Antall medlemmer i Den norske kirke har sunket hvert år siden 2011, og ligger i 2020 på om lag 3,7 millioner medlemmer, over 280 000 færre medlemmer enn i 2005. Det viser statistikken over Den norske kirke, som har registerdata tilbake til 1999. Norsk kulturbarometer sier også noe om andel av befolkningen som er medlemmer av statskirken tilbake til 1994 og forteller omtrent samme sak: færre er medlemmer av Den norske kirke nå sammenlignet med før, fra 85 prosent av befolkningen i 1994 til 72 prosent i 2016, som er de nyeste tallene fra denne undersøkelsen.
Færre døpte og konfirmerte
Hva kan vi si om bakgrunnen til denne utviklingen i medlemstall? Skyldes den at folk forlater kirken, eller at færre blir del av kirken som barn? Tradisjonelt sett har mange blitt innlemmet i Den norske kirke gjennom dåp som barn. Derfor kan det være interessant å se på andelen av fødte som er døpt i Den norske kirke. Andelen har sunket jevnt fra 8 av 10 i 2001 til under halvparten i 2020. Man kan se lignende tendenser i andelen 15-åringer som er konfirmert i Den norske kirke. Andelen konfirmerte var relativt stabil mellom 2001 og 2007, men har siden sunket fra rundt 70 prosent til drøye 50 prosent av 15-åringene.
Figur 1 viser at i den siste tyveårsperioden startet nedgangen i andel døpte før nedgangen i andel konfirmerte, noe som kan henge sammen med at konfirmasjonen er en bekreftelse av dåpen. I 2012 var det et skifte der andelen konfirmerte var høyere enn andelen døpte. Det er mest vanlig å døpes i løpet av det første leveåret, og konfirmasjon i løpet av året man fyller 15 år, men her finnes det unntak med for eksempel voksendåp. Tallgrunnlaget sier ikke noe om når en person døpes eller konfirmeres, kun hvor mange som gjennomgår de ulike handlingene i løpet av året.
Antallet døpte i unntaksåret 2020 var på rekordlave 23 800. Dette er en klar nedgang fra året før, da 28 000 ble døpt. Det er verdt å nevne at denne kraftige nedgangen kanskje kan skyldes nedstengning på grunn av koronarestriksjoner.
Den norske kirke-statistikken er en årlig statistikk som gir opplysninger om blant annet kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vigsler og gravferder, og gudstjenestedeltakelse i løpet av et år. Data blir hentet inn fra flere kilder. Noe blir hentet inn fra Den norske kirke sitt medlemsregister (deriblant medlemstall, dåpstall, antallet som får utlevert 4-årsbok og deltakelse på Lys Våken), og noe data blir hentet via KOSTRA skjema 28 (Statistisk sentralbyrå, 2021a).
Flere i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke
Medlemstallene i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke viser en tydelig oppadstigende trend: Fra 384 000 medlemmer i 2006 til 697 000 medlemmer i 2020. Andelen av befolkningen som er medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har økt, fra 8 prosent i 2006 til 13 prosent i 2020. Dette kan ha sammenheng med en økning i andelen av befolkningen som er innvandrere, som i samme periode økte fra 7 til 15 prosent av befolkningen. Antall medlemmer har gått litt ned i 2021, ned til 680 000 medlemmer, noe som igjen kan henge sammen med koronapandemien. Her kan det være flere mulige årsaker, som lavere innvandring under pandemien, og at lavere aktivitet i seg selv kan føre til færre medlemskap.
Figur 2 og figur 3 viser utviklingen av medlemstallene fra 2005 til 2021. Ser man antall medlemmer i kirken og andre trossamfunn under ett, er antallet relativt stabilt i perioden. Siden befolkningen i samme periode har økt fra 4,6 til nær 5,4 millioner representerer dette likevel en nedgang i medlemstall som andelen av befolkningen. Det er verdt å nevne at noen av samfunnene som er representert i gruppen «livssyn» i figur 3 er eksplisitt sekulære. Den største økningen i antall medlemmer fra 2006 til 2021 er likevel i gruppene «kristendom» og «islam». Blant de kristne samfunnene utenfor Den norske kirke var det grupperingen «Den romersk-katolske kirke» som var størst i 2020, med 165 000 medlemmer (Statistisk sentralbyrå, 2021b).
