Kraftig vekst i fylkene i 2021

Fylkesfordelt NasjonalregnskapFylkesfordelt Nasjonalregnskap i 2021 er basert på årsregnskapet for den samme årgangen. Regnskapet tar utgangspunkt i fylkesinndelingen i 2021 med 11 fylker.Lukk for 2021 viser at veksten i bruttoproduktet fra året før var høyest i Møre og Romsdal, på 7,1 prosent, målt i faste priser. I Vestfold og Telemark, Troms og Finnmark, og Agder endte veksten på mellom om lag 5 og 6 prosent. Veksten var svakest i Viken og Innlandet, på henholdsvis 2,2 og 3,6 prosent.

- 2021 var et år med store økonomiske svingninger. Fylkene viser imidlertid samme økonomiske hovedbilde. Det var kraftig vekst og størstedelen av koronafallet ble hentet inn, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet i Statistisk sentralbyrå, Pål Sletten.

Det andre koronaåret

I begynnelsen av 2021 var Norge midt i den globale koronapandemien. Virussmitten var høy, og strenge smitteverntiltak gjorde seg gjeldende i hele landet. I områder med spesielt høy smitte var det til tider lokale restriksjoner som var enda strengere enn det som gjaldt nasjonalt. Mye økonomisk aktivitet var betydelig redusert.

- I 2021 var koronatiltakene mer tilpasset regionale smitteforhold enn året før. Nå når fylkestallene for 2021 foreligger har vi mer informasjon om hvordan det påvirket fylkenes økonomiske utvikling, sier Sletten.

Gjennom våren og sommeren ble smitteverntiltakene lempet på. Den økonomiske aktiviteten hentet seg raskt inn videre gjennom året. Allerede på høsten var mye av næringslivet tilbake i vanlig aktivitet, og husholdningenes handle- og reisevaner begynte å normalisere seg. Samlet sett vokste BNP Fastlands-Norge 4,5 prosent i 2021, målt i faste priser.

For en nærmere beskrivelse av den økonomiske utviklingen i 2021 for Norge totalt, se endelig nasjonalregnskap for 2021.

I andre halvdel av året begynte prisene å stige på blant annet energivarer, enkelte industriprodukter og andre råvarer. Økt salgspris på naturgass og råolje førte til at bruttoproduktet på norsk sokkelNorsk kontinentalsokkel behandles som et ekstra fylke i nasjonalregnskapets fylkestall. Hele aktiviteten innen rørtransport og mesteparten av aktiviteten innen utvinning av råolje og naturgass føres på sokkel-fylket.Lukk vokste hele 180 prosent, målt i løpende priser. Verdiveksten ble også høy i mange av Norges kraft- og industrifylker. I både Agder, Vestfold og Telemark, Nordland, Innlandet og Vestland kom veksten i løpende priser på over 10 prosent.

- Vanligvis forklarer fylkenes næringsstruktur mange forskjeller vi ser i fylkesregnskapet fra år til år. Det gjelder også i 2021, og spesielt når man ser på utviklingen i løpende priser. Særlig kraft- og råvareproduserende fylker hadde høy inntjening i 2021, sier Sletten.

Bred innhenting fra koronapandemien i fylkene

I alle fylkene viser tallene for 2021 en nokså lik utvikling i delene av økonomien som ble hardest rammet av koronapandemien. Næringer som overnatting og servering, passasjertransport, kultur, helsetjenester og undervisning falt kraftig i hele landet i 2020, og hentet seg kraftig inn i 2021. Likevel var det enkelte forskjeller. I Vestland vokste overnatting og servering langt mer enn landssnittet siden mange nordmenn ferierte i fylket i 2021. På motsatt side vokste næringen langt mindre i Oslo enn ellers i landet.

- Vi ser noen tegn til at smitteverntiltakene påvirket fylkene ulikt i 2021. Et eksempel er den svake utviklingen i serveringsnæringen i Oslo. De lange periodene med avstandsbegrensninger og skjenkestopp ser ut til å ha rammet hovedstaden hardere enn vi ser i de andre fylkene, sier Pål Sletten.

Innen transportnæringene var forskjellene store. Flyplass-fylker ble trukket opp av at nordmenn reiste mer til utlandet enn året før. Passasjertransporten på land vokste betydelig i store deler av landet, men mindre i Øst- og Midt-Norge, spesielt i Oslo. Det kan sees i sammenheng med at mange vanligvis pendler i og rundt hovedstaden, men langt mindre enn normalt i koronaårene.

-  At pandemien påvirket fylkene forskjellig skyldtes ikke bare ulik strenghet i smitteverntiltak, men også mer underliggende forskjeller. Det ser vi i transportnæringen. Beliggenheten til flyplasser og ulike pendlervaner omkring i landet er eksempler som slår ut i fylkestallene, sier Sletten.

