Nye tall fra nasjonalregnskapet viser at Bruttonasjonalproduktet (BNP) er et mål på samlet økonomisk aktivitet i et land og beregnes ved å summere merverdien av alle varer og tjenester som produseres i landet. Det særnorske begrepet BNP Fastlands-Norge inkluderer merverdien av all norsk produksjon utenom næringene utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart. utviklet seg tilnærmet flatt fra 1. til 2. kvartal 2024, Sesongjustering innebærer å korrigere for sesongbetingede mønstre som påvirker den økonomiske utviklingen i en gitt tidsperiode. Eksempler er ferie (utenom påskeferie) og julehandel. Kalenderjusteringer innebærer å korrigere for effekter av variasjon i antall virkedager i en gitt tidsperiode, for eksempel på grunn av når påsken faller. Med mindre annet oppgis er det sesong- og kalenderjusterte tall som omtales i artikler for månedlig og kvartalsvis nasjonalregnskap. og målt i Faste priser (volum) betyr at kroneverdier er justert for effekter av prisendringer som har funnet sted over tid. BNP målt i faste priser omtales ofte som reelt BNP. Løpende priser (verdi) betyr at kroneverdier ikke er justert for effekter av prisendringer som har funnet sted over tid. BNP målt i løpende priser omtales ofte som nominelt BNP. Med mindre annet oppgis er det faste priser som omtales i artikler for månedlig og kvartalsvis nasjonalregnskap.. Samtidig var det høy aktivitet i olje- og gassutvinning for årstiden. Det trakk opp samlet BNP og Norges eksport. Husholdningenes konsum vokste 1,6 prosent på grunn av et kraftig oppsving i bilkjøp.

– Veksten i fastlandsøkonomien har vært uvanlig svak det siste året, og denne utviklingen fortsatte i 2. kvartal 2024, sier Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskapet i Statistisk sentralbyrå.

Foreløpige tall viser at antall sysselsatte utviklet seg flatt fra 1. til 2. kvartal, mens utførte timeverk gikk ned 0,1 prosent. Arbeidskraftproduktiviteten måles ved Produksjon er verdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet. Produktinnsats er verdien av innsatsvarer og -tjenester som brukes i innenlandsk produksjonsaktivitet. Bruttoprodukt er merverdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet (produksjon fratrukket produktinnsats). per utførte timeverk og har utviklet seg svakt siden 2022. Produktivitetstallene i foreløpig nasjonalregnskap er imidlertid usikre, og må tolkes med varsomhet.

Høy aktivitet på norsk sokkel

Sesong- og kalenderjustert volum i olje- og gassutvinning vokste 5,6 prosent i 2. kvartal 2024, til tross for at ujusterte tall viser lavere volum enn kvartalet før. Det skyldes at 2. kvartal vanligvis er en periode med mye vedlikeholdsarbeid og redusert gassproduksjon på norsk sokkel. I år var imidlertid gassproduksjonen høy for årstiden. Det slår ut i kraftig sesongjustert vekst.

– Så langt i 2024 er produksjonsvolumet i utvinningsnæringen større enn for et år siden. Mye vedlikeholdsarbeid på gassinfrastrukturen ble gjennomført i fjor. Dette kan ha gjort det mulig å opprettholde høyere gassproduksjon i år, sier Sletten.

Olje- og gasseksporten viste samme utvikling som produksjonen i 2. kvartal, og den økte betydelig justert for sesong- og kalendereffekter. Målt i faste priser vokste samlet norsk eksport 5,6 prosent i kvartalet, i stor grad på grunn av økningen i eksport av råolje og naturgass.

Fast realkapital er produserte kapitalobjekter som kan brukes gjentatte ganger eller kontinuerlig i en produksjonsprosess (bla. bygg, transportmidler og maskiner, samt immateriell realkapital som lisenser og programvare). Bruttoinvesteringer i fast realkapital er anskaffelser av ny fast realkapital pluss kjøp minus salg av eksisterende fast realkapital. i olje- og gassutvinning inkludert rørtransport vokste hele 10,0 prosent i 2. kvartal, etter en tilsvarende nedgang kvartalet i forveien. Sett i stort ligger investeringsaktiviteten på et høyt nivå, ettersom investeringene vokste kraftig gjennom 2023.

Blandet utvikling i fastlandsøkonomien

Nedgang i tradisjonelt fiske dempet veksten i BNP Fastlands-Norge i 2. kvartal. Det kan sees i sammenheng med reduserte fangstkvoter på viktige fiskearter.

