Renteøkninger i sikte

Makroøkonomiske hovedstørrelser 2011-2024. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår

Til tabellen

Konjunkturtendensene med økonomisk utsyn over året 2020 (PDF)

– Norsk økonomi har vært gjennom et ekstremt krevende år. Aktiviteten har riktig nok tatt seg kraftig opp siden det dype fallet i fjor vår, men frem mot sommeren vil økonomien fremdeles gå på lavt gir, sier forsker Thomas von Brasch.

I januar 2021 var aktivitetsnivået i norsk økonomi 1,5 prosent lavere enn i februar 2020. I starten av mars i år har i overkant av 7 prosent av befolkningen fått minst én vaksinedose. Ifølge Folkehelseinstituttet vil vaksineringen øke betydelig i månedene framover, og trolig kan lettelser i smitteverntiltakene gis når risikogruppene er vaksinert, sannsynligvis i løpet av mai.

– Når mange nok er vaksinert og tiltakene kan lettes på vil økonomien gire opp og aktiviteten skyte fart. Det tror vi vil skje til sommeren. For mange vil det likevel være en krevende situasjon også i årene som kommer, og det er ikke før i 2024 at økonomien vil være tilbake på et helt normalt nivå, sier Thomas von Brasch.

Ettervirkningene av smitteverntiltakene vil altså prege norsk økonomi i lang tid framover. Det er først mot slutten av 2024 at arbeidsledigheten ventes å være tilbake på det vi regner som et mer vanlig nivå. Prognosene viser at styringsrenten skal heves til 0,25 prosent i løpet av siste halvdel av 2021, og deretter øke gradvis til 1,5 prosent ved utgangen av 2024.

Forskeren presiserer at det er stor usikkerhet knyttet til den videre konjunkturutviklingen i Norge.

– Vi har lagt til grunn at mange tiltak kan lettes på fra sommeren, men dette fordrer at vaksineringsprogrammet lykkes og at koronasmitten reduseres. I tillegg er det usikkerhet knyttet til i hvilken grad befolkningen i praksis vil fortsette å følge de inngripende smitteverntiltakene, sier Thomas von Brasch.

– Hvis det blir behov for å opprettholde de inngripende tiltakene utover sommeren i år, vil det økonomiske tilbakeslaget vare lenger enn det våre beregninger nå viser, legger han til.

Slutten på den internasjonale lavkonjunkturen i sikte

Vaksiner og svært ekspansiv økonomisk politikk ser i tiltakende grad ut til å kunne gjøre håp om til virkelighet med hensyn til det internasjonale konjunkturforløpet framover. Innhenting i den økonomiske aktiviteten til våre handelspartnere er som følge av dette antatt å bli noe sterkere i årene som kommer enn hva vi tidligere så for oss.

– Prognosene er basert på at våre handelspartnere står overfor en kraftig og nært forestående oppgangskonjunktur. Muligheten for at det kan oppstå virusmutasjoner som er immune overfor dagens vaksiner representer imidlertid en stor nedsiderisiko, sier forsker Roger Hammersland, som utarbeider prognosene for internasjonal økonomi.

Fortsatt høy oljepengebruk

Finanspolitikken har bidratt til å redusere de negative konsekvensene av pandemien på norsk økonomi. Stortinget vedtok i 2020 en rekke økonomiske tiltak og midlertidige endringer i regelverk som kompenserer for inntektsbortfall i husholdninger og virksomheter. Disse tiltakene har økt utgiftene over statsbudsjettet betydelig. Samlet beløp de koronarelaterte økonomiske tiltakene i 2020 seg til hele 131 milliarder kroner. Ifølge handlingsregelen skal bruken av oljeinntekter over tid utgjøre 3 prosent av oljefondet, men det skal også legges stor vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet, slik det er gjort i 2020. Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet (SOBU) for 2020 er i nysaldering av 2020-budsjettet anslått til 392,5 milliarder kroner. Dette tilsvarer rundt 3,9 prosent av oljefondets markedsverdi ved inngangen til året. For 2021 er det vedtatt eller foreslått koronatiltak som beløper seg til 65,3 milliarder kroner. Med disse tiltakene blir budsjettbalansen, målt ved SOBU som andel av oljefondet, 3,3 prosent. I 2022 og 2023 venter vi at budsjettbalansen reduseres til om lag 3 prosent av fondet.

