I 3. kvartal falt husholdningenes disponible inntekt 1,7 prosent, som i hovedsak skyldes en nedgang i formuesinntektene. Sett bort fra formuesinntektene, var disponibel inntekt tilnærmet uendret sammenlignet med 2. kvartal. Den disponible realinntekten, som er justert for prisendringer, falt hele 4,3 prosent grunnet den kraftige prisoppgangen i 3. kvartal.
Husholdningenes sparing falt også betydelig i 3. kvartal som følge av lavere disponibel inntekt samt økt konsum. Den sterke veksten i konsumet skyldes den høye prisveksten. Målt i løpende priser økte konsumet hele 3,1 prosent, mens i faste priser økte det kun 0,3 prosent.
Samlet sett for Norge, steg bruttonasjonalinntekten 12,8 prosent fra 2. til 3. kvartal. Landets sparing økte hele 31,9 prosent i 3. kvartal, justert for Alle kvartalstall som omtales i denne artikkelen er sesongjusterte, med mindre noe annet er spesifisert. Sesongjustering brukes for å fjerne sesongvariasjoner, som for eksempel ferieavvikling eller tidspunkt for utbetaling av utbytte. . Det var særlig den økte sparingen i offentlig forvaltning samt ikke-finansiell sektor som bidro til oppgangen.
Figuren viser nettofinansinvesteringene i henholdsvis Norge, offentlig forvaltning og privat sektor som andel av bruttonasjonalproduktet, justert for sesongvariasjon.
Norge
Summen av innenlandsk verdiskaping, målt ved brutto nasjonalprodukt, og netto lønns- og formuesinntekter fra utlandet. (BNI) for Norge økte 12,8 prosent fra 2. til 3. kvartal, og er beregnet til rekordhøye 1605 milliarder.
Norges disponible inntekt fortsatte å vokse, og steg 14,6 prosent i 3. kvartal. Disponibel realinntekt hadde også en sterk oppgang, på 7,9 prosent. Samlet konsum for Norge hadde en oppgang på 2,3 prosent, som i hovedsak skyldes en oppgang i husholdningenes konsum. Sparing for landet samlet økte 31,9 prosent i 3. kvartal.
Offentlig forvaltning
En sektors samlede inntekter fratrukket samlede utgifter. Nettofinansinvesteringer sier om en sektor er netto långiver eller netto låntaker. i offentlig forvaltning er beregnet til rekordhøye 471 milliarder i 3. kvartal, som tilsvarer mer enn en tredobling sammenlignet med samme kvartal i fjor. Den store oppgangen skyldes i hovedsak en oppgang i skatter på inntekt og formue samt økte formuesinntekter.
Skatter på inntekt og formue har mer enn doblet seg sammenlignet med fjoråret. Nivået på skatteinntektene fra petroleumsvirksomheten ligger langt over nivået for samme periode i fjor, grunnet høye priser særlig på gass. Skatteinngangen var den største bidragsyteren til nettofinansinvesteringene i 3. kvartal. Formuesinntektene steg 129,2 prosent i 3. kvartal fra året før, og det var særlig statens petroleumsinntekter fra SDØE som bidro til oppgangen.
Husholdninger
Husholdningenes disponible inntekt falt 1,7 prosent, og var i hovedsak drevet av en nedgang i formuesinntektene. Sett bort fra aksjeutbyttene, falt disponibel inntekt 0,9 prosent. Formuesutgiftene steg nærmere 14 prosent i 3. kvartal, og bidro også til å redusere husholdningenes disponible inntekt. Lønnsinntektene, som utgjør den største delen av husholdningenes disponible inntekt, steg kun 0,2 prosent fra 2. til 3. kvartal.
Husholdningenes sparing falt kraftig i 3. kvartal, og er beregnet til 11 milliarder. Spareraten falt fra 7,6 til 2,5 prosent fra 2. til 3. kvartal. Nedgangen skyldes både en nedgang i disponibel inntekt, men også en oppgang i konsumet målt i løpende priser. Oppgangen i konsumet skyldes den kraftige prisoppgangen, som lå på 2,7 prosent fra 2. til 3. kvartal.
Den kraftige prisoppgangen vi har sett den siste tiden har redusert husholdningenes disponible realinntekt, som falt med hele 4,3 prosent fra 2. til 3. kvartal.
Figuren viser husholdningenes disponible inntekt og sparerate, justert for sesongvariasjon.
- 117.10.2024: Rettet fra disponibel realinntekt til disponibel inntekt.
Revisjoner av tidligere publiserte års- og kvartalstall
Det ble gjennomført en mellomrevisjon av nasjonalregnskapet, som ble publisert 18 november 2022. Det innebærer enkelte kvalitetsforbedringer som innarbeides også for tidligere år for å unngå brudd i tidsseriene. Nå publiseres også reviderte tidsserier for inntekts- og kapitalregnskapet. For nærmere omtale av mellomrevisjonen, se den fullstendige omtalen av nasjonalregnskapet for 3. kvartal.
Års- og kvartalstall for 2020 og 2021 samt 1. og 2. kvartal 2022 er også revidert som følge av normal revisjonssyklus. I forbindelse med tall for 3. kvartal, blir også endelige tall for inntekts- og kapitalregnskapet for 2020 publisert.
Den disponible inntekten for Norge i 2020 er revidert opp 55 milliarder og skyldes særlig en oppjustering av bruttonasjonalproduktet målt i løpende priser. Disponibel inntekt for Norge er revidert ned 25,5 milliarder i 2021, som i hovedsak skyldes en oppjustering i aksjeutbyttene og reinvestert fortjeneste til utlandet.
Veksten i disponibel realinntekt for Norge ble i 2020 revidert ned 0,3 prosentpoeng, og i 2021 ble den revidert ned 3,0 prosentpoeng. Disponibel realinntekt falt 8,8 prosent i 2020 og økte 20,6 prosent i 2021.
Husholdningenes disponible inntekt for 2020, hvor endelige tall er innarbeidet, er revidert ned 8,9 milliarder. Revisjonene skyldes i stor grad en nedjustering av bruttoproduktet som følge av en oppjustering av produktinnsatsen, særlig på boligtjenestene. I 2021 er disponibel inntekt revidert ned 18,3 milliarder.
For 2021 er Kvartalsvis nasjonalregnskap bygger på at ulike indikatorer kan benyttes for å indirekte anslå utviklingen i regnskapsstørrelser som ikke kan observeres direkte på kvartalsbasis. De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien skiller seg fra vanlige konjunktursykluser og kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioder. større enn normalt. En må derfor være forberedt på større revisjoner, også fordi en kan få endringer i underlagsmaterialet for beregningene.