Sterkest vekst i Møre og Romsdal

Veksten i bruttoproduktet i faste priser ble høyest i Møre og Romsdal i 2021, på 7,1 prosent. Det var også fylket som falt mest året i forveien. Akvakulturen utgjorde det største bidraget, og trakk opp veksten i fylket over 1 prosentpoeng. Det skyldes at store oppdrettsselskaper med virksomhet i både Trøndelag og Møre og Romsdal veksler mellom utslakting i disse to fylkene annenhver sesong. I Trøndelag vokste bruttoproduktet på sin side 4,5 prosent, trukket opp av forskning og utvikling og produksjon av maskiner og utstyr. Oppdrettsnæringen dempet veksten i fylket nær 1 prosentpoeng. 

I vestlandsfylkene Rogaland og Vestland endte veksten på henholdsvis 4,8 og 4,2 prosent. I begge fylkene trakk tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning opp betydelig. Oljeraffinering bidro også til veksten i Vestland, mens IKT trakk opp i Rogaland.

Bruttoproduktet i Vestfold og Telemark og Agder vokste henholdsvis 6,3 og 5,6 prosent i 2021. Begge fylkene har en næringsstruktur med tung vekt av eksportrettet industriproduksjon. I Vestfold og Telemark ligger Norges største oljeraffineri, mens Agder huser over en tredjedel av Norges farmasøytiske industri. Vekst i næringsaggregatet oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri trakk opp begge fylkene betydelig.

I Norges nordligste fylker, Nordland og Troms og Finnmark, kom veksten på henholdsvis 4,9 og 5,8 prosent. Begge de nordnorske fylkene viste nokså like utviklingstrekk. Akvakultur, transport, helsetjenester og offentlig administrasjon utgjorde de største bidragene til veksten i begge fylkene.

De strenge og langvarige smitteverntiltak førte til at blant annet overnatting og servering og passasjertransport utviklet seg svakere i Oslo enn i de øvrige fylkene. Likevel endte hovedstaden med en vekst på 4,3 prosent i 2021. Det skyldes at Oslo sin økonomi har store innslag av næringer som kom forholdsvis godt gjennom pandemiårene, deriblant IKT og finans.

Veksten i Innlandet og Viken var svakere enn i resten av Norges fylker, på henholdsvis 3,6 og 2,2 prosent. Riktignok var Viken blant fylkene med minst nedgang året i forveien. Veksten i Viken ble trukket opp av luftfarten, og av kraftig vekst i varehandelen. Et betydelig fall i telekommunikasjon, som er en næring med mye virksomhet i Viken, dempet veksten i fylket. I Innlandet ble bruttoproduktet trukket opp av økt industriproduksjon, deriblant innen trevarer, næringsmidler og metallvarer, samt vekst i helse- og sosialtjenester.

Høy prisstigning i råvareproduserende fylker

Høy global etterspørsel idet de fleste land gjenåpnet, i kombinasjon med produksjons-, og leveranseproblemer på verdensmarkedet, bidro til prispress på kritiske råvarer i 2021. Det gjaldt blant annet prisen på elektrisitet, olje, gass, metaller, kunstgjødsel og tømmer. Prispresset på råvarer forplantet seg videre i verdikjeden til blant annet raffinerte petroleumsprodukter, trevarer og treforedling. Fylker med mye elektrisitetsproduksjon og råvareindustri tjente godt på salg av sine varer til verdensmarkedspriser i 2021.

Med unntak av Oslo, foregår det betydelig kraftproduksjon i de fleste fylkene i Norge, hovedsakelig fra vannkraft. I 2020 var kraftprisen lav, men den tredoblet seg i 2021. Det var riktignok regionale prisforskjeller, og prisene var i hovedsak høyere på Vest-, Sør-, og Østlandet enn de var i Midt-, og Nord-Norge. I Norges største kraftfylker Vestland, Agder, Viken og Rogaland økte bruttoproduktet i kraftproduksjonen mellom 7 og 12 milliarder kroner hver målt i løpende priser.

Mye metallproduksjon i Norge skjer der det er god tilgang på elektrisk kraft til produksjonsprosessene. Den høye salgsprisen på metaller bidro dermed spesielt til bruttoproduktet i Rogaland og Møre og Romsdal. Målt i løpende priser trakk metallindustrien opp i overkant av 1 milliarder kroner i begge fylkene.

Et fall i tilbudet på tømmer og trevarer på verdensmarkedet samtidig som etterspørselen var høy, trakk opp bruttoproduktet i skogbruksfylket Innlandet. Verdien innen skogbruk og trelast- og trevareindustri inkludert papirindustri, vokste med over 2 milliarder kroner i fylket.

Siden en fjerdedel av Norges kjemiske industri foregår i Vestfold og Telemark ble fylket trukket betydelig opp av at prisen på kunstgjødsel økte nærmere 40 prosent i 2021. I tillegg bidro den historisk høye prisen på raffinerte petroleumsprodukter til veksten i både Vestfold og Telemark og i Vestland. Målt i løpende priser vokste bruttoproduktet i næringen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri med henholdsvis 2 og 4 milliarder kroner i Vestfold og Telemark og Vestland.