Statistikken over tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke er en årlig statistikk som bygger på oppgaver fra statsforvalteren over de samfunnene som har søkt om statstilskudd. Statistikken er aggregert på landsnivå basert på hovedretning, og viser tall over antall samfunn og antall medlemmer (Statistisk sentralbyrå, 2021b).
Gudstjenestedeltakelse synker
Statistikken for Den norske kirke kan også gi et innblikk i deltakelse på gudstjenester. Figur 4 viser gudstjenestedeltakelse fordelt på år. Fra 6,7 millioner gudstjenestedeltakelser i 2005, har antallet gått ned hvert år til 5,2 millioner i 2019. Unntaksåret er 2011, som var et spesielt år med 22. juli-tragedien. Da økte antall deltakelser på gudstjenester med 160 000 sammenlignet med året før. Som det påpekes av Sommerfeldt har Den norske kirke en forpliktelse som norsk folkekirke å «åpne kirkerommene ved kriser og nød lokalt og nasjonalt, slik at mennesker har et verdig sted med plass til hele spekteret av menneskelige følelser som gir mulighet for sorgens fellesskap» (Sommerfeldt, 2020). Også tallene kan tyde på at kirken ble et samlingspunkt i et år preget av denne tragedien.
Videre var også 2020 et spesielt år, da det innebar mange stengte kirker og arrangementsforbud i store deler av året, som tiltak for å hindre smittespredning av koronaviruset. Dette gjenspeiles både i deltakelse på gudstjenester (2,4 millioner deltakelser) og i antall som ble døpt og konfirmert dette året. Likevel kan man se en trend i at det også før 2020 ble gradvis færre deltakelser på gudstjenester i perioden basert på 2005-2019-tallene.
Også antall gudstjenester har hatt en jevn nedgang, fra 70 100 gudstjenester i 2005 til 60 200 i 2019. Det var enda færre i 2020, ned til 48 500 gudstjenester. Utover ordinære fysiske gudstjenester var det i 2020 tilbud om 2 700 rent digitale gudstjenester, og deltakelse via direktestrømming som utgjorde 1,5 millioner gudstjenestedeltakelser det året.
Andelen som deltar på religiøse møter synker
Tall fra Norsk kulturbarometeret viser at andelen personer som har vært på et tros- eller livssynsmøte de siste 12 måneder har holdt seg forholdsvis stabilt, med kun små variasjoner fra en årgang til neste, se tabell 1. I 2016 var andelen på 36 prosent. Laveste andel var i 2012 på 34 prosent, og høyeste andel i 2000 med 41 prosent.
| 1994 | 1997 | 2000 | 2004 | 2008 | 2012 | 2016 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Andel besøkt | 39 | 39 | 41 | 40 | 39 | 34 | 36 |
Kulturbarometeret bygger på svar fra kulturbruksundersøkelsen som kartlegger bruk av ulike kulturtilbud som kino, teater, konserter, operaer, museum, bibliotek, idrettsarrangement og tilgangen til disse. Relevante spørsmål fra kulturbarometeret er blant annet spørsmål rundt bruk av tilbud knyttet til tro- eller livssyn (for eksempel et tros- eller livssynsmøte) (Statistisk sentralbyrå, 2017). Kulturbruksundersøkelsen har frem til 2021 inngått hvert fjerde år i medie- og kulturbruksundersøkelsen der det trekkes et landsrepresentativt utvalg personer i aldersgruppen 9-79 år. Utvalgsstørrelsen (brutto) har økt fra om lag 2 800 i 2000 (Kleven, 2001) til 3 600 i 2016 (Bye, 2017). Fra 2021 er kulturbruksundersøkelsen en uavhengig utvalgsundersøkelse, og bruttoutvalget økes til 6 000. Deltakerne over 16 år ble først spurt «Er du medlem av statskirken eller noe annet trossamfunn?» og om ikke, «Er du medlem av Human-Etisk forbund eller lignende organisasjon som representerer ikke-religiøse livssyn?» Om en deltaker svarer at de er medlem av statskirken eller noe annet trossamfunn, blir de spurt om hvilket. Deretter blir alle deltakerne i undersøkelsen spurt «Hvor mange ganger har du i løpet av de siste 12 månedene deltatt på gudstjeneste, messe eller møte arrangert av trossamfunn eller organisasjon som representerer ikke-religiøse livssyn? Ikke regn med dåp, konfirmasjon, bryllup eller begravelser». Du kan lese mer om dokumentasjonen rundt undersøkelsen her (Bye, 2017).
