Den kraftige veksten i Summen av innenlandsk verdiskaping, målt ved brutto nasjonalprodukt, og netto lønns- og formuesinntekter fra utlandet. (BNI) skyldes i hovedsak prisveksten på råolje og naturgass. Etter et sterkt fall i pandemiens første fase i 2020 gikk prisene opp igjen, og steg deretter videre i andre halvår 2021. I tillegg bidro gjeninnhentingen i Fastlands-økonomien etter koronapandemien samt økte netto rente- og utbytteinntekter til oppgangen.
– Siden prisene på eksportvarer økte mye mer enn prisene på import, fikk Norge betydelige bytteforholdsgevinster, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet, Pål Sletten.
Det gjør at den beregnede Bruttonasjonalinntekt fratrukket kapitalslit samt netto stønader og løpende overføringer til utlandet, korrigert for prisstigningen på varer og tjenester som anvendes innenlands. for Norge, der en korrigerer for prisvekst på innenlandsk anvendelse, økte med hele 24,2 prosent fra 2020 til 2021. Oppgangen i olje- og gasspriser sto alene for over to tredeler av oppgangen. Økt aktivitet i fastlandsøkonomien sto for knapt en sjettedel.
Overskuddet i offentlig forvaltning økte betydelig i 2021, og var særlig drevet av økte skatteinntekter fra petroleumsvirksomheten samt inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). En sektors samlede inntekter fratrukket samlede utgifter. Nettofinansinvesteringer sier om en sektor er netto långiver eller netto låntaker. er anslått til 375 milliarder kroner, det høyeste overskuddet i offentlig forvaltning siden 2012.
– De store inntektene fra olje- og gassproduksjonen tilfaller for en stor del staten. Det gir igjen store overskudd i offentlige finanser, som spares i utlandet gjennom investeringer i Statens pensjonsfond utland, sier Sletten.
Husholdningenes disponible inntekt økte 5,7 prosent i 2021, og var særlig drevet av økte lønnsinntekter. Gjenåpningen av samfunnet i andre halvår samt økte strømpriser førte til at husholdningenes konsum, målt i løpende priser økte 7,7 prosent i 2021. Dermed falt sparingen 3,6 prosent sammenlignet med året før. Husholdningenes sparerate er foreløpig beregnet til 12,8 prosent i 2021.
Figuren viser nettofinansinvesteringene i henholdsvis Norge, offentlig forvaltning og privat sektor som andel av bruttonasjonalproduktet, justert for sesongvariasjon.
Norge
Bruttonasjonalinntekten for Norge, definert som inntekt opptjent fra all innenlandsk produksjon og netto lønns- og formuesavkastning fra utlandet, vokste i overkant av 22 prosent fra 2020 til 2021, målt i løpende priser. Veksten svarer til om lag 788 milliarder kroner.
Den økte inntekten skyldes oppgang i innenlands produksjon. Målt i løpende priser økte BNP for Fastlands-Norge med hele 7,3 prosent, som følge av at økonomien hentet seg inn etter pandemien. Det var imidlertid en langt sterkere vekst i bruttoproduktet innen olje- og gassutvinning, slik at samlet norsk BNP økte med 21,5 prosent. Dette var den sterkeste oppgangen i BNP målt i løpende priser på mange tiår, og skyldtes en markert økning i prisene på olje og særlig på gass. Prisutviklingen gjennom 2021 omtales ytterligere i publikasjonen av kvartalsvis nasjonalregnskap for 4. kvartal 2021.
Siden prisveksten i hovedsak er knyttet til eksportvarer, gir dette en kraftig økning i realinntekten. Norges disponible realinntekt består av bruttonasjonalinntekten fratrukket netto overføringer til utlandet og beregnet kapitalslit, som deretter korrigeres for endring i prisene på innenlandsk anvendelse. Den disponible realinntekten for Norge steg 24,2 prosent fra 2020 til 2021.
Endringer i disponibel realinntekt kan deles opp mellom endring i innenlandsk produksjon og endring i bytteforhold mot utlandet. Det var særlig bytteforholdet mot utlandet som bidro til veksten. Dette skyldtes i sin tur prisutviklingen på olje og gass, som alene sto for to tredeler av oppgangen i Norges disponible realinntekt. Styrket rente- og stønadsbalanse overfor utlandet som særlig skyldtes økte utbytter i Statens pensjonsfond utland trakk også opp den disponible realinntekten.
I 4. kvartal økte bruttonasjonalinntekten for Norge 8,7 prosent, justert for Alle kvartalstall som omtales i denne artikkelen er sesongjusterte, med mindre noe annet er spesifisert. Sesongjustering brukes for å fjerne sesongvariasjoner, som for eksempel ferieavvikling eller tidspunkt for utbetaling av utbytte.. Bruttonasjonalproduktet steg 8,1 prosent i løpende priser fra 3. til 4. kvartal, og var den største bidragsyteren. Dette må sees i sammenheng med prisutviklingen på olje og gass i 4. kvartal og særlig i desember. Målt i løpende priser bidro eksporten av råolje og naturgass kraftig til den sesongjusterte veksten i samlet eksport som vokste i underkant av 25 prosent i 4. kvartal sammenlignet med foregående kvartal.
Den disponible inntekten for Norge vokste 10,5 prosent fra 3. til 4. kvartal. Landets samlede sparing økte 26,9 prosent fra 3. til 4. kvartal. Nettofinansinvesteringene økte betydelig i 4. kvartal og er anslått til 269 milliarder kroner. Til sammenligning lå nettofinansinvesteringene på kun 4,3 milliarder kroner i 4. kvartal 2020.
