Spredningen av koronaviruset og de påfølgende smitteverntiltakene rammet norsk økonomi kraftig i 2020. Blant annet avstandsbegrensninger, påbud om hjemmekontor reiserestriksjoner, karanteneregler, samt selvregulering i befolkningen førte til at mye økonomisk aktivitet stoppet opp. BNP Fastlands-Norge falt 2,8 prosent målt i faste priser, mens samlet BNP inkludert petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart gikk ned 1,2 prosent. For mer om den økonomiske utviklingen i 2020 på landsbasis, se omtale av endelig nasjonalregnskap for 2020 i kapittel 4 i Økonomiske analyser 4/2022. 

Tjenesteytende næringer med mye én-til-én kontakt ble særlig hardt rammet av pandemien, deriblant overnatting og servering, passasjertransport, kultur, helsetjenester og undervisning. Selv om smittetrykket i fylkene var forskjellig, viser de fylkesfordelte tallene at fallet i disse næringene fordelte seg nokså jevnt. Det kan sees i sammenheng med at de samme smitteverntiltakene gjorde seg gjeldende i hele landet i begynnelsen av pandemien. Først mot slutten av 2020 ble tiltakene tilpasset regionale forskjeller i virussmitte.

At fallet i 2020 likevel fordelte seg så ulikt skyldes i hovedsak fylkenes næringsstruktur. I de fylkene med høy aktivitet innen luft- og sjøfart ble nedgangen isolert sett større enn i resten av landet. Det kraftige volumfallet i helse-, omsorgs-, og undervisningstjenestene rammet fylkene med relativt store innslag av offentlig virksomhet særlig hardt. På motsatt side førte reiserestriksjonene til at nordmenns grensehandel i stor grad ble erstattet av handel i lokale butikker. Det løftet aktiviteten i den norske varehandelsnæringen, men mest i fylkene nær svenskegrensen. Bruttoproduktet i finansnæringen økte også i 2020. Det trakk særlig opp aktiviteten i de større fylkene som Viken, Vestland og Trøndelag, men spesielt i Oslo. 

Mens aktiviteten på fastlandet falt, vokste volumet på norsk sokkel hele 11,4 prosent. Det skyldes at Johan Sverdrup-feltet åpnet sent i 2019, og var i full drift gjennom 2020. Volumet vokste også innen produksjonen av elektrisk kraft. Prisene på olje og andre kraftvarer var imidlertid lave i 2020. Til tross for volumveksten ble dermed inntjeningen i olje- og kraftfylkene lav. Den løpende kroneverdien på norsk sokkel falt hele 27,3 prosent.

Figur 1. Bruttoprodukt i basisverdi. Volumendring, årlig. 2020

Kilde: Fylkesfordelt nasjonalregnskap, Statistisk sentralbyrå

Kystfylkene på Vestlandet ble hardt rammet

Fylkesfordelt Nasjonalregnskap i 2020 er basert på årsregnskapet for den samme årgangen. Regnskapet tar utgangspunkt i fylkesinndelingen i 2020 med 11 fylker. for 2020 viser at kystfylkene på Vestlandet ble hardere rammet av pandemien enn resten av landet. Fallet i 2020 ble størst i Møre og Romsdal, på 8,2 prosent. Økonomien i Møre og Romsdal kjennetegnes av mye maritim aktivitet, deriblant innen sjøfart og fiske. Det var også disse næringene, og spesielt sjøfarten, som bidro til å trekke ned bruttoproduktet i fylket. I tillegg trakk helsetjenestene mer ned i Møre og Romsdal enn på landsbasis. Til tross for at volumet gikk opp i fiskerinæringen totalt i Norge, gikk aktiviteten ned i Møre og Romsdal. Det skyldes at store selskaper innen akvakulturen med virksomhet i både Trøndelag og Møre og Romsdal veksler mellom disse to fylkene når slakteklar fisk tas ut hver sesong. En slik produksjonsstrategi er vanlig i akvakulturen, men blir særlig synlig i fylkesfordelte tall for Trøndelag og Møre og Romsdal. Dette trakk ned bruttoproduktet i Møre og Romsdal betydelig, og dempet nedgangen i Trøndelag. I tillegg ble aktiviteten i Trøndelag trukket opp av høy vekst i varehandelen og finansnæringen.