I Levekårsundersøkelsen EU-SILC spørres deltakerne hvor ofte de deltar på religiøse møter når man ser bort ifra spesielle anledninger som bryllup, begravelser og dåp. Her viser tallene at andelen deltakere som svarer «Aldri» har økt fra 43 prosent i 2011 til 50 prosent i 2020 (Statistisk sentralbyrå 2012, 2021c), noe som avviker fra det bildet kulturbruksundersøkelsen viser. Måten spørsmålet er stilt på sammen med referanseperioden for spørsmålet gjør at tallene fra EU-SILC ikke er direkte sammenlignbare med kulturbruksundersøkelsen.
Levekårsundersøkelsen viser at andelen som tilhører en religion synker, fra 55 prosent i 2011 til 47 prosent i 2020. Blant dem som oppgav at de tilhører en religion er andelen som deltar i religiøse møter stabil i samme periode; rundt 18 prosent deltok på et religiøst møte minst en gang i måneden. Denne andelen har endret seg minimalt mellom de fire årgangene spørsmålet ble spurt, se tabell 2.
| 2011 | 2014 | 2017 | 2020 | |
|---|---|---|---|---|
| Andel som tilhører religion eller trosretning | 55 | 55 | 50 | 47 |
| Andel av religiøse som deltar på gudstjenester eller religiøse møter minst en gang i måneden | 18 | 17 | 19 | 18 |
Bryter man ned på aldersgrupper, er det fortsatt liten forskjell i svarene mellom årgangene, men den største endringen ser man i aldersgruppen 67 år eller eldre. Her har andelen av dem som tilhører en religion og har deltatt på religiøse møter månedlig sunket fra 24 prosent i 2017 til 17 prosent i 2020. Her kan igjen koronapandemien ha spilt en rolle, da færre arrangementer ble holdt og vi fikk beskjed om at det var de eldste i samfunnet som hadde størst risiko for å bli alvorlig syk.
European Union Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC) er en årlig europeisk utvalgsundersøkelse om inntekt, sosial ekskludering og levekår. I Norge samler man inn svarene sammen med nasjonale levekårsdata i Levekårsundersøkelsen EU-SILC. Temaer i spørsmålene roterer med en syklus på tre år. I temaet om organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk har deltakerne blant annet blitt spurt om man er tilknyttet en religion eller trosretning og i så fall hvor aktiv man er (Statistisk sentralbyrå, 2020). I 2020 var nettoutvalget på rett over 6 000 individer i alderen 16 år og oppover. Deltakerne ble spurt om «Vil du si at du tilhører en bestemt religion eller trosretning?», og hvis en svarte ja på dette, hvilken religion eller trosretning dette er. Deretter ble alle deltakerne spurt om «Hvis du ser bort fra spesielle anledninger som bryllup, begravelser og dåp, hvor ofte deltar du i gudstjenester og religiøse møter?» Du kan lese mer om dokumentasjonen rundt Levekårsundersøkelsen her (Dalen & Pettersen, 2021).
Færre tror
Vi har altså sett at færre oppgir å tilhøre en religion og at både medlemstall og deltakelse i trossamfunn alt i alt har gått ned de siste tiårene. Hvordan reflekteres denne utviklingen dersom man ser hva folk svarer på spørsmål om de tror? I religionsundersøkelsen mellom 1991 og 2018 ble folk spurt om de trodde på noen form for Gud (se figur 5). Andelen som har svart at de «Vet at Gud finnes» har gått ned fra 20 prosent i 1991 til 13 prosent i 2018. Samme trend kan man se blant dem som har svart at de «tror, men tviler». Denne andelen har sunket fra 25 prosent til 16 prosent i samme periode. Samtidig har andelen som har svart at de ikke tror på noen form for Gud økt fra 10 prosent i 1991 til 26 prosent i 2018. Sees disse svarene sammen kan det peke mot at befolkningen som helhet er mer tydelig i sin tro eller mangel på tro. Færre tviler, færre tror og flere tror ikke.
Det er verdt å merke seg at andelen som svarer at de «ikke vet og kan ikke finne ut» også har økt, fra 12 prosent i 1991 til 19 prosent i 2018. Dette peker i den retning at flere er mer agnostiske i sin tilnærming til tro.
