Jordbruksinntekt er næringsinntekt fra jordbruk før rentefradrag, men etter fradrag av årets underskudd. Gårdbrukernes gjennomsnittlige jordbruksinntekt gikk ned med 6 prosent og utgjorde 257 300 kroner i 2023. 26 prosent av gårdbrukerne hadde jordbruksinntekt på 400 000 kroner eller mer, mens 50 prosent hadde under 100 000 kroner.
– Et svakere avlingsår og økte kostnader førte til en reduksjon av gjennomsnittlig jordbruksinntekt fra 2022 til 2023, sier seksjonssjef Dagfinn Sve i Statistisk sentralbyrå.
Den samla gjennomsnittlige inntekten for gårdbrukere etter rentefradrag og årets underskudd, var 760 200 kroner. Denne inntekten består av om lag 41 prosent lønnsinntekter utenom gårdsbruket, 29 prosent jordbruksinntekter, mens andre næringsinntekter, kapitalinntekter og pensjoner utgjorde til sammen 30 prosent.
Driftsformene svin og fjørfe hadde høyest jordbruksinntekt
Gårdbrukere som drev med svin og/eller fjørfe hadde høyest gjennomsnittlig inntekt fra jordbruket med 765 600 kroner. Dette utgjorde en økning på 2 prosent fra året før. Deretter kommer gårdbrukere med Driftsform der melkeproduksjon og kjøttproduksjon sammen utgjør hoveddelen av omsetningen på gården med 694 000 kroner, 1 prosent høyere enn året før og Driftsform der flere slag husdyr utgjør hoveddelen av omsetningen på gården med 680 900 kroner, en reduksjon på 3 prosent. Driftsform der produksjon av kumelk utgjør hoveddelen av omsetningen på gården hadde en gjennomsnittlig inntekt fra jordbruket på 545 300 kroner, en nedgang på 7 prosent fra året før. Lavest gjennomsnittlig jordbruksinntekt hadde driftsformen sau med 113 900 kroner, som var en økning på 19 prosent fra året før.
Gårdbrukerne i Rogaland hadde høyest jordbruksinntekt, med 377 700 kroner, fulgt av gårdbrukerne i Nordland med 324 500 kroner. Lavest inntekt fra jordbruk hadde gårdbrukerne i Agder og i Vestland, med henholdsvis 174 700 og 164 500 kroner.
Kraftig økning av renteutgiftene
Renteutgiftene for 2023 økte med 41 prosent, noe som utgjorde 126 900 kroner per gårdbruker, til sammen i underkant av 4,5 milliarder kroner. I 2023 hadde gårdbrukerne en samlet gjeld på 94,7 milliarder kroner, noe som tilsvarer 2,7 millioner kroner per gårdbruker, en reduksjon på 7 prosent fra året før.
I forbindelse med skattemeldingene for 2023 fordelte Skatteetaten for første gang lån og renter likt mellom medlåntakere. Skattemeldingene kom dermed ferdig fordelt 50/50 på hovedlåntaker og medlåntaker når det var to låntakere. Eksempler kan være samboer, foreldre, ektefelle eller en venn.
Med endringen som Skatteetaten gjorde i 2023 (se egen boks), har brukers gjeld blitt redusert. Imidlertid har medbrukers gjeld økt. Samlet gjeld for bruker og medbruker har økt fra 3 356 862 kroner i 2022 til 3 560 028 kroner. Dette utgjør en økning på 6 prosent. Tallene for gjeld og renter omfatter både privat gjeld og næringsgjeld.
Gjelden varierte fra henholdsvis 6,74 og 6,27 millioner kroner per gårdbruker med driftsformene blandet husdyrhold og svin og/eller fjørfe, til 1,37 millioner kroner per gårdbruker med driftsformen sau.
Gårdbrukere i Rogaland og i Trøndelag hadde mest gjeld med henholdsvis om lag 3,52 og 3,21 millioner kroner per gårdbruker, mens gårdbrukere i Troms og Finnmark og i Vestland hadde minst gjeld med henholdsvis 2,01 og 1,59 millioner kroner. De største gårdsbrukene, som hadde minst 500 dekar jordbruksareal i drift, hadde en gjennomsnittsgjeld på 6,76 millioner kroner. 21 prosent av gårdbrukerne hadde 4 millioner kroner eller mer i gjeld, mens 17 prosent hadde mindre enn 100 000 kroner i gjeld.
Svært stor variasjon i kapitalinntekter
Kapitalinntekter (renteinntekter, utbytte mv.) varierer svært mye fra år til år og er dominert av et lite antall personer med svært store kapitalinntekter. I 2023 utgjorde dette i gjennomsnitt 86 900 kr, noe som var 14 prosent høyere enn i 2022.
