Fysisk aktivitet, trening og deltakelse i idrett kan gi en rekke helsefordeler og være givende fritidsaktiviteter. På den andre siden er inaktivitet en grunnleggende helseutfordring.
I Levekårsundersøkelsen om idrett og friluftsliv 2021 oppgir 58 prosent av befolkningen 16 år og eldre at de Spørsmålet som er stilt er «Hvor ofte trener eller mosjonerer du?» med svarkategoriene «Aldri», «Sjeldnere enn én gang i måneden», «1-3 ganger i måneden», «En gang i uken» og «Flere ganger i uken». flere ganger i uka, og 15 prosent trener en gang i uka. 13 prosent svarer derimot at de aldri trener.
– Blant dem som trener mest finner vi personer under 24 år, personer med høyere utdanning og yrkesaktive. I disse gruppene svarer omtrent 4 av 5 at de trener ukentlig eller oftere. Størst andel som ikke trener finner vi blant uføre, innvandrere, eldre og personer med lav utdanning, sier rådgiver Håvard Bergesen Dalen.
Les også: Mer nærfriluftsliv under pandemien
En av fire har for lite tid til å trene
I undersøkelsen er det spørsmål om man har for lite tid til å trene, om det er for dyrt, og om helsen begrenser mulighetene til å trene. I befolkningen i alt er den vanligste hindringen helsebegrensninger.
29 prosent svarer at de er helt eller delvis enig i at helsen begrenser mulighetene deres til å trene. Nesten like mange, 27 prosent, svarer at de er helt eller delvis enig i at de har for lite tid til å trene. 16 prosent svarer at de er helt eller delvis enig i at det er for dyrt å trene.
– Helsebegrensninger oppgis i størst grad av de eldre, mens tid oppgis i størst grad av enslige forsørgere og par som har barn boende hjemme. Blant par med barn under 7 år svarer nesten 60 prosent at de er helt eller delvis enig at de har for lite tid til å trene. At det er for dyrt å trene oppgis i størst grad av arbeidsledige, arbeidsuføre og innvandrere, sier Håvard Bergesen Dalen.
Levekårsundersøkelsen har over mange år hatt jevnlige kartlegginger av idrett, men fra 2021 er undersøkelsen lagt om. Resultatene er derfor ikke direkte sammenliknbare med resultater fra tidligere år. Undersøkelsen kartlegger for første gang også organisert og uorganisert trening, motivasjon og hindringer for trening.
Trener for å få bedre helse
For første gang kartlegges også motivasjon og hindre for trening i Levekårsundersøkelsen. 85 prosent av dem som trener svarer at de er helt enig i at de trener for å få bedre helse. Mange svarer også at de trener for å få frisk luft og naturopplevelser. I motsatt ende er det langt færre som er enige i at de trener for å se bra ut eller for å konkurrere. Henholdsvis 29 og 72 prosent er helt uenige i at de trener for å se bra ut eller konkurrere.
– Hva som motiverer oss for å trene varierer etter kjønn og alder. De yngre trener for å se bra ut i større grad enn de eldre, mens de eldre i større grad trener å få frisk luft og naturopplevelser. De som i størst grad svarer at de trener for å se bra ut er kvinner i alderen 25-44 og menn i alderen 16-24, hvor en av fire er helt enige i at det er en grunn til at de trener, sier Håvard Bergesen Dalen.
Langrenn mest populært blant høyutdannede
I undersøkelsen er det stilt spørsmål om ulike treningsformer og idretter. 48 prosent har drevet med styrketrening de siste 12 månedene, som gjør dette til den mest utbredte treningsformen. Svært utbredt er også jogging (41 prosent) og sykling (38 prosent). Også her er det forskjeller mellom grupper i hvilke aktiviteter de gjør.
– Utdanningsnivå har mye å si for deltakelse. Blant personer med høyere utdanning er det 59 prosent som har drevet med styrketrening, mot 43 prosent blant personer med videregående som høyeste fullførte utdanning, sier Håvard Bergesen Dalen.
– Utdanning har størst betydning for langrenn. Andelen som har gått langrenn for å trene er mer enn dobbelt så stor blant dem med høyere utdanning enn blant dem med utdanning på grunnskolenivå, sier Håvard Bergesen Dalen.
Levekårsundersøkelsen er en intervjuundersøkelse blant et representativt utvalg av den norske befolkningen som er 16 år eller eldre. Undersøkelsen har ingen øvre aldersgrense. Undersøkelsen gjennomføres som telefonintervju, og i alt 6031 personer svarte på undersøkelsen. Svarene i Levekårsundersøkelsen 2021 ble samlet inn mellom januar og juni 2021. Mange av spørsmålene kartlegger siste 12 måneder. Det betyr at undersøkelsen kartlegger situasjonen under koronapandemien. I perioder var det restriksjoner for å begrense smitte, og dette kan ha påvirket svarene i undersøkelsen. Man må ta hensyn til dette bår man tolker resultatene og når man sammenlikner tall fra årets undersøkelse med tall fra tidligere år.
I Levekårsundersøkelsen vekter man tallene for å justere for skjevheter i utvalget. Fra 2021 har man laget ny vekt. Den nye vekten skal sikre at grupper som har lavere svarandeler i undersøkelsen (f.eks. lavinntektshusholdninger og innvandrere) blir riktig representert i de nasjonale tallene. Den nye vekten er dokumentert i dokumentasjonsnotatet. I mange tilfeller har endringen av vektene liten påvirkning på resultatene. Det fører f.eks. til at andelen som trener ukentlig reduseres fra 72,7 med de gamle vektene til 72,5 med de nye. I noen tilfeller er derimot endringen større, f.eks. ville andelen som har gått på langrenn for å trene vært 31,3 med de gamle vektene, mens andelen er 30,2 med de nye.