Bruttoproduktet i bygge- og anleggsvirksomheten har utviklet seg negativt hvert kvartal siden tidlig i 2023, og nedgangen fortsatte i 2. kvartal 2024. Nedgangen skyldes i stor grad fallende boliginvesteringer blant husholdningene og redusert boligbygging.

I motsatt retning bidro økt bruttoproduktet i blant annet varehandel og kraftforsyning til å trekke opp veksten i BNP Fastlands-Norge.

Tradisjonelt fiske og elektrisk kraft er næringer som påvirkes av ikke-konjunkturelle forhold, og de svinger vanligvis en del over tid. Holdes fiske og elektrisitet utenom ville veksten i BNP Fastlands-Norge vært på 0,2 prosent i 2. kvartal.

Kraftig vekst i husholdningenes bilkjøp

Husholdningenes konsum vokste 1,6 prosent fra 1. til 2. kvartal 2024, målt i faste priser. Det største bidraget til veksten kom fra økt bilkonsum. Husholdningenes bilkjøp har ligget på uvanlig lave nivåer gjennom 2023 og 1. kvartal 2024. I 2. kvartal tok imidlertid bilkonsumet seg kraftig opp.

Det må merkes at tall for konsum av biler kan svinge mye. Import av kjøretøy skjer til tider bolkevis i store leveranser. Kjøpene kan ha funnet sted en stund tilbake, men først når leveransene ankommer blir kjøpene registrert i nasjonalregnskapets tall.

– Kraftig vekst i bilkjøp trakk opp husholdningenes konsum i 2. kvartal, men tallene for bilkjøp kan svinge mye og veksten må tolkes varsomt. Utenom oppturen i 2. kvartal har bilkonsumet utviklet seg negativt siden begynnelsen av 2023, sier Sletten.

Holdes transportmidler utenom, ville veksten i husholdningenes konsum vært 0,7 prosent, trukket opp av mat- og drikkevarer og klær og sko.

Dempet prisutvikling

Det innenlandske prisnivået i Norge utviklet seg flatt fra 1. til 2. kvartal, målt ved bruttoproduktdeflatoren for Fastlands-Norge. Prisene økte blant tjenesteytende næringer, samtidig som prisene i elektrisitetsnæringen gikk ned.

Sett under ett vokste prisene på råolje og naturgass i 2. kvartal. I kombinasjon med den positive volumutviklingen på petroleumsprodukter i kvartalet, bidro det til å trekke opp verdien av samlet BNP og eksport. Prisstigningen på olje og gass kom imidlertid etter en tilsvarende nedgang kvartalet i forveien.

Figur 1. Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge og konsum i husholdninger. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Volumindekser. 2019=100

Figur 2. Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge og konsum i husholdninger. Månedlig. Sesongjustert. Volumindekser. 2019=100

Figur 3. Bruttonasjonalprodukt og bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge. Månedlig. Sesongjustert. Verdiindekser. 2019=100

Revisjoner

I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Nytt informasjonsgrunnlag innarbeides til tider i beregningen av enkelte nasjonalregnskapsstørrelser. I tillegg vil sesongfaktorene endre seg når nye perioder tilføyes.

På enkelte områder er det innarbeidet ny grunnlagsstatistikk i tall for 1. kvartal 2024. Dette medfører at veksten i BNP Fastlands-Norge i 1. kvartal er nedjustert med 0,1 prosentpoeng fra forrige publisering 16. mai.

Tall for enkelte sluttanvendelser er også revidert i 1. kvartal. Dette gjelder særlig eksport av tradisjonelle varer der nytt informasjonsgrunnlag gir en sterk nedjustering. I tillegg er konsum i offentlig forvaltning og samlede investeringer i realkapital revidert noe ned. Husholdningenes samlede konsum er om lag uendret.

I nasjonalregnskapets tall korrigeres det for kalendereffekter, det vil si effekter av variasjon i antall virkedager i en gitt tidsperiode, for eksempel på grunn når offentlige fridager faller. Det er imidlertid viktig å være klar over at modellen tar visse forutsetninger om hvilken effekt offentlige fridager har på økonomisk aktivitet, mens den reelle effekten av fridager kan variere. I 2. kvartal kom flere offentlige fridager tett mot helgen, noe som vanligvis fører til at mange tar fri på de «inneklemte» dagene. Det gjør at særlig tall for utførte timeverk i 2. kvartal må tolkes varsomt. Det kan også ha ulike effekter på andre deler av økonomien og skape noe mer støy i sesong- og kalenderjusterte tall enn vanlig.

Publisering av månedlig nasjonalregnskap for april og mai utsettes til publisering av 2. kvartal. Tilsvarende vil tall for juli og august frigis sammen med publisering av 3. kvartal. Les mer her.