International Social Survey Programme (ISSP) er et samarbeidsprogram som gjennomfører årlige undersøkelser om ulike temaer. Norsk senter for forskningsdata AS (NSD) ble medlem av ISSP i 1989, og har siden da vært ansvarlig for å gjennomføre undersøkelsene i Norge. Religion har vært et tema i 1991, 1998, 2008 og 2018. I religionsundersøkelsen blir deltakerne blant annet spurt spørsmål om deres tilknytning til religion, deres deltakelse og trosforestillinger med mer. Bruttoutvalget har variert, men økt fra 2 500 individer i 1991 til 4 400 i 2018. I 1991 og 1998 var deltakerne i aldersgruppen 16–79 år, og i 2008 og 2018 var aldersgruppen 18–79 år (NSD, 1991, 1998, 2008, 2018).
Svaralternativene har endret seg litt mellom årgangene. Spørsmåls- og svarformuleringene for 2018 er nedenfor, samt lenke til skjema for undersøkelsen i 2018 og dokumentasjonen for undersøkelsene i 2008, 1998 og 1991. Spørsmål Vær vennlig å merke av hvilket av utsagnene nedenfor som best eller tilnærmet best gir uttrykk for hva du tror om Gud. Svaralternativer Jeg tror ikke på Gud Jeg vet ikke om det finnes noen Gud, og jeg tror ikke det er noen måte en kan finne det ut på Jeg tror ikke på noen personlig Gud, men jeg tror det finnes en høyere makt av et eller annet slag Jeg tror nok på Gud enkelte ganger, men andre ganger gjør jeg det ikke Selv om jeg er i tvil, føler jeg at jeg tror på Gud Jeg vet at Gud virkelig finnes, og det er jeg ikke i tvil om Skjema 2018 (NSD, u.å.), dokumentasjon 2008 (Mortensen, 2010), dokumentasjon 1998 (Lund, u.å.), dokumentasjon 1991 (Bøyum, u.å.)
Fra spørsmålet om man tror på noen form for Gud ser man at det er en vesentlig forskjell i svarene ut i fra om foreldrene til dem som svarer er Et av spørsmålene i religionsundersøkelsen 2018 spør om hvilket land foreldrene er født i. eller ikke. Blant personer med begge foreldre født utenfor Norge er det en større andel som oppgir å tro: 16 prosent svarer at de «vet at Gud finnes», mot 11 prosent av dem med to norskfødte foreldre. 20 prosent svarer at de «tviler men tror», mot 16 prosent av dem med to norskfødte foreldre. Samtidig er det 9 prosent av dem med to utenlandsfødte foreldre som svarer at de «ikke vet, og ikke mulig å finne ut», mot 20 prosent av dem med norskfødte foreldre (se figur 6).
Forskjellene i andeler som svarer at de «ikke vet, og ikke mulig å finne ut» kan tydes som at personer med foreldre født i Norge er mer agnostiske i sin tankegang rundt tro og religion enn personer med to foreldre født i utlandet. De med to foreldre født utenfor Norge svarer både oftere at de «ikke tror på Gud» og «vet at Gud finnes» enn dem med to foreldre født i Norge. Dette støtter også tanken om at de med kun foreldre født i Norge kanskje er mer agnostiske, og de uten foreldre født i Norge er tydeligere på at de enten tror eller ikke tror.
Flere faller fra troen sin
Skyldes endringene i befolkningens tilknytning til religion at sammensetningen av befolkningen endrer seg, eller er det slik at flere forlater religionen? I religionsundersøkelsen har man også spurt om deltakerne alltid har trodd på noen form for Gud. Andelen som svarer at de «aldri har trodd» har doblet seg, fra 18 prosent i 1991 til 36 prosent i 2018 (se figur 7). Man ser også at andelen som svarer «jeg tror ikke nå, men gjorde det før» har økt noe, fra 12 prosent i 1991 til 17 prosent i 2018, som viser at flere faller fra troen sin enn før. Det ser likevel ut til at økningen i andel som aldri har trodd i sterkere grad enn frafall fra religion, er en driver bak den synkende religiøsiteten i samfunnet.
I 2014 skisserte Taule hvordan det religiøse Norge så ut. Mange av trendene fra den gangen er fortsatt til stede i dag. Blant annet er det færre medlemmer av tros- og livssynssamfunn, mindre deltakelse på gudstjenester og færre som tror. Taule forklarer også at «det har skjedd en klar sekularisering blant dem som er født i Norge og ikke har innvandringsbakgrunn, mens andre grupper trekker i motsatt retning» (Taule, 2014, s. 16).
