Vaksinering gir økt rente

Makroøkonomiske hovedstørrelser 2010-2023. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår

Til tabellen

Se videopresentasjon av prognosene presentert av Roger Hammersland og Thomas von Brasch nederst i saken.

Konjunkturtendensene for Norge og utlandet (PDF)

Norsk økonomi har hentet inn store deler av det kraftige fallet i mars og april. I oktober var BNP Fastlands-Norge 1,5 prosent lavere enn i februar. At det i november ble innført en ny runde med inngripende smittevernstiltak bremser imidlertid den videre gjeninnhentingen.

– Igjen står vi i en situasjon hvor det kommer til å bli verre før det blir bedre. Vi legger til grunn at store deler av befolkningen må være vaksinert før vi kan forvente å se at økonomien kommer tilbake til normale nivåer, sier forsker Thomas von Brasch i SSB.  

Selv om effektive vaksiner snart kan distribueres i Norge, vil det sannsynligvis ta flere måneder før mange nok er vaksinert og smitteverntiltakene kan lettes på.

− Vi forventer at det vil skje utover våren neste år, og at aktiviteten deretter vil øke markant. I takt med at aktiviteten normaliseres må også renten heves mot mer normale nivåer. Ifølge våre beregninger vil Norges Bank begynne å heve styringsrenten gradvis neste sommer og ende opp på 1,0 prosent før utgangen av 2023, sier Thomas von Brasch.

Internasjonal økonomi sterkt preget av pandemien

På rekordtid er det fremstilt vaksiner til bekjempelse av viruset, og flere land er allerede i gang med vaksineringen. Det vil likevel ta tid før vaksinasjonsprogrammet får full effekt.

− Bølgen med smitte og smitteverntiltak vil således fortsette i første halvår av 2021 og medføre fortsatt lav vekst i store deler av verden. Som følge av vaksinering og en gradvis avvikling av smittevernstiltak, er imidlertid aktiviteten hos våre handelspartnere ventet å hente seg inn i løpet av 2021 og utover i prognoseperioden, sier forsker Roger Hammersland.

Sterk økning i oljepengebruken

I forbindelse med den andre smittebølgen har regjeringen fremmet forslag om kompensasjonsordninger for foretak med stort omsetningsfall, kompensasjon for merutgifter og mindreinntekter til kommuner og utvidelse av inntektssikringsordninger for personer. Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet (SOBU) for 2020 anslås til 392,5 milliarder kroner i det nysalderte budsjettet. Dette tilsvarer rundt 3,9 prosent av oljefondets markedsverdi ved inngangen til året. Ifølge handlingsregelen skal bruken av oljeinntekter over tid utgjøre 3 prosent av oljefondet, men det skal også legges stor vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet. Den ekspansive politikken i 2020 er derfor i tråd med handlingsregelen.

Vi legger til grunn at oljepengebruken, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet som andel av oljefondet, reduseres ned mot 3 prosent i 2022 og 2023, i takt med at aktiviteten i norsk økonomi normaliseres.

Konsumet tar seg videre opp

Mens varekonsumet har vokst sterkt gjennom de siste tre kvartalene, har tjenestekonsumet vist en langt svakere utvikling på grunn av smitteverntiltakene. Nivået på husholdningenes konsum er dermed fremdeles lavere enn før koronautbruddet. Samlet anslår vi et fall i konsumet på rundt 8 prosent i år og en sparerate på rundt 15 prosent. Så høy årlig sparerate er ikke tidligere målt i inntekts- og kapitalregnskapet. Framover ventes det ytterligere vekst i tjenestekonsumet. Det er likevel først mot slutten av 2021 at samlet konsum ventes å være tilbake på nivået fra før koronakrisen rammet norsk økonomi. Konsumet anslås å vokse med rundt 8 prosent i 2021 og med rundt 6 prosent i 2022, for deretter å nærme seg en mer normal vekstrate i 2023. 

Petroleumsinvesteringene snur til vekst i 2023

I 2020 ser det ut til at petroleumsinvesteringene samlet vil reduseres med rundt 5 prosent. For neste år melder oljeselskapene fortsatt om lavere investeringsaktivitet, men nedgangen er nå mye mindre enn tidligere rapportert. Dette må ses i sammenheng med skattetiltakspakken Stortinget vedtok i juni. I tillegg blir alle utbyggingsinvesteringer det leveres plan for utbygging og drift (PUD) for perioden mellom juni i år og ut 2022 omfattet av de samme gunstige skattereglene. I 2023 ventes det en betydelig økning i petroleumsinvesteringene som følge av at nye prosjekter vil ha store investeringer i det andre og tredje året av utbyggingsfasen. Den samlete etterspørselen fra petroleumsinvesteringene rettet mot fastlandet ventes å løfte veksten i BNP Fastlands-Norge med 0,3 prosentpoeng i 2023. Vi legger til grunn at oljeprisen holder seg rundt 50 dollar fatet i årene framover.

Svake næringsinvesteringer

Vi anslår at næringsinvesteringene reduseres med rundt 9 prosent i år. Flere virksomheter har redusert sine investeringsplaner som følge av svake vekstutsikter og stor usikkerhet. Dette gjelder i første rekke industrien, men også innenfor tjenestenæringene meldes det om reduserte investeringer det neste året. Investeringer i kraftforsyning vil i årene framover reduseres som følge av at støtteordningen for utbygging av fornybar energi (grønne sertifikater) faller bort. Samlet venter vi likevel at veksten i næringsinvesteringene holder seg mellom 1 og 3 prosent fra 2021 til 2023, i takt med økt økonomisk aktivitet både internasjonalt og i Norge. Med denne utviklingen vil investeringsnivået være om lag 3 prosent lavere i 2023 sammenliknet med 2019.

