Landbrukseiendommer

I alt ble det tinglyst 8 850 overdragelser av landbrukseiendommer i 2023. Det er 2 prosent færre enn året før. Antall omsetninger i fritt salg falt med 11 prosent og utgjorde 25 prosent av omsetningene.

I alt 347 000 personer bodde fast på en landbrukseiendom i 2023. Selv om folketallet har økt, bor det 90 000 færre personer på landbrukseiendommene nå enn for 15 år siden.

I 2022 var det 182 400 landbrukseigedomar i Noreg med eit samla areal som utgjer om lag tre firedelar av fastlandsarealet. Det er busetjing på fire av fem eigedomar med bustadbygning, og 6,5 prosent av busette i Noreg bur på ein landbrukseigedom.

I alt var det 182 400 landbrukseiendommer i Norge i 2022. Av disse hadde 36 100 eiendommer egen jordbruksdrift, mens 129 200 eiendommer hadde jordbruksareal som var utleid eller ute av drift.

Antall overdragelser av landbrukseiendommer økte med 5 prosent fra 2020 til 2021. Sammenlignet med året før økte antall familieoverdragelser, mens færre gårdsbruk ble solgt på det åpne markedet.

I 2021 ble det vedtatt omdisponert i alt 5 600 dekar jord til andre formål enn landbruk. Arealet fordelte seg på 3 000 dekar dyrka jord og 2 700 dekar dyrkbar jord. Sammenlignet med 2020 ble det omdisponert 1 700 dekar mindre dyrka jord, mens det var en reduksjon på 4 700 dekar for dyrkbar jord.

Antall overdragelser av landbrukseiendommer økte med 5 prosent fra 2019 til 2020. Gjennomsnittlig kjøpesum for eiendommene som ble solgt på det åpne markedet, økte med 13 prosent.

I 2020 budde 354 700 personar på ein landbrukseigedom, noko som utgjorde 6,6 prosent av befolkninga. I 2006, som er første året SSB har tal for, var tilsvarande prosentdel 9,6. Etter 2006 har prosentdelen minka kvart år.

I 2020 ble det godkjent 1 100 søknader om nydyrking i 223 kommuner. Det ble søkt om nydyrking av til sammen 23 100 dekar, mot 30 000 dekar året før. I alt 21 600 dekar ble godkjent for nydyrking i 2020, 6 500 dekar eller 23 prosent mindre enn året før.