I Vestland falt bruttoproduktet 6,2 prosent. Næringsstrukturen i fylket har mange likhetstrekk med Møre og Romsdal. Ved siden av kraftig nedgang i overnatting og servering, helse og land- og lufttransport, oljeraffineringen og kjemisk industri, sto sjøfarten for store bidrag til nedgangen også i Vestland. Økt aktivitet innen finans, akvakulturen og deler av industrien bidro samtidig til å dempe fallet. Volumveksten i elektrisk kraft trakk også opp, siden Vestland står for en tredjedel av Norges kraftproduksjon. 

Økonomien i Rogaland kom bedre gjennom pandemiens første år enn resten av vestlandsfylkene. Mange av de samme forholdene trakk ned som i nabofylkene, men varehandelen vokste mer i Rogaland enn i resten av Vest-Norge. 

I Nord-Norge sto helse- og omsorgstjenestene for store bidrag til det samlede fallet. Næringsmiddelindustrien, som er godt representert i mange fylker, falt også kraftig i både Nordland og Troms og Finnmark. Det skyldes at aktivitet gikk betydelig ned innen bearbeiding og konservering av fisk i 2020. Troms og Finnmark ble i tillegg særlig hardt rammet av fallet i luftfarten og overnatting og servering, mens økt aktivitet innen offentlig administrasjon og forsvar dempet fallet i fylket. I både Nordland og Troms og Finnmark ble nedgangen dempet av vekst i akvakulturen. Det gjaldt spesielt i Nordland. 

Fallet på Øst- og Sørlandet ble dempet av varehandelen

På Øst- og Sørlandet var nedgangen mer dempet enn i Vest- og Nord-Norge i 2020. Med unntak av i Oslo, trakk varehandelen opp rundt ett prosentpoeng hver i alle østlandsfylkene og i Agder. I Oslo var veksten i varehandelen mer dempet. I tillegg falt overnattings- og serveringsvirksomheten mer i hovedstaden enn i resten av landet. Det kan sees i sammenheng med at mange jobb- og forretningsreiser som vanligvis skjer i hovedstaden, i stor grad ble erstattet av videomøter. Boligtjenestene trakk også mer ned i Oslo enn i resten av landet. Det henger sammen med at utflyttingen fra hovedstaden var uvanlig høy i 2020. Likevel gikk bruttoproduktet i Oslo samlet sett kun ned 1,7 prosent. Det skyldes at Oslo har store innslag av næringer som kom forholdsvis godt gjennom pandemiens første år. Vekst i finansnæringen trakk alene opp bruttoproduktet i Oslo hele 0,8 prosentpoeng. I tillegg trakk faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting opp 0,7 prosentpoeng. Denne næringen inkluderer mange forskjellige typer tjenesteyting, deriblant arkitekt- og konsulentvirksomhet, regnskap og jus, men også geologiske undersøkelser tilknyttet oljeleting. Utviklingen i denne næringen varierte kraftig på landsbasis i 2020. Mest utslagsgivende i Oslo var imidlertid svært høy aktivitet i koronarelatert forsknings- og utviklingsarbeid.

I Viken gikk bruttoproduktet ned 1,9 prosent. I tillegg til kraftig vekst i varehandelen, trakk finansnæringen opp aktiviteten i fylket. Samtidig ble Viken særlig hardt rammet av bortfallet av flytrafikk siden mange flyplasser, inkludert Gardermoen, ligger i fylket. I de andre østlandsfylkene Innlandet og Vestfold og Telemark ble nedgangen noe større, på rundt 4 prosent. Disse fylkene ble særlig trukket ned av helse- og omsorgstjenestene.

