Et meget godt avlingsår sammen med økte priser, tilskudd og utbetaling av kostnadskompensasjon for den ekstraordinære kostnadsveksten, ga en betydelig økning av gjennomsnittlig jordbruksinntekt fra 2021 til 2022. Jordbruksinntekten, som her defineres som gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruk etter fradrag av årets underskudd, økte med hele 38 prosent og utgjorde 275 100 kroner i 2022. 27 prosent av gårdbrukerne hadde jordbruksinntekt på 400 000 kroner eller mer, mens om lag 48 prosent hadde under 100 000 kroner.

Den samla gjennomsnittlige inntekten for personlige brukere etter rentefradrag og årets underskudd, var 778 500 kroner. Denne inntekten består av om lag 40 prosent lønnsinntekter utenom gårdsbruket, 32 prosent jordbruksinntekter, mens andre næringsinntekter, kapitalinntekter og pensjoner utgjorde til sammen 28 prosent.  

Driftsformene svin og fjørfe hadde høyest jordbruksinntekt

Gårdbrukere som drev med svin og/eller fjørfe hadde høyest gjennomsnittlig inntekt fra jordbruket med 747 300 kroner. Deretter kommer brukere med Driftsform der flere slag husdyr utgjør hoveddelen av omsetningen på gården med 699 100 kroner, Driftsform der melkeproduksjon og kjøttproduksjon sammen utgjør hoveddelen av omsetningen på gården med 685 100 kroner og Driftsform der produksjon av kumelk utgjør hoveddelen av omsetningen på gården med 589 500 kroner. De fire driftsformene med høyest jordbruksinntekt hadde en økning på mellom 20 og 48 prosent fra året før. Lavest gjennomsnittlig jordbruksinntekt hadde driftsformen sau med 95 700 kroner, som hadde en økning på hele 77 prosent fra året før. 

De største brukene, som hadde fra 300 - 499 dekar, og bruk med minst 500 dekar jordbruksareal i drift, hadde en gjennomsnittlig jordbruksinntekt på henholdsvis 448 500 og 795 300 kroner. Gårdbrukerne i Rogaland hadde høyest jordbruksinntekt, med 381 200 kroner, fulgt av gårdbrukerne i Nordland med 337 800 kroner. Lavest inntekt fra jordbruk hadde gårdbrukerne i Vestland og i Agder, med henholdsvis 163 500 og 159 300 kroner.

Kraftig økning av renteutgiftene

Renteutgiftene for 2022 utgjorde i overkant av 3,2 milliarder kroner, noe som utgjorde 89 700 kroner per bruker. Dette tilsvarer en økning på 28 prosent sammenlignet med året før. I 2022 hadde gårdbrukerne en samlet gjeld på 103,5 milliarder kroner. Dette tilsvarer 2,9 millioner kroner per gårdbruker, en økning på 1,8 prosent fra året før. Tallene omfatter både privat gjeld og næringsgjeld.

Gjelden varierte fra henholdsvis 7,68 og 6,61 millioner kroner per bruker med driftsformene blandet husdyrhold og svin og/eller fjørfe, til 1,53 millioner kroner per bruker med driftsformen sau. Brukerne i Rogaland og i Trøndelag hadde mest gjeld med henholdsvis om lag 3,92 og 3,37 millioner kroner per bruker, mens brukerne i Troms og Finnmark og i Vestland hadde minst gjeld med henholdsvis 2,12 og 1,80 millioner kroner. De største brukene, som hadde minst 500 dekar jordbruksareal i drift, hadde en gjennomsnittsgjeld på 7,15 millioner kroner. 24 prosent av gårdbrukerne hadde 4 millioner kroner eller mer i gjeld, mens 18 prosent hadde mindre enn 100 000 kroner i gjeld.

Svært stor variasjon i kapitalinntekter

Kapitalinntekter (renteinntekter, utbytte mv.) varierer svært mye fra år til år og er dominert av et lite antall personer med svært store kapitalinntekter. I 2022 utgjorde dette i gjennomsnitt 76 200 kr, noe som var 30 prosent lavere enn i 2021.