Fortsatt svak krone

Krona svekket seg kraftig i siste halvdel av mars. En del av svekkelsen er siden reversert. Tidlig i desember koster en euro om lag 10,6 kroner, mens dollaren prises til 8,8 kroner. Vi legger til grunn at valutakursene holdes på dette nivået ut hele prognoseperioden. Valutakursprognosene innebærer om lag like svak krone som ved forrige konjunkturrapport.

Underliggende inflasjon vil avta neste år

I inneværende år ventes inflasjonen målt ved KPI å bli 1,3 prosent. Det er lave energipriser som bidrar til den relativt lave inflasjonen. Den underliggende inflasjonen (KPI-JAE) ventes å bli 3,0 prosent i 2020.

Neste år bidrar moderat lønnsvekst, økt produktivitetsvekst og mindre inflasjonsimpulser fra importerte produkter til at veksten i KPI-JAE faller til 2,2 prosent. Våre beregninger viser at veksten i KPI blir 2,5 prosent i 2021. Mens avgiftsendringer ventes å redusere KPI-veksten med rundt 0,3 prosentpoeng neste år, vil stigende energipriser trolig trekke inflasjonen opp med rundt 0,6 prosentpoeng. Lønnsveksten tiltar utover i prognosebanen, men produktivitetsvekst og lav importert prisstigning demper virkningene av den økte lønnsveksten på inflasjonen. Inflasjonen målt ved både KPI og KPI-JAE ventes å bli rundt 2 prosent i 2023.

Det rekordlave rentenivået vil vedvare en stund til

I løpet av knappe to måneder i vår satte Norges Bank ned styringsrenten med til sammen 1,5 prosentpoeng til 0 prosent. Den kraftige boligprisveksten siden mars bidrar trolig til å framskynde tidspunktet for når første renteheving kommer. Vi venter at styringsrenta heves gradvis fra midten av 2021 til 1,0 prosent i 2023. Pengemarkedsrenta vil da være rundt 1,4 prosent ved utgangen av 2023. Dette er fremdeles lavere enn hva som kan anses å være et normalt rentenivå, noe Norges Bank anslår ligger mellom 2 og 3 prosent. Det ligger dermed an til at realrenten, målt som forskjellen mellom pengemarkedsrenten og inflasjonen, fortsatt vil være negativ de neste årene.

Lav rente har satt fart på boligmarkedet

Til tross for et historisk kraftig tilbakeslag i norsk økonomi har boligprisene steget 8,3 prosent fra mars til november. At styringsrenta ble redusert fra 1,5 prosent i mars til 0 prosent i mai, i kombinasjon med sentralbankens signaler om at renta skal forbli på dette lave nivået lenge, har trolig bidratt til den kraftige prisøkningen. Den rekordhøye spareraten med tilhørende likviditet kan også ha medvirket til høyere boligprisvekst de siste månedene.

Vi anslår at boligprisene vil stige med 4 prosent som årsgjennomsnitt i år. Det er utviklingen i inntekt, gjeld, befolkning, samt tilbudet av boliger og realrente, som i stor grad bestemmer boligprisutviklingen. En moderat økning i boliglånsrentene litt fram i tid vil kunne dempe boligprisveksten, men inntektsveksten til husholdningene vil etter hvert bedres i takt med gjeninnhentingen etter koronapandemien. Vi legger derfor til grunn en årlig oppgang i boligprisene på om lag 3-4 prosent i årene framover. Veksten i realboligprisene vil dermed være positiv gjennom hele prognoseperioden.

Svært høy arbeidsledighet

Ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) var arbeidsledigheten 5,2 prosent målt som gjennomsnitt fra august til oktober. Det er de næringene som har vært direkte berørt av smitteverntiltakene som i størst grad har opplevd nedgang i sysselsettingen. Dette gjelder for eksempel overnatting og servering samt kultur, underholdning og annen tjenesteyting. Selv om ledigheten trolig ikke reduseres mye de neste månedene, venter vi at situasjonen i arbeidsmarkedet bedres når den økonomiske aktiviteten tar seg opp utover i 2021. Ifølge våre beregninger vil arbeidsledigheten målt ved Arbeidskraftsundersøkelsen bli 4,8 prosent i 2020, for deretter å falle gradvis til rundt 4 prosent i 2022 og 2023. Til sammenlikning har arbeidsledigheten vært 3,7 prosent i gjennomsnitt så langt på 2000-tallet.

Årslønnsveksten høyere i 2020 enn tidligere antatt

I det utsatte inntektsoppgjøret har NHO i forståelse med LO anslått en årslønnsvekst for industrien samlet i NHO-området til 1,7 prosent i 2020. Ettersom den økonomiske krisen har rammet skjevt, og mange av de som har mistet jobben eller har blitt permittert kommer fra lavtlønnsyrker, bidrar dette til å trekke den beregnede årslønnsveksten opp i år. I tillegg har den underliggende lønnsveksten vært relativt høy i privat sektor både i 1. kvartal og 3. kvartal Vi har derfor justert opp anslaget for årslønnsveksten i 2020 fra 2,0 til 2,4 prosent, men det er stor usikkerhet rundt dette anslaget. Til neste år ventes årslønnsveksten å bli 2,1 prosent, men høyere inflasjon bidrar da trolig til at reallønna faller litt. I 2022 og 2023 ventes reallønnsveksten å ligge mellom 1 og 2 prosent.