Selv om sjøfarten falt kraftig i Agder, ble nedgangen i sørlandsfylket kun 2,0 prosent. Ved siden av veksten i varehandelen, ble bruttoproduktet i Agder trukket mer opp av kraftproduksjonen enn i de andre kraftproduserende fylkene. Overnattings- og serveringsvirksomheten falt også vesentlig mindre i Agder enn i resten av landet, som kan sees i sammenheng med at mange nordmenn ferierte på Sørlandet sommeren 2020.

Husholdningenes disponible inntekt

Fylkesfordelte tall for husholdningens disponible inntekt per innbygger er relativt jevnt fordelt over fylkene. Landsgjennomsnittet var på 292 120 kroner i 2020. Nivået var høyest i Oslo, etterfulgt av Rogaland og Viken. Vestland lå omtrent på landsgjennomsnittet.

I 2017 ble Regionreformen vedtatt på Stortinget. De neste årene ble syv nye fylker opprettet ved sammenslåing av 15 tidligere fylker. Det nye fylket Trøndelag kom allerede i 2018, mens seks nye fylker ble opprettet 1. januar 2020: 

Viken (Tidligere Buskerud, Akershus og Østfold)
Innlandet (Tidligere Oppland og Hedmark)
Vestfold og Telemark (Tidligere Vestfold og Telemark)
Agder (Tidligere Vest-Agder og Aust-Agder)
Vestland (Tidligere Sogn og Fjordane og Hordaland)
Troms og Finnmark (Tidligere Troms og Finnmark)

I etterkant er det imidlertid vedtatt at flere av fylkessammenslåingene vil bli reversert 1. januar 2024. I fylkesfordelt nasjonalregnskap beregnes tall for gjeldende fylker i det gitte året. Det betyr at alle de syv nye fylkene som ble opprettet i Regionreformen blir inkludert i regnskapene for 2020 og de kommende årene. Vekstratene fra 2019 til 2020 i de nye fylkene beregnes i forhold til summen av de gamle fylkene som ble slått sammen.

Samtidig som fylkessammenslåingen i 2020 endret noen kommuner sin fylkestilhørighet. For eksempel ble kommunene Jevnaker og Lunner flyttet fra Oppland (nå Innlandet) til Viken fylke. Isolert sett trekker dette aktiviteten i Viken litt opp, mens aktiviteten går litt ned i Innlandet. Samlet sett er effekten av disse endringene nokså små, og blir i hovedsak overskygget av de langt større svingningene som koronapandemien forårsaket. I enkelte tallserier kan utslagene være noe større.

I forbindelse med publisering av endelig nasjonalregnskap for 2020 den 18. november 2022, ble det utført en mellomrevisjon (en «ekstra» revisjonsrunde mellom to hovedrevisjoner). Det innebærer at enkelte kvalitetsforbedringer har blitt innarbeidet i nasjonalregnskapets tallserier. Siden fylkesfordelt nasjonalregnskap baserer seg på hovedstørrelser fra det endelige årlige nasjonalregnskapet, er fylkestallene revidert tilbake til 2008.

De viktigste tilbakegående revisjonene er:

  • Forbedring av beregningene av vederlagsfrie banktjenester, såkalt FISIM (Financial Intermediation Services Indirectly Measured).
  • Endret datagrunnlag og føringer for mellomhandel og prosessering.
  • Endret beregningsopplegg for sentralbankens aktivitet.

Revisjonene har ikke en stor påvirkning på norsk BNP totalt sett, eller hovedbildet i fylkesfordelte tall, men påvirker bruttoproduktet i enkelte næringer, sammensettingen av tilgangen og anvendelsen av norske varer og tjenester, og driftsresultat og lønnskostnadsandeler i enkeltnæringer. Se kapittel 4 og 5 i Økonomiske analyser 4/2022 for mer om mellomrevisjonen i 2022.