Den disponible inntekten til husholdningene økte 1,1 prosent i 3. kvartal, justert for normal Alle kvartalstall som omtales i denne artikkelen er sesongjusterte, med mindre noe