Husholdningenes konsummønster betydelig endret under pandemien

Særlig tjenestekonsumet ble kraftig redusert, mens mesteparten av varekonsumet tok seg raskt inn etter et fall ved pandemiens utbrudd og vokste sterkt gjennom fjorårets tre siste kvartaler. Samlet konsum falt likevel hele 7,6 prosent som årsgjennomsnitt i fjor. Dette er den største nedgangen i konsumet siden tidsserien startet i 1970, og historiske tall tyder på at vi ikke har sett tilsvarende endringer etter andre verdenskrig. Framover ventes det ytterligere vekst i tjenestekonsumet i takt med at smitteverntiltakene lettes på. Det er likevel først mot slutten av 2021 eller i begynnelsen av 2022 at samlet konsum ventes å være tilbake på nivået fra før koronakrisen rammet norsk økonomi. Med utsikter til vekst i disponible realinntekter og realboligpriser, og dermed også i realformuen, anslås konsumet å vokse med rundt 3 prosent som årlig gjennomsnitt de siste to årene av prognoseperioden.

Fallet i petroleumsinvesteringene vil etter hvert snu

Oljeselskapene melder om lavere investeringsaktivitet også i 2021, men nedgangen er nå mye mindre enn tidligere rapportert. I tillegg blir nye planer for utbygging og drift (PUD) levert, som ikke er inkludert i tallene fra oljeselskapene. Vi anslår at investeringene faller med rundt 3 prosent i år og 6 prosent til neste år. Skattetiltakspakken Stortinget vedtok i juni i fjor bidrar trolig til økt aktivitet i årene deretter. I 2023 ventes petroleumsinvesteringene å stige med rundt 10 prosent. I dette året ventes den samlete etterspørselen fra petroleumsinvesteringene rettet mot fastlandet å løfte veksten i BNP Fastlands-Norge med 0,3 prosentpoeng. Med dette bildet vil investeringsnivået i 2024 være om lag på linje med nivået fra før koronakrisen traff norsk økonomi, men fremdeles mer enn 20 prosent lavere enn investeringstoppen i 2013. I tråd med markedsforventninger legger vi til grunn at oljeprisen gradvis reduseres fra dagens nivå på rundt 68 dollar til rundt 57 dollar mot slutten av 2024.

Moderat utvikling i næringsinvesteringene

Investeringsutviklingen gjennom fjoråret var sterkt preget av usikkerheten som følge av koronapandemien, både her hjemme og hos våre handelspartnere. Flere virksomheter reduserte sine investeringsplaner og investeringene falt mye gjennom begynnelsen av 2020. Virksomhetene i både industri og kraftforsyning melder om reduserte investeringer også i år. Tjenestenæringene har blitt særlig rammet av koronapandemien. Virksomhetenes investeringsvilje har blitt preget av stor usikkerhet om de økonomiske utsiktene og manglende finansiering på grunn av dårlig likviditet, spesielt innenfor næringer som reiseliv og kultur. Samlet sett anslår vi at næringsinvesteringene vil falle med rundt 2 prosent i år. I takt med innhentingen etter koronapandemien vil investeringene stige i årene deretter. Ifølge våre beregninger vil investeringsveksten bli om lag 3 prosent i 2022, og noe lavere enn dette i årene 2023 og 2024.

Høy boligprisvekst

Fra april 2020 til februar i år har boligprisene steget med 11 prosent, ifølge Eiendom Norges boligprisstatistikk. At styringsrenta ble redusert til 0 prosent i fjor, kombinert med sentralbankens signaler om at renta skulle forbli på dette lave nivået lenge, har trolig bidratt til den kraftige prisøkningen. Den rekordhøye spareraten med tilhørende likviditet kan også ha medvirket til høyere boligprisvekst de siste månedene. Vi anslår at boligprisene vil stige rundt 9 prosent som årsgjennomsnitt i 2021, men det er stor usikkerhet rundt boligprisveksten framover. Det er utviklingen i inntekt, gjeld, befolkning, samt tilbudet av boliger og realrente, som i stor grad bestemmer boligprisutviklingen. I tillegg spiller reguleringer gjennom boliglånsforskriften en viktig rolle. En moderat økning i boliglånsrentene litt fram i tid vil trolig dempe boligprisveksten, men ikke mer enn at boligprisene fortsetter å øke i alle årene i prognoseperioden. De høye boligprisene gjør boligbygging mer lønnsomt. Etter å ha falt i flere år ventes boliginvesteringene å øke fram mot 2024, med 2 til 4 prosent i året. Med denne utviklingen vil nivået på boliginvesteringene i 2024 være omtrent på linje med toppnivået fra 2017.

