Koronapandemien førte til et betydelig fall i nasjonalinntekten i fjor, i følge tall fra inntekts- og kapitalregnskapet. En nedgang i produksjon i fastlandsøkonomien sammen med et betydelig fall i oljeprisen, resulterte i at Summen av innenlandsk verdiskaping, målt ved brutto nasjonalprodukt, og netto lønns- og formuesinntekter fra utlandet (BNI) ble 2,9 prosent lavere i 2020 enn 2019. Gjennom høsten økte innenlands produksjon, men økt smittespredning og strengere smitteverntiltak bidro til en nedgang i aktiviteten i fastlandsøkonomien i 1. kvartal 2021. Målt i løpende priser og Sesongjustering: Alle kvartalstall som omtales i denne artikkelen er sesongjusterte, med mindre noe annet er spesifisert. Sesongjustering brukes for å fjerne sesongvariasjoner, som for eksempel ferieavvikling eller tidspunkt for utbetaling av utbytte., var bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge om lag uendret sammenlignet med 4. kvartal 2020.
– Oppgang i oljeprisen førte til at nasjonalinntekten likevel økte betydelig i årets første kvartal, på tross av den svake utviklingen i fastlandsøkonomien, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet, Pål Sletten.
Samlet norsk BNP, inkludert oljeutvinning og utenriks sjøfart, økte med 51 milliarder kroner fra 4. kvartal 2020 til 1. kvartal 2021, en oppgang på hele 5,8 prosent. Det skyldes i sin tur økte priser på olje- og gassproduksjonen på sokkelen. Oljeprisen har steget kraftig de siste månedene, fra i underkant av 40 USD per fat i slutten av oktober til over 60 USD i mars i år. BNI økte med 46 milliarder, altså noe mindre enn BNP, fordi lønn og formuesinntekter til utlandet steg mer enn lønn og formuesinntekter fra utlandet.
Disponibel inntekt for Norge økte dermed med 7 prosent i 1. kvartal i løpende priser. Justert for prisvekst økte Bruttonasjonalinntekt fratrukket kapitalslit samt netto stønader og løpende overføringer til utlandet, korrigert for prisstigningen på varer og tjenester som anvendes innenlands. med 3,6 prosent fra forrige kvartal.
Samlet konsum for landet sank med 1 prosent i årets første kvartal. Det skyldes nedgang i konsumet i husholdningene, mens det var en viss oppgang i offentlig konsum. Når konsumet sank, samtidig med at nasjonalinntekten økte, gikk landets samlede sparing kraftig opp, med hele 55 prosent fra 4. kvartal 2020 til 1. kvartal 2021.
Nivået på sparingen i privat sektor var fortsatt uvanlig høyt i 1. kvartal. Imidlertid skjedde mye av oppgangen i sparingen i offentlig sektor, der særlig En sektors samlede inntekter fratrukket samlede utgifter. Nettofinansinvesteringer sier om en sektor er netto långiver eller netto låntaker. i staten økte som følge av økte oljeinntekter.
– Det er større Kvartalsvis nasjonalregnskap bygger på at ulike indikatorer kan benyttes for å indirekte anslå utviklingen i regnskapsstørrelser som ikke kan observeres direkte på kvartalsbasis. De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien skiller seg fra vanlige konjunktursykluser og kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioder enn normalt om hvordan nettofinansinvesteringene fordeler seg på husholdninger og foretak under koronapandemien, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet, Pål Sletten. Det er likevel klart at husholdningenes sparing har vært uvanlig høy helt siden pandemien rammet Norge i mars i fjor.
Lavere konsum og økt sparing
Husholdningenes disponible inntekt økte 1 prosent i årets første kvartal. Lønnsinntekter hadde en vekst på 3,4 prosent, og bidro mest til å øke disponibel inntekt. Pensjoner og stønader falt med 1,7 prosent i 1. kvartal som følge av en nedgang i sykepenger. Nivået er fortsatt høyere enn før pandemien da pensjoner og stønader var den største bidragsyteren til disponibel inntekt i 2020.
Strengere nasjonale og regionale tiltak førte til begrensede konsummuligheter for husholdningene. Husholdningenes sparing økte med 29,1 prosent i årets første kvartal, hvilket i hovedsak skyldes lavere konsum. Økt disponibel inntekt samt endringer i pensjonsrettigheter bidro også til å trekke opp sparingen. Endringer i pensjonsrettigheter inngår ikke i disponibel inntekt, men slår direkte ut i sparingen. Spareraten endte på 18,9 prosent, hvilket er det høyeste siden 2. kvartal 2020.
Husholdningenes overskudd, definert som husholdningenes nettofinansinvesteringer, øker til 58 milliarder kroner i 1. kvartal 2021, fra 39 milliarder forrige kvartal. Det kvartalsvise inntekts- og kapitalregnskapet klarer ikke å skille mellom ulike type husholdninger og fordelingen av inntekter og konsum mellom disse husholdningene varierer betydelig. Det er større usikkerhet enn normalt om hvordan nettofinansinvesteringene fordeler seg på husholdninger og foretak under koronapandemien. Det er imidlertid tydelig at sparingen i privat sektor har økt kraftig.
Økte skatteinntekter for offentlig forvaltning
Overskuddet i 1. kvartal 2021 trekkes opp av økte skatter, og da særlig oljeskattene vokser mye. Det er ventet at oljeskattene og andre inntekter fra oljevirksomheten vil øke i 2021 sammenlignet med 2020. Økte arbeidsrelaterte stønader påvirker også tallene i 2021. Arbeidsrelaterte stønader er om lag 12 prosent høyere i 1. kvartal 2021 enn i 1. kvartal 2020 og trekkes opp av økte arbeidsløshetsstønader.
Nettofinansinvestering for offentlig forvaltninger økte til 13 mrd. I 1. kvartal 2021. Dette er en vekst på 42 mrd. fra 4. kvartal 2020. Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning var negativ i de tre siste kvartalene av 2020 grunnet store utgifter for å motvirke de negative virkningene av koronapandemien.
Revisjoner av tidligere publiserte års- og kvartalstall
Kvartalstall for 1. til 4. kvartal 2020 er revidert som følge av normal revisjonssyklus. For husholdningene er lønnsinntektene, aksjeutbyttene, overføringer mv. endret som følge av ny informasjon.
Sesongjusterte serier kan også bli endret selv om statistikkgrunnlaget ikke er endret. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.
For 2020 er usikkerheten større enn normalt. En må derfor være forberedt på større revisjoner, også fordi en kan få endringer i underlagsmaterialet for beregningene.
Torsdag 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra 1. kvartal 2020 ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. I sesongjusteringsrutinen gjøres dette ved å spesifisere alle kvartalene i 2020 og 1. kvartal 2021 som ekstremverdier. SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.