De siste årene har aktivitetsnivået i norsk økonomi vært unormalt lavt. Flere renteøkninger, høy inflasjon og lav internasjonal etterspørsel har dempet den økonomiske aktiviteten. Samtidig har arbeidsledigheten økt fra et lavt nivå, på 3,2 prosent i 2022 ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen, og er for tiden nær gjennomsnittet på 2010-tallet.

– Nå peker pilene oppover på mange områder. Aktiviteten i norsk økonomi vil trolig ta seg opp, som følge av økt reallønnsvekst, høy aktivitet i offentlig forvaltning, samt omslag i boliginvesteringer, sier forskningsleder i Statistisk sentralbyrå (SSB), Thomas von Brasch. 

Fra 2015 til 2023 har det knapt vært reallønnsvekst i Norge. God lønnsomhet i flere deler av industrien og fallende inflasjon gjør at det blir reallønnsvekst fra og med i år.

– I år venter vi den høyeste reallønnsveksten på over ti år. Det betyr at folk flest får mer å rutte med, sier Thomas von Brasch. 

Ifølge prognosene blir reallønnsveksten 1,9 prosent i år og holder seg rundt 1,5 prosent i årene fram til 2027.

Inflasjonen faller ikke like mye framover

Krona er fremdeles svak i et historisk perspektiv. Krona har svekket seg rundt 3 prosent siden SSBs forrige konjunkturrapport i juni. Den siste tids svekkelse av krona bidrar til at inflasjonen blir værende over inflasjonsmålet på 2 prosent.

– Vi venter at inflasjonen fortsetter å falle, men i et lavere tempo enn det siste året, sier Thomas von Brasch.

Ifølge prognosene faller prisveksten målt ved konsumprisindeksen fra 5,5 prosent i 2023 til 3,4 prosent i 2024 og videre ned til 2,5 prosent i 2027.

Rentekutt først neste år

I desember i fjor satte Norges Bank opp styringsrenta til 4,5 prosent og den har ligget på det nivået siden da.

– Norges Bank vil sannsynligvis prøve å unngå at krona svekker seg ytterligere. Sentralbanken vil nok vente med rentekuttene til etter at andre sentralbanker har kuttet sine renter en god del. Svekkelsen av krona den siste tiden gjør at styringsrenta først kuttes fra begynnelsen av neste år, sier Thomas von Brasch.

I prognosebanen faller pengemarkedsrenta fra dagens nivå på 4,7 prosent til om lag 3,5 prosent i 2026 og 2027. 

Klar oppgang i norsk økonomi

God lønnsomhet i industrien trekker lønns- og inntektsveksten opp, noe som stimulerer husholdningenes konsum. Konsumet vil også stimuleres av at inflasjonen er på vei ned og at renta mest sannsynlig reduseres i begynnelsen av 2025. Fallet i boliginvesteringene vil trolig snart snu til oppgang. Verdien av oljefondet og handlingsrommet i finanspolitikken har økt og bidrar til at offentlig konsum og investeringer vokser markert i årene framover.

– Vi venter at BNP Fastlands-Norge kommer opp til det vi anser som en konjunkturnøytral situasjon fra 2026, sier Thomas von Brasch. 

I 4. kvartal 2023 var boliginvesteringene hele 21 prosent lavere enn samme kvartal året før. Fallet fortsatte i første halvår i år med nesten 10 prosent. Vi må tilbake til boligkrisen på 1990-tallet for å finne et tilsvarende stort fall i investeringene.

– De siste tallene for nyboligsalget og klar oppgang i boligprisene tyder på at vi nå er ved et vendepunkt for boliginvesteringene, sier Thomas von Brasch.

Ifølge Boligprodusentenes forening ble det solgt 30 prosent flere boliger i juni i år enn samme måned i fjor. SSBs prognoser viser at boliginvesteringene på årsbasis snur fra et fall på drøyt 15 prosent i år til en vekst på rundt 5 prosent i 2025.

Svak internasjonal vekst

Verdensøkonomien vokser, men veksten er svak i et historisk perspektiv.

– Den økonomiske utviklingen hos våre handelspartnere forventes fortsatt å være svak de neste årene, sier forsker Roger Hammersland.

BNP-veksten hos Norges handelspartnere, som i gjennomsnitt har vokst med knappe 2 prosent årlig siden 2005, ventes å bli 1,3 prosent i år for deretter å ta seg gradvis opp til drøyt 2 prosent i 2027.