Offentlig forvaltning
I 2021 er nettofinansinvesteringene i offentlig forvaltning anslått til 375 milliarder kroner, det høyeste overskuddet siden 2012. Til sammenligning hadde offentlig forvaltning et underskudd på 90,1 milliarder kroner i 2020.
Økte skatteinntekter, spesielt fra petroleumsvirksomheten, bidro kraftig til veksten i nettofinansinvesteringene. Fra 2020 til 2021 økte skatteinntektene med hele 336 milliarder kroner. Veksten må sees i sammenheng med lavere skatteinngang fra petroleum i 2020, da stortinget i juni 2020 vedtok midlertidige lettelser i petroleumsbeskatningen for å stimulere til økte investeringer på sokkelen. «Oljepakken» omtales ytterligere i konjunkturtendensene 2021/1. Prisveksten på olje og gass mot slutten av 2021 bidro også kraftig til veksten i skatteinntektene.
Formuesinntektene økte 114 milliarder fra 2020 til 2021, tilsvarende en vekst på 29,6 prosent.
Den disponible inntekten i offentlig forvaltning mer enn doblet seg fra 4. kvartal 2020 til samme kvartal i 2021. Ved utgangen av året var den disponible inntekten på 465 milliarder kroner. Utviklingen i den disponible inntekten var i stor grad drevet av den økte skatteinngangen som nevnt over. I offentlig forvaltning ble det spart i overkant av 216 milliarder kroner i 4. kvartal 2021, hvilket svarer til en økning på om lag 224 milliarder kroner fra samme kvartal året i forveien. Økt offentlig konsum bidro til å trekke sparingen noe ned. Nettofinansinvesteringene er anslått til 177 milliarder i 4. kvartal, en markert økning mot underskuddet på 58 milliarder i 4. kvartal 2020.
Husholdninger
I 2021 økte husholdningenes disponible inntekt 5,7 prosent, og anslås til 1670 milliarder kroner. Disponibel realinntekt økte 2,9 prosent. Lønnsinntektene vokste med 6,0 prosent, og bidro mest til å øke disponibel inntekt. Formuesinntektene var også en sterk bidragsyter og økte med nærmere 25 milliarder kroner. Pensjoner og stønader fra offentlig forvaltning steg 2,7 prosent. Dette skyldes primært en oppgang i alderspensjon fra folketrygden, imens arbeidsløshetsstønader bidro til å dempe oppgangen. Økte skatter på inntekt og formue bidro på den andre siden til å dempe oppgangen i disponibel inntekt, og økte 6,4 prosent.
Husholdningenes Sparing er definert som «ikke konsumert inntekt» + korreksjon for endring i pensjonsrettigheter. falt 3,6 prosent, og anslås til 224 milliarder kroner i 2021. Fallet i sparingen skyldes økt konsum i 2021 som følge av lettelser på smitteverntiltak samt høye strømpriser. Dermed falt spareraten fra det historiske nivået i 2020 på 14,1 prosent til 12,8 prosent i 2021.
Disponibel inntekt økte 4,5 i 4. kvartal, justert for sesongvariasjon, og ble særlig trukket opp av økte formuesinntekter. Lønnsinntektene var også en sterk bidragsyter, og økte 2,1 prosent. Ytelser til kasser og fond bidro på den andre siden til å dempe veksten. Konsumet økte 4,1 prosent i løpende priser fra 3. til 4. kvartal. Sparingen betydelig i 4. kvartal, med 11,9 prosent justert for sesongvariasjon. Likevel lå husholdningenes sparing 21,8 prosent lavere i 4. kvartal 2021 enn i samme kvartal året før. Spareraten falt fra 11,5 prosent i 4. kvartal 2020, til 8,3 prosent i 4. kvartal 2021.
Figuren viser husholdningenes disponible inntekt og sparerate, justert for sesongvariasjon.
- 117.10.2024: Rettet fra disponibel realinntekt til disponibel inntekt.
Revisjoner av tidligere publiserte års- og kvartalstall
Kvartalstall for 1. til 3. kvartal 2021 er revidert som følge av normal revisjonssyklus. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes. Makrobildet er likevel fortsatt som tidligere publisert.
For 2021 er Kvartalsvis nasjonalregnskap bygger på at ulike indikatorer kan benyttes for å indirekte anslå utviklingen i regnskapsstørrelser som ikke kan observeres direkte på kvartalsbasis. De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien skiller seg fra vanlige konjunktursykluser og kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioder. større enn normalt. En må derfor være forberedt på større revisjoner, også fordi en kan få endringer i underlagsmaterialet for beregningene.
Oppdatert informasjon fra offentlig finanser har gitt en oppjustering på skatt på petroleumsvirksomhet på 14,8 milliarder for 2020. Skatt på forskuddspliktige ble også revidert opp med om lag to milliarder kroner. For de 3 første kvartalene i 2021 var det spesielt skatter relatert til petroleumsvirksomhet som ble revidert opp med om lag 109 milliarder, mens andre skatter ble revidert opp med 17,5 milliarder. Formuesinntekter og lønn til og fra utlandet ble revidert i 2020 som følge av revisjoner i utenriksregnskapet. Dermed ble disponibel realinntekt for Norge i 2020 revidert fra 9,0 til 8,5 prosent.