Styringsrenta opp med 1,5 prosentpoeng de neste fire årene

I mars i fjor ble styringsrenta kuttet fra 1,5 til 0,25 prosent i to trinn og i mai ble den satt til 0 prosent. I forbindelse med det siste rentekuttet signaliserte sentralbanken uendret rente i flere år framover. Norges Bank står nå overfor vanskelige valg. På den ene siden taler aktivitetsutviklingen for at renta holdes på dagens nivå en god stund til. På den andre siden medfører det lave rentenivået økte boligpriser som igjen kan gi grobunn for finansielle sårbarheter og ubalanser. Vi legger til grunn at styringsrenta heves til 0,25 prosent i løpet av siste halvdel av 2021 og at den deretter gradvis økes til mer normale nivåer. Ved utgangen av 2024 ventes styringsrenta å være 1,5 prosent. Denne renteøkningen er litt større enn hva som forventes internasjonalt.

Fortsatt historisk svak kronekurs

Krona svekket seg kraftig de tre første ukene av mars i fjor og Norges Bank grep inn med støttekjøp av krona. Det meste av svekkelsen er siden reversert, men likevel er krona svak sett i et historisk perspektiv. I begynnelsen av mars i år kostet en euro 10,2 kroner, mens den i noen dager i mars for et år siden kostet i overkant av 12 kroner. Vi legger til grunn at krona holder nivået fra begynnelsen av mars i år ut prognoseperioden.

Den underliggende inflasjonen vil avta

I fjor var den underliggende inflasjonen på 3,0 prosent målt ved KPI-JAE, og gikk dermed opp med 0,8 prosentpoeng fra 2019. Svekkelsen av krona og påfølgende prisoppgang på importerte varer bidro til økningen. I år vil derimot styrkingen av krona gjennom store deler av fjoråret bidra til at veksten i KPI-JAE reduseres ned mot inflasjonsmålet på 2 prosent. Moderat lønnsvekst og økt produktivitetsvekst vil også bidra til dette. Våre beregninger viser at veksten i KPI blir 2,7 prosent i år. Mens avgiftsendringer ventes å redusere KPI-veksten med rundt 0,4 prosentpoeng, vil stigende energipriser trolig trekke inflasjonen opp med rundt 1,0 prosentpoeng. I årene fram mot 2024 ventes inflasjonen målt ved både KPI og KPI-JAE å ligge rundt 2,0 prosent.

Reallønna blir trolig uendret i år

I de siste årene har den nominelle årslønnsveksten vært tiltakende, fra 1,7 prosent i 2016 til 3,5 prosent i 2019. I kriseåret 2020 ble årslønnsveksten overraskende høy, 3,1 prosent, noe som må sees i sammenheng med høy lønnsvekst i 4. kvartal og strukturelle endringer som følge av pandemien. I år ventes årslønnsveksten å bli rundt 2,6 prosent, men med om lag tilsvarende nivå på inflasjonen blir da trolig reallønna uendret. I 2023 og 2024 ventes reallønnsveksten å ta seg opp til i overkant av 1 prosent, i takt med innhentingen i norsk og internasjonal økonomi. Med denne utviklingen vil lønnsandelen i industrien i 2024 være om lag på nivå med gjennomsnittet for de siste 40 årene.

Arbeidsledigheten snart på vei ned

Målt ved Arbeidskraftsundersøkelsen var arbeidsledigheten 4,8 prosent i 4. kvartal 2020. Det er de næringene som har vært direkte berørt av smitteverntiltakene som i størst grad har opplevd fall i sysselsettingen. Dette gjelder overnatting og servering samt kultur, underholdning og annen tjenesteyting. Selv om ledigheten trolig ikke reduseres mye de neste månedene, venter vi at situasjonen i arbeidsmarkedet bedres når den økonomiske aktiviteten tar seg opp etter sommeren i 2021. De fleste av de permitterte vil kunne komme tilbake til sine tidligere jobber, noe som gjerne i mindre grad var tilfelle for de som ble ledige i andre sterke nedgangskonjunkturer. Ifølge våre beregninger vil arbeidsledigheten bli 4,5 prosent i 2021, for deretter å reduseres til i underkant av 4 prosent i 2024. Til sammenlikning har arbeidsledigheten vært 3,7 prosent i gjennomsnitt så langt på 2000-tallet. Andelen sysselsatte av befolkningen ventes å øke fra dagens nivå på rundt 66,5 prosent til i overkant av 68 prosent i 2024.