I mars 2022 var aktiviteten i norsk økonomi om lag konjunkturnøytral, etter å ha hentet seg inn etter nedgangen som følge av smitteverntiltak under pandemien. I juni anslo Statistisk sentralbyrå (SSB) at norsk økonomi skulle komme inn i en moderat høykonjunktur i løpet av året. Nå har situasjonen forverret seg, og de nye prognosene viser en moderat lavkonjunktur de neste årene.
– Inflasjonen har steget mye gjennom sommeren, sterkt påvirket av de høye strømprisene. Sammen med økte renter har det svekket kjøpekraften og husholdningenes konsum, som demper aktiviteten i økonomien, sier administrerende direktør Geir Axelsen.
Det samme skjer også blant Norges handelspartnere. Internasjonal økonomi er preget av stigende priser og fallende etterspørsel. Det bidrar også til å dempe vekstutsiktene i Norge.
BNP Fastlands-Norge anslås å øke med 3,2 prosent i 2022, før veksttakten faller til 1,5 prosent i 2023 og 1,3 prosent i 2025.
– Dette er en nedjustering i vekstanslagene for norsk økonomi på om lag to prosentpoeng for årene 2022 til 2025 samlet. Det innebærer at norsk økonomi vil være i en lavkonjunktur i årene framover, sier Geir Axelsen.
Prognosene anslår likevel at Norges Bank kommer til å sette opp styringsrenta med ytterligere 1 prosentpoeng innen utgangen av 2022, til 2,75 prosent. Først med 0,5 prosentpoeng i september, deretter 0,25 prosentpoeng ved de to neste rentemøtene.
– Vi legger til grunn at Norges Bank prioriterer å dempe inflasjonen nå, og dermed setter opp renten til tross for svak vekst i økonomien, sier Geir Axelsen.
Årsveksten i Konsumprisindeksen (KPI) for 2022 er oppjustert til 5,7 prosent, som er 1 prosentpoeng mer enn anslaget i juni.
– Økte strømpriser bidrar mye til det økte anslaget, både direkte og gjennom kostnadsoverveltinger som gjør at andre priser øker. Generelt er prisveksten svært bred, sier Geir Axelsen.
Les om ferske KPI-tall for august her: KPI opp 6,5 prosent siste tolv måneder
Rentekutt igjen mot slutten av 2023
Framtidsprisene på strøm indikerer at kraftprisene i Sør-Norge vil holde seg på dagens høye nivåer gjennom vinteren, men falle fra 2. kvartal 2023. Det bidrar etter hvert til lavere inflasjon, og KPI-veksten ventes å bli 3,5 prosent i 2023. Nedgang i strømprisene mot et mer normalt nivå bidrar til KPI-vekst på bare 1,0 prosent i 2024, før den igjen stiger opp mot inflasjonsmålet i 2025.
Gjennom 2021 og så langt i 2022 har sysselsettingen økt kraftig, og arbeidsledigheten målt ved Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) var i perioden mai-juli på lave 3,2 prosent. Neste år vil lavere aktivitet i økonomien føre til at denne utviklingen snur og arbeidsledigheten øker.
– Mot slutten av 2023 vil vi ifølge prognosene være i en situasjon hvor inflasjonen har kommet ned, mens arbeidsledigheten har økt og aktiviteten er lav. Da anslår vi at Norges Bank vil sette ned styringsrenta igjen for å stimulere økonomien, sier Geir Axelsen.
Prognosene anslår fire rentekutt fra slutten av 2023 og utover i 2024, slik at styringsrenta kommer ned igjen til 1,75 prosent. Det tilsier en boliglånsrente på i overkant av 4 prosent i 2023 og 2024 før den blir litt lavere i 2025.
Ifølge prognosene vil AKU-ledigheten komme opp i 4,2 prosent i 2025, som er en oppjustering på nær 1 prosentpoeng fra juni-prognosene.
Økt reallønn neste år
Anslaget for årslønnsveksten i 2022 nedjusteres til 3,8 prosent, mot 4 prosent i prognosene fra juni. Med en KPI-vekst på 5,7 prosent i år innebærer det en reallønnsnedgang på 1,9 prosent.
– Vi venter imidlertid at lønnsveksten øker en god del neste år, samtidig som inflasjonen kommer ned. Det betyr at reallønnen, og dermed kjøpekraften, vil øke igjen i 2023, sier Geir Axelsen.
Årslønnsveksten anslås til 4,4 prosent i 2023. Med en årsvekst i KPI på 3,5 prosent tilsier det en reallønnsøkning på 0,9 prosent. I 2024 ventes reallønnsveksten å bli nær 3 prosent.
Boligprisene faller i 2023 og 2024
Veksten i boligprisene har avtatt de siste månedene, etter å ha vært høy i flere år. SSBs boligprisindeks viser at boligprisene i 2. kvartal 2022 i år var 19,5 prosent høyere enn samme kvartal to år tidligere.
Eiendom Norges månedlige boligprisindeks viser en svak vekst gjennom sommeren, men at vekstraten i august lå på samme nivå som i 2021.
– Vi anslår at boligprisene faller i 2023 og 2024. Årsaken er i hovedsak svakere realinntektsvekst som følge av økte priser, lavere sysselsetting og høyere renter, sier Geir Axelsen.
Prognosene anslår at boligprisene øker med 5,7 prosent i 2022, og deretter faller 2,5 prosent både i 2023 og 2024.
Store utfordringer i verdensøkonomien
– Verdensøkonomien står for tiden overfor store utfordringer. Ikke bare ser krigen i Ukraina ut til å vedvare, og stadige nye nedstengninger ut til å hemme vekstutsiktene i Kina, men høye mat- og energipriser ser ut til å lede verden inn i en økonomisk nedgangsperiode, sier forsker Roger Hammersland.
I et forsøk på å hindre at høy inflasjon skal vedvare har vestlige sentralbanker i det siste gjennomført større renteøkninger og uttalt at de framover vil føre en langt mer restriktiv pengepolitikk. Mange land har i tillegg tatt til orde for bruk av mer restriktiv finanspolitikk. SSBs prognoser for aktiviteten hos våre handelspartnere har derfor blitt vesentlig nedrevidert siden forrige konjunkturrapport i juni.
– Nedrevideringen av vekstanslagene innebærer at Norges handelspartnere vil gå inn i en lavkonjunktur i siste del av inneværende år, og bli værende der ut store deler av prognoseperioden, sier Roger Hammersland.
