Nettofinansinvesteringene i prosent av disponibel inntekt er beregnet til henholdsvis 4,3 og 3,7 prosent i 2020 og 2021 og vi må tilbake til 2005 for i finne et tilsvarende nivå.
Smitteverntiltakene har vært svært omfattende og har ført til fall i det innenlandske aktivitetsnivået i flere perioder i løpet de to siste årene. En av effektene har vært lavere konsum, samtidig har offentlige overføringer har bidratt til å holde inntektene godt oppe og skapt ekstraordinære store overskudd og sparing. Sparingen har i nest omgang bidratt til store finansielle investeringer. Spesielt har bankinnskuddene økt kraftig i 2-årsperioden, men også investeringene i verdipapirer har tatt seg opp, i særlig grad i 2021.
Reduserte utlånsrenter og midlertidige lettelser i utlånsreguleringene har holdt husholdningenes gjeldsvekst oppe i 2020, men gjeldsveksten avtok noe i 2021. Rentebelastningen knyttet til lån i banker og kredittforetak har falt både i 2020 og 2021. Årsaken er at renteutgiftene har falt i takt med lavere renter på lån etter at styringsrenten ble satt ned til null våren 2020. Styringsrenten ble imidlertid satt opp i september 2021 og fikk gjennomslag i banksektorens utlånsrenter mot slutten av året.
Kursoppgang på børsnoterte verdipapir og høye nettofinansinvesteringer har bidratt til en uvanlig stor økning i husholdningenes finansielle nettoformue. Økningen i formuen illustreres av nettofordringsraten som viser den finansielle nettoformuen i prosent av disponibel inntekt. Raten har økt med vel 15 prosentpoeng i løpet av de siste to årene og ble beregnet til om lag 95 prosent av disponibel inntekt ved utgangen av 2021. Dette er det høyeste nivået som er registrert for husholdningenes nettofordringsrate i hele tidsserien fra og med 4. kvartal 1996.