norge, er andel aktive omtrent på nivå med norskfødte med innvandrerforeldre (Olsen og Bye, 2021).
Figur 7 er beskrevet i sin helhet i kapitlet over som har overskriften: «Utdanning har mer å si enn innvandrerbakgrunn»
- 1Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand.
Referanser
Grini,K. H., Johnsen, M. B. og Konci, E. (2021): Arbeidslivet og smitteverntiltak - hva har skjedd etter 12. mars 2020? Rapporter 2021/38. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/arbeidslivet-og-smitteverntiltak
Olsen, Bjørn (2021): Innvandrere mest rammet av koronatiltakene. Artikkel. Statistisk sentralbyrå 2021. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-mest-rammet-av-koronatiltakene
Olsen, Bjørn og Bye, Knut Snellingen (2021): Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2020. Rapporter 2021/40. SSB. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/personer-16-39-ar-med-innvandrerbakgrunn-i-arbeid-og-utdanning-2020
Statistisk sentralbyrå (2022). Økt sysselsetting blant innvandrere. Hentet fra: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/sysselsetting-blant-innvandrere-registerbasert/artikler/flere-innvandrere-i-jobb-i-fjor
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
