Tidligere har disse undersøkelsene vært gjennomført omtrent hvert fjerde år, og da sammen med Mediebruksundersøkelsen. Fra og med 2021 blir Kulturbruksundersøkelsen gjennomført som en separat undersøkelse med et mixed-mode design. Respondentene kunne delta enten ved å fylle ut et selvadministrert webskjema eller ved å svare på et telefonintervju.
Til undersøkelsen i 2023 ble det trukket et landsrepresentativt hovedutvalg på 6 000 personer fra 9 år og oppover. I tillegg ble det trukket et tilleggsutvalg på 3 000 personer, i samme aldersgruppe, blant innvandrere og personer med to innvandrerforeldre. Undersøkelsen ble gjennomført i første og tredje kvartal, med halvparten av de to utvalgene i hvert av de to kvartalene.
Vel 57,2 prosent av hovedutvalget og nesten 51,9 prosent av tilleggsutvalget svarte på undersøkelsen. Den viktigste årsaken til frafall var at vi ikke klarte å komme i kontakt med personer i utvalget, deretter at personer ikke ønsket å delta. Det er personer med lav eller ingen utdanning som er vanskeligst å få med på undersøkelsen. Dette gjelder både for hoved- og tilleggsutvalg.
Vi har undersøkt om frafallet har medført skjevheter for kjennetegnene alder, kjønn, landsdel og utdanning. Vi finner at avvikene mellom fordelingen i netto- og bruttoutvalgene stort sett er små, og at de i de fleste tilfeller ikke har stor betydning for analysene, men gruppen med universitets- og høyskoleutdanning er vesentlig overrepresentert i nettoutvalget sammenliknet med gruppen med lavere utdannelse. Dette gjelder både for hoved- og tilleggsutvalg.