Offentlig underskudd for første gang på 25 år

Målt i løpende priser tilsvarer nedgangen i brutto nasjonalinntekt (BNI) 15 500 kroner per innbygger, justert for normale sesongsvingninger. Nedgangen skyldes først og fremst at bruttonasjonalproduktet falt med 8,7 prosent i 2. kvartal. I tillegg falt netto lønn- og formuesinntekter fra utlandet.

– Tallene er usikre og kan bli revidert, men slik de står nå ser vi sannsynligvis et kvartal med underskudd i offentlig forvaltning. Det er i så fall første gang siden 1994, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskap Pål Sletten.

– Statens inntekter har falt, og utgiftene har gått opp. Dermed har det offentlige skjermet privat sektor fra størsteparten av nedgangen i nasjonalinntekten. Motstykket er at staten for første gang på svært lenge går fra sparing til underskudd, sier Sletten.

Husholdningene har derimot hatt en kraftig oppgang i sparingen, påpeker Sletten.

– Disponibel inntekt til husholdningene falt med 1,7 prosent, altså langt mindre enn nasjonalinntekten falt. Konsumet falt mye mer, slik at spareraten i 2. kvartal kom opp i hele 20,8 prosent, sier Sletten.

Underskudd i offentlig forvaltning

Overskuddet i offentlig forvaltning, målt ved nettofinansinvesteringer, ble redusert til 22 milliarder kroner i 1. kvartal 2020, og falt ytterligere i 2.kvartal til et underskudd på 83 milliarder.

Utbytteinntektene fra Statens pensjonsfond utland (SPU) og statlige eide foretak falt, i tillegg til at inntekter fra statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomhet ble kraftig redusert. Samtidig falt statens inntekter fra skatter og avgifter. Dette kommer hovedsakelig av lavere skatt fra petroleumsnæringen.

Kapitaloverføringer og subsidier økte markant på grunn av tiltakene staten har innført for å motvirke de negative effektene av koronapandemien. Dette inkluderer reduksjon i arbeidsgiveravgiften, forventede tap på garantier og kompensasjonsordning til bedrifter.

I tillegg var det en sterk økning i arbeidsløshetsstønader. Overskuddet i offentlig forvaltning har i gjennomsnitt tilsvart 10,7 prosent av BNP i perioden 2002 til 2019. I 2. kvartal tilsvarte det -10,3 prosent.

Historisk høy sparerate i husholdningene

Lønnsinntekter, husholdningenes viktigste inntektskilde, falt 3,9 prosent i 2. kvartal. Det må ses i lys av permitteringer i forbindelse med koronapandemien. Nedgangen ble til dels veid opp av en økning i offentlig pensjoner og stønader, som steg 6,3 prosent. Samlet falt imidlertid lønnsinntekter, pensjoner og stønader 1,4 prosent i 2. kvartal.

Disponibel realinntekt falt 1,5 prosent, mens husholdningskonsumet falt kraftig. Dermed økte spareraten markant, og endte på 20,8 prosent i 2. kvartal, mot 14,8 prosent kvartalet før. Justert for aksjeutbytte er spareraten foreløpig beregnet til 17,3 prosent.

Deler av husholdningenes sparing måles gjennom endring i pensjonsrettigheter, som er bundet opp i kollektive pensjonsordninger via deltakelse i arbeidsmarkedet og blir frigjort ved pensjonering Størrelsen inngår ikke i disponibel inntekt, men slår direkte ut i sparingen. I 2.kvartal trakk endring i pensjonsrettigheter sparingen ned.

Revisjoner av tidligere publiserte tall

I forbindelse med publisering av tall for 2. kvartal 2020 har det blitt innarbeidet oppdaterte tall for 1. kvartal 2020. Husholdningenes sesongjusterte sparing er oppjustert med 10 milliarder kroner. Dette skyldes primært revisjoner i aksjeutbytte og lønnsinntekter. Det har også vært revisjoner i pensjoner og stønader, indirekte målte banktjenester og ytelser fra kasser og fond. Husholdningenes sesongjusterte sparerate er i 1. kvartal endret fra 12,7 prosent til 14,8 prosent.

Disponibel inntekt for Norge er nedjustert med 5,5 milliarder i 1. kvartal. Dette skyldes i hovedsak en revisjon av offentlig sektors inntekter.

Normalt publiseres nasjonalregnskapet i 3 foreløpige versjoner før endelige tall foreligger for år t-2. Utover disse revisjonene er det enkelte ganger behov for revisjon av lengre tidsserier. Disse kalles hovedrevisjoner. Siste hovedrevisjon var i 2019.