Foreldrenes bakgrunn kan ha noe å si for hvorvidt man alltid eller aldri har trodd på noen form for Gud (se figur 8). Religionsundersøkelsen forteller at der begge foreldrene er født i Norge, er det hele 37 prosent som svarer at de aldri har trodd på noen form for Gud, mens 25 prosent svarer at de alltid har trodd på Gud. Tilsvarende andeler for personer med begge foreldre født utenfor Norge er nærmest snudd opp ned. Blant dem med to foreldre født utenfor Norge svarer 26 prosent at de aldri har trodd på noen form for Gud, mens 42 prosent svarer at de alltid har trodd på Gud. Flere med to foreldre født utenfor Norge tror, enn dem med en eller flere foreldre født i Norge. Dette kan skyldes forskjeller i kultur og religiøs praksis i Norge sammenlignet med andre land.
Referanser
Bye, L. S. (2017). Medie- og kulturbruksundersøkelsen 2016 (Notater 2017/21). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/_attachment/308762?_ts=15c67cbda80
Bøyum, B. (u.å.). Holdninger til religion 1991 (NSD Rapporter 92). Norsk senter for forskningsdata. https://www.nsd.no/data/individ/publikasjoner/NSD0042/nsd_rapport092.pdf
Dalen, H. B. & Pettersen, A. M. (2021). Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2020 (Notater 2021/23). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/levekarsundersokelsen-eu-silc-2020tema-friluftsliv-organisasjonsaktivitet-politisk-deltakelse-og-sosialt-nettverk/_/attachment/inline/d68f8262-0e65-400f-aeae-0bc9d847803e:c66b4ea90724f201a9960f88831539f776e31cb9/NOT2021-23.pdf
Kleven, Ø. (2001). Kultur- og mediebruksundersøkelsen 2000 (Notater 2001/72). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/notat_200172/notat_200172.pdf
Lund, M. (u.å.). Undersøkelse om religion 1998 (Rapport nr. 115). Norsk senter for forskningsdata. https://www.nsd.no/data/individ/publikasjoner/NSD0405/nsd_rapport115.pdf
Mortensen, A. K. (2010). Undersøkelse om religion 2008 (Rapport nr. 126). Norsk senter for forskningsdata. https://web.archive.org/web/20211213080440/https://o.nsd.no/om/rapport/nsd_rapport126.pdf
NSD. (1991). Religion, 1991, norsk del av ISSP. https://doi.org/10.18712/NSD-NSD0042-V2
NSD. (1998). Religion, 1998, norsk del av ISSP. https://doi.org/10.18712/NSD-NSD0405-V2
NSD. (2008). Religion, 2008, norsk del av ISSP. https://doi.org/10.18712/NSD-NSD1331-V3
NSD. (2018). Religion, 2018, norsk del av ISSP. https://doi.org/10.18712/NSD-NSD2750-V1
NSD. (u.å.). [Spørreskjema for religionsundersøkelsen 2018]. Norsk senter for forskningsdata. https://www.nsd.no/data/individ/publikasjoner/NSD2750/2018_q_no.pdf
Sommerfeldt, A. (2020). Religion er kommet for å bli. Kirke Og Kultur, 2, 99–107. https://doi.org/10.18261/issn.1504-3002-2020-02-02
Statistisk sentralbyrå. (2012). Levekårsundersøkelsen EU SILC, 2011 [Datasett]. Norsk senter for forskningsdata. https://doi.org/10.18712/NSD-NSD1848-V1
Statistisk sentralbyrå. (2017, 30. mai). Norsk kulturbarometer. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/kultur/statistikk/norsk-kulturbarometer
Statistisk sentralbyrå. (2020, 18. november). Organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk, levekårsundersøkelsen. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/organisasjoner-og-medlemskap/statistikk/organisasjonsaktivitet-politisk-deltakelse-og-sosialt-nettverk-levekarsundersokelsen
Statistisk sentralbyrå. (2021a, 15. juni). Den norske kirke. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/religion-og-livssyn/statistikk/den-norske-kirke
Statistisk sentralbyrå. (2021b, 27. september). Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/religion-og-livssyn/statistikk/trus-og-livssynssamfunn-utanfor-den-norske-kyrkja
Statistisk sentralbyrå. (2021c). Levekårsundersøkelsen EU-SILC, 2020 [Datasett]. Norsk senter for forskningsdata. https://doi.org/10.18712/NSD-NSD2931-V2
Taule, L. (2014). Norge – et sekulært samfunn?. Samfunnsspeilet (1), 9-16. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/norge-et-sekulaert-samfunn
