Undersøkelsen gjaldt produksjonene blomstrende potteplanter, snittblomster, utplantingsplanter og sommerblomster, dekorasjonsplanter, salat, urter, tomat og agurk.

Resultatene fra undersøkelsene er et hjelpemiddel for nasjonale myndigheter i arbeidet med å overvåke bruken av plantevernmidler, og å nå fastsatte mål om redusert helse- og miljørisiko ved bruk av slike midler. Resultatene inngår også i internasjonal statistikk. EU-forordning 1185/2009, som er EØS-relevant, stiller krav til innhenting av data om bruk av plantevernmidler.

Undersøkelsen, som var en fulltelling med svarplikt, omfattet 346 veksthusbedrifter. Etter frafall og korreksjoner av populasjonen, satt en igjen med 328 bedrifter.

Det ble benyttet nytteorganismer (biologiske midler) minst én gang på 45 prosent av arealene med prydplanter og på 89 prosent av arealene med spiselige vekster. Av prydplantene var det blomstrende potteplanter som hadde høyest andel av arealet med bruk av biologiske midler. Her ble 73 prosent behandlet med biologiske midler minst én gang, mens 57 prosent av arealet med dekorasjonsplanter, 46 prosent av snittblomstarealet og 23 prosent av arealet med utplantingsplanter og sommerblomster ble behandlet. Av de spiselige kulturene var det agurk som hadde høyest andel biologisk behandling. Her ble tilnærmet hele arealet behandlet med nytteorganismer minst én gang. Ellers ble 93 prosent av tomat-arealet, 88 prosent av urtearealet og 41 prosent av salatarealet behandlet med ulike nytteorganismer.

Biologisk behandling hvor hovedskadegjøreren var trips utgjorde størst andel av det akkumulerte arealet (samlet areal av alle gjentak av behandlinger) i snittblomster, utplantingsplanter og sommerblomster, blomstrende potteplanter og dekorasjonsplanter med henholdsvis 74, 41, 36 og 35 prosent. Behandlinger mot bladlus stod for størst andel i salat og urter som begge utgjorde 45 prosent av det akkumulerte arealet. På areal av tomat utgjorde derimot behandlinger mot mellus størst andel av det akkumulerte arealet med 45 prosent, mens for agurk utgjorde spinnmidd størst andel med 33 prosent.

Det ble benyttet kjemiske plantevernmidler minst én gang på 79 prosent av arealene med prydplanter og på 29 prosent av arealene med spiselige vekster. Kjemiske plantevernmidler ble benyttet minst én gang på 90 prosent av areal med blomstrende potteplanter, mens det ble benyttet på henholdsvis 84, 71 og 67 prosent av areal med dekorasjonsplanter, utplantingsplanter og sommerblomster og snittblomster. På areal med salat ble 49 prosent av arealet behandlet kjemisk, mens 41 prosent av agurkarealet ble behandlet minst én gang. 21 prosent av tomatarealet og kun 4 prosent av arealet med urter ble behandlet kjemisk minst én gang.

Kjemiske plantevernmidler deles inn i hovedgruppene ugrasmidler, soppmidler, skadedyrmidler og vekstregulatorer. Ugrasmidler blir i liten grad benyttet i veksthuskulturene. Vekstregulatorer brukes i prydplanter for å endre utseendemessige egenskaper. For alle typer prydplanter sett under ett, utgjorde vekstregulatorene 59 prosent av akkumulert areal (samlet areal av alle gjentak), skadedyrmidler 28 prosent og soppmidler 13 prosent. For grønnsakareal utgjorde skadedyrmidlene størst andel med 56 prosent, mens soppmidlene utgjorde 44 prosent av samlet areal av alle gjentak av kjemiske behandlinger.