Omdisponering av Dyrka jord omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Fulldyrka jord er areal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og som kan nyttes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying. Overflatedyrka jord er areal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig. Innmarksbeite er innmarksareal som kan nyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekket av grasarter. og Dyrkbar jord er areal som ved oppdyrking kan settes i slik stand at det vil oppfylle kravene om lettbrukt eller mindre lettbrukt fulldyrka jord. jord skjer ved at kommunen vedtar planer om at arealet skal brukes til annet enn landbruk. Omdisponering kan også skje ved at enkeltpersoner søker om å bruke arealer til noe annet enn landbruksproduksjon. Dette gjelder som regel mindre arealer. Knapt to tredjedeler av kommunene oppga at de hadde omdisponert dyrka eller dyrkbar jord etter jordloven i 2021, mens vel en tredjedel hadde omdisponert etter plan- og bygningsloven. I 2021 ble 82 prosent av det omdisponerte arealet regulert etter plan- og bygningsloven.
Mest dyrka jord til boligbygging
33 prosent av den omdisponerte dyrka jorda ble regulert til boligområde, 27 prosent til trafikkområde og 17 prosent til næringsområde. Av den dyrkbare jorda ble 28 prosent regulert til boligbebyggelse, mens 15 prosent ble regulert til hvert av formålene næringsvirksomhet og annen bebyggelse og anlegg.
Mindre nydyrking1
I 2021 ble det godkjent 900 søknader om nydyrking i 205 kommuner. Det ble søkt om nydyrking av til sammen 20 900 dekar, mot 23 100 dekar året før. I alt 18 100 dekar ble godkjent for nydyrking i 2021, 3 600 dekar mindre enn i 2020. De største arealene for nydyrking ble godkjent i Innlandet, i alt 7 300 dekar, mens det i Trøndelag ble godkjent 3 100 dekar. Deretter fulgte Nordland og Rogaland med 1 800 dekar hver.
¹ Tittelen ble endret 21. juni 2022 kl. 13.20.
3 100 delingssøknader
Det ble behandlet 3 100 søknader om deling av eiendom i 316 kommuner i 2021. 2 8000 søknader ble godkjent og 300 søknader avslått. I 2020 godkjente kommunene 2 900 søknader og avslo drøyt 200. Det er nødvendig med samtykke fra landbruksmyndighetene dersom en eier ønsker å overdra deler av en landbrukseiendom til andre. Formålet med delingsbestemmelsen i jordloven er å sikre at arealressursene blir disponert på en god måte. I 2021 ble knapt 1 200 søknader innvilget med formål å etablere en selvstendig enhet, mens om lag 500 søknader ble innvilget der formålet var tilleggsjord til annen landbrukseiendom.
2 700 søknader om konsesjon
Kommunene behandlet i alt 2 900 Konsesjon betyr tillatelse til erverv av fast eiendom. Eiendommer mindre enn 100 dekar totalt og som heller ikke har mer enn 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord kan vanligvis erverves uten konsesjonssøknad i 2021. Det er kommunene som avgjør konsesjonssøknader i første instans.
Bebygd eiendom med mer enn 35 dekar jordbruksareal eller minst 500 dekar produktiv skog, kan overtas konsesjonsfritt på grunn av odelsrett eller slektskap, og under betingelse av at den som overtar eiendommen bosetter seg der innen ett år og selv bor der i minst fem år. Erverver kan i slike tilfeller likevel søke om konsesjon uten vilkår om boplikt. Kommunene behandlet 250 slike søknader i 2021. Om lag 40 prosent av søknadene ble innvilget uten vilkår, mens 53 prosent ble innvilget med vilkår.