23 prosent av eiendommene ble overdratt som gave, som er kategorien som brukes ved famileoverdragelser. Den største kategorien var Et skifteoppgjør er et arveoppgjør, mens et uskifte er en tinglysing av retten til å utsette arveoppgjøret når den ene ektefellen dør.. Denne kategorien utgjorde litt over en tredjedel av overdragelsene.
I alt ble 63 prosent av landbrukseiendommene overdratt innenfor familien.
– Denne andelen har vært relativt stabil de siste 10 årene, sier seniorrådgiver Trond A. Steinset.
Store regionale forskjeller i kjøpesum
Gjennomsnittlig kjøpesum for bebygde landbrukseiendommer omsatt i fritt salg og som skal brukes til landbruksformål, var på 3,8 millioner kroner i 2023. Det er store prisforskjeller mellom sentrale strøk på Østlandet og mer grisgrendte strøk. Median kjøpesum for denne kategorien landbrukseiendommer var størst i Oslo og Viken med en median kjøpesum på 5 millioner kroner. Det vil si at halvparten av eiendommene hadde en kjøpesum på 5 millioner kroner eller mer. Deretter fulgte Rogaland og Vestfold og Telemark med en Median kjøpesum er den kjøpesummen der det er like mange eiendommer med høyere og lavere kjøpesum. på 4 millioner kroner. I Nordland og Troms og Finnmark var medianprisen henholdsvis 1,4 og 1,6 millioner kroner.
Hver femte bebygde landbrukseiendom omsatt i fritt salg med formål landbruk hadde egen jordbruksdrift, mens 60 prosent av eiendommene hadde bortleid jordbruksareal.
Uendret kjønnsfordeling blant kjøperne de siste 10 årene
39 prosent av landbrukseiendommene som ble overdratt til personer i 2023, fikk kvinnelig eier. For eiendommer omsatt i fritt salg var kvinneandelen blant de nye eierne 24 prosent, mens for overdragelser kategorisert som gave, som stort sett er familieovedragelser, var 33 prosent av de nye eierne en kvinne. Disse andelene har vært nokså stabile de siste 10 årene. Kvinneandelen var størst for omsetninger i kategorien skifte- og uskifteoppgjør. Her var kvinneandelen 60 prosent i 2023.
I gjennomsnitt var de nye eierne 53 år da de overtok eiendommen. En fjerdedel av de nye eierne var under 40 år.
Færre oppgir at landbruk er formålet med eiendomskjøpet
Andelen som oppgir at landbruk er formålet med eiendomskjøpet er redusert med omtrent 10 prosentpoeng fra årene 2006-2010. I 2023 oppga 57 prosent av kjøperne at landbrukseiendommen skulle benyttes til landbruksformål. I samme periode har andelen som oppgir at eiendommen primært skal brukes til bolig økt tilsvarende. I 2023 oppga 27 prosent at de primært kjøpte eiendommen for boligformål. Omtrent 10 prosent av de omsatte landbrukseiendommene ble kjøpt for å brukes som fritidsbolig. Denne andelen har vært stabil de siste 15 årene.
Både hele eiendommer og deler av eiendommer inngår i statistikken. I 2023 var 84 prosent av omsetningene hele eiendommer, mens resten var del av eiendom.
Siden det kan være forskjell i hvilken type eiendommer som omsettes et bestemt år, vil ikke statistikken gi et helt korrekt bilde av prisutviklingen.
Det er stort sett eiendommer ervervet uten krav til konsesjon som har fritak for boplikt og kan benyttes som fritidseiendom. Det er i utgangspunktet ikke krav til konsesjon for eiendommer under 100 dekar og med mindre enn 35 dekar jordbruksareal. Det er likevel mange unntak og stor forskjell mellom kommunene i hvordan de behandler søknader om fritak fra boplikt og konsesjon.
Fra og med 2020 er omsetninger mellom familiemedlemmer fjernet fra fritt salg og plassert i kategorien gave for omsetninger der formålet oppgitt på skjøtet er bolig eller fritid.