Både Buskerud og Møre og Romsdal hadde over 4 prosent volumvekst fra 2018 til 2019. Året 2019 var på slutten av en svak høykonjunktur og for landet som helhet steg BNP, medregnet olje og sjøfart, 0,7 prosent målt i volum fra 2018 til 2019.
Fylkesfordelt Nasjonalregnskap i 2019 er basert på årsregnskapet for den samme årgangen. Regnskapet tar utgangspunkt i fylkesinndelingen i 2019 med 18 fylker, altså før inndelingen ble endret og antallet redusert til 11 fylker i 2020. for 2019 viser at i hovedsak bidro et sterkt innslag av de oljerelaterte næringene, bygg og anlegg og varehandel til volumveksten på fylkesnivå. Fylker med store innslag av kraftproduksjon, akvakultur og finansnæringene hadde derimot dempet volumutvikling.
Store endringer i volatile næringer kan gi utslag i fylkene i enkelte årganger. Det er derfor hensiktsmessig å se fylkesregnskapet for 2019 og tidligere årganger under ett for å gi et bredere bilde av den strukturelle utviklingen i fylkene.
Rogaland hadde som nevnt en volumvekst på 7,4 prosent fra 2018 til 2019, den høyeste veksten målt i et fylke siden 2009 da tidsserien for volumutviklingen startet. Den høye veksten kan sees i sammenhengen med det tunge innslaget av oljeaktivitet i fylket. To tredjedeler av næringen tjenester tilknyttet olje og gass, herunder boring og leting, er lokalisert i Rogaland. Næringen vokste kraftig, omlag 48 prosent på landsbasis, til tross for at volumet i utvinningsnæringen har falt to år på rad. Et stort bidrag til oppgangen i Rogaland kom også fra forretningsmessig tjenesteyting, med en volumvekst på 30 prosent, særlig tilknyttet utleie av borerigger.
I Møre og Romsdal og Buskerud er de oljerelaterte næringene også godt representert, men flere andre næringer bidro også til veksten. Møre og Romsdal har en næringsstruktur preget av maritim virksomhet som leverer til oljeindustrien, i tillegg til store oppdrettsselskaper. Akvakultur og produksjon av metallvarer og elektrisk utstyr sto for de største bidragene til veksten i fylket. Den kraftige veksten i akvakultur, på hele 35 prosent, må ses i sammenheng med en nedgang på 25 prosent i nabofylket Trøndelag. Dette skyldes at store selskaper innen akvakulturen, med virksomhet i begge fylkene, veksler mellom disse fylkene når slakteklar fisk tas ut hver sesong. En slik produksjonsstrategi er vanlig i akvakulturen, men blir særlig synlig i Trøndelag og Møre og Romsdal.
Industrifylket Buskerud preges særlig av produksjonen av metallvarer og elektrisk utstyr, i tillegg til verftsindustrien. Disse industriene produserer mye for oljenæringen, og står for over to tredjedeler av industrien i fylket. Produksjonen av metallvarer og elektrisk utsyr vokste 11,3 prosent i Buskerud, og bidro mest til veksten i fylket. Det var også store bidrag fra teknisk tjenesteyting og bygg og anlegg.
Både i Østfold, Akershus og Oslo var volumveksten på rundt 3 prosent. Varehandelen og bygg og anlegg utgjør nær en fjerdedel av bruttoproduktet i Østfold. De to næringene bidro også mest til veksten i fylket, som sammenlagt var på 3,3 prosent. I tillegg var det store bidrag fra helse- og sosialtjenester og fra jordbruket. Veksten i jordbruket må sees i lys av tørken som rammet planteproduksjonen i Østfold i 2018.
Veksten på 3,2 prosent i Akershus skyldes i stor grad faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, som steg 14,9 prosent i fylket. I likhet med Østfold utgjør bygg og anlegg og varehandel viktige deler av bruttoproduktet i Akershus, og næringene bidro mest til veksten etter teknisk tjenesteyting.
I Oslo utgjør tjenestenæringer med høyt bruttoprodukt per sysselsatt en tredjedel av fylkets samlede aktivitet. Deriblant finansvirksomhet, informasjon og kommunikasjon og faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting. På landbasis falt aktiviteten i finansnæringen 5,3 prosent. Dette dempet veksten i hovedstaden, hvor over halvparten av næringen er lokalisert. I likhet med Akershus bidro særlig faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting til veksten i Oslo.
Dempet vekst i mange fylker
Den dempede veksten i mange andre fylker skyldes primært tre næringer. Kraftproduksjonen, som står sentralt i flere fylker, falt 5,3 prosent i volum på landsbasis. Også volumnedgangen i finans og akvakultur preget noen fylker. Til tross for at produksjonen i akvakulturen hadde sterk vekst, falt bruttoproduktet på landsbasis 0,7 prosent på grunn av høye kostnader tilknyttet laksesykdom og lus.
2019 var et svakt år for kraftproduksjonen. Dette kan sees i lys av mindre tilsig til norske vannmagasiner, samt at sommeren 2018 var svært varm og tørr. Volumnedgangen i kraftproduksjonen preget særlig kraftfylkene Sogn og Fjordane, Aust- Agder, Vest-Agder, Telemark, Hordaland, Nordland og Oppland. Kraftproduksjonen falt også i Rogaland, men den sterke veksten i andre næringer kompenserte for det negative bidraget.
Trøndelag, Troms og Finnmark hadde svak volumutvikling, som i stor grad skyldes nedgang i fiskerinæringene. Akvakulturen bidro mest til den svake utviklingen i Trøndelag og Troms. I Trøndelag skyldtes dette, som nevnt, den sykliske vekslingen av slakt mellom Trøndelag og Møre og Romsdal.
Det største bidraget til den svake utviklingen i Vestfold og Hedmark kom fra finansvirksomhet, med en volumnedgang i næringen på henholdsvis 30 og 16 prosent. Det var også et betydelig negativt bidrag fra produksjon av kjemiske produkter i Vestfold.
Husholdningenes disponible inntekt
Normalt blir tall for husholdningenes disponible inntekt publisert sammen med fylkesfordelt nasjonalregnskap, men på grunn av utsatt publisering av inntekts- og kapitalregnskapet så utsettes også publiseringen av tallene for husholdningenes disponible inntekt. I tillegg vil tallene bli revidert tilbake til 2011 noe som skyldes revisjon av arbeidskraftregnskapet i nasjonalregnskapet.¹
Sysselsettingstallstallene på landsnivå har blitt revidert tilbake til 2008 grunnet en revisjon av arbeidskraftregnskapet i nasjonalregnskapet. Det er sysselsettingstallene på næringsnivå i offentlig forvaltning som er blitt revidert, mens sysselsettingen i offentlig forvaltning samlet sett er uendret. Bakgrunnen for revisjonen var at de tidligere publiserte næringstallene ikke bygget på samme populasjon av virksomheter som lå til grunn for lønnskostnader, bruttoprodukt og konsum i offentlig forvaltning. Denne svakheten er utbedret med den nye publiseringen. I tillegg er antall sysselsatte innen jordbruk og fiske blitt revidert etter ny gjennomgang av statistikkgrunnlaget for disse næringene.
¹ Avsnittet er endret 22. november 2021.