I denne artikkelen kan du også se videoer der forskerne presenterer prognosene.
De siste to årene har den økonomiske veksten i Norge vært beskjeden. Høy inflasjon og tilhørende renteøkninger har bidratt til å dempe aktiviteten. Den nye Trump-administrasjonen, de påfølgende handelskonfliktene med økte tollsatser og en mer spent sikkerhetssituasjon har skapt en mer urolig verden.
– På tross av økte handelsspenninger, høyere tollsatser og utsikter til en mer fragmentert global handel, venter vi at fortsatt høy reallønnsvekst, lavere renter og økt offentlig etterspørsel vil løfte aktiviteten i norsk økonomi de kommende årene, sier Thomas von Brasch, forskningsleder i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Hvor mye den norske økonomien påvirkes av den politiske kursendringen i USA, avhenger blant annet av intensiteten i handelskonfliktene og deres varighet. I prognosene antas handelsrestriksjonene å vedvare gjennom hele prognoseperioden ut 2028.
– Handelskonflikter vil svekke den samlede verdiskapingen i verden, men vil likevel ikke hindre klar vekst i norsk økonomi. Oppgangen er imidlertid betinget av at Norge ikke blir direkte berørt av tiltak som EU innfører som en reaksjon på USAs tolløkninger, sier Thomas von Brasch.
Se Thomas von Brasch, forskningsleder i Statistisk sentralbyrå, legge frem de økonomiske prognosene frem mot 2028:
Oppgangen drives av innenlandske forhold
Ifølge prognosene stimulerer høy inntektsvekst og lavere renter husholdningenes konsum. Samtidig legger handlingsrommet i finanspolitikken til rette for fortsatt vekst i offentlig konsum og investeringer. En stor del av økningen i offentlige investeringer skyldes satsing på forsvar. Økt etterspørsel og høyere boligpriser gjør at boligbyggingen etter hvert snur til oppgang.
– En mer fragmentert verdenshandel svekker den samlede verdiskapingen, men konsekvensene innenfor vår prognosehorisont er trolig begrensede. Selv om vi har nedjustert anslaget for BNP Fastlands-Norge med drøyt én prosent samlet over årene 2025 til 2027, venter vi en oppgang i norsk økonomi, sier Thomas von Brasch.
Veksten i BNP Fastlands-Norge ventes å ta seg opp fra 0,6 prosent i 2024 til drøyt 1 prosent i år og videre til rundt 2 prosent fra og med 2026.
Reallønnsvekst også i år
Prisveksten målt ved konsumprisindeksen (KPI) var historisk høy i 2022 og 2023, men falt markert i 2024. Årsveksten i KPI endte på 3,1 prosent i 2024, ned fra 5,5 prosent året før. KPI steg 3,6 prosent fra februar 2024 til februar 2025, en oppgang på 1,3 prosentpoeng fra januar.
– Markant nominell lønnsvekst, svekkelsen av krona de siste årene og økt prisvekst internasjonalt bidrar til at inflasjonen trolig blir liggende litt over inflasjonsmålet på 2 prosent i årene framover, sier Thomas von Brasch.
Tall fra SSB viser en vekst i gjennomsnittlig påløpt årslønn på 5,6 prosent fra 2023 til 2024, som ga en økning i reallønna på 2,4 prosent i samme periode.
– Reallønnsveksten i fjor på 2,4 prosent var den høyeste siden 2012. God lønnsomhet i industrien gjør at reallønnsveksten også blir høy i år, trolig rundt 1,5 prosent, sier Thomas von Brasch.
Rentekuttene tar noe lengre tid
Siden desember 2023 har styringsrenta vært 4,5 prosent, den høyeste siden desember 2008. På siste rentemøte uttrykte Norges Bank at renta trolig settes ned i mars i år.
– Usikkerheten vi nå ser med handelskonflikter og en mer spent sikkerhetssituasjon kan svekke små valutaer som den norske krona. For å motvirke en svekkelse av krona kan det bli nødvendig med en høyere rentedifferanse overfor utlandet enn normalt, sier Thomas von Brasch.
SSBs prognoser fra desember la til grunn fem rentekutt i 2025 og at styringsrenta forble på 3,25 prosent i 2026 og 2027.
– Økt usikkerhet og høyere inflasjon enn ventet i februar gjør at rentekuttene tar noe lengre tid. Vår renteprognose innebærer to rentekutt i år og tre kutt neste år. Styringsrenta kommer da ned i 3,25 prosent i 2026, sier Thomas von Brasch.
Utlånsrenta vil ifølge prognosene komme ned fra rundt 6 prosent mot slutten av fjoråret til litt under 5 prosent i 2027.
Svak vekst i internasjonal økonomi
Trump-administrasjonens politikk skaper usikkerhet rundt framtidige rammebetingelser for internasjonal økonomi.
– Stadige endringer i rammebetingelsene vanskeliggjør langsiktig planlegging og skaper særlig usikkerhet for investeringer og handel mellom land. Veksten internasjonalt ventes å bli svak de neste årene, sier Roger Hammersland, forsker i SSB.
Den eksportvektede BNP-veksten hos våre handelspartnere, som har ligget på knappe 2 prosent årlig siden 2005, ventes å ligge rundt 1,5 prosent i år og neste år.
Se Roger Hammersland, forsker i Statistisk sentralbyrå, forklare hvordan Trumps politikk påvirker den internasjonale økonomien:
Prognoser er usikre
De siste årene har vært preget av store endringer i norsk og internasjonal økonomi, noe som har gjort prognosearbeidet ekstra utfordrende. I 2024 var prognosebommen for veksten i KPI stor. Analysene viser at avviket må ses i sammenheng med at kapitalavkastningen i 2022 og 2023 var markert høyere enn det som lå til grunn da anslaget for 2024 ble laget.
Julia Skretting, forsker i Statistisk sentralbyrå, forklarer hvorfor SSB bommet på inflasjonen for 2024:
Analysene i rapporten er basert på informasjon til og med onsdag 12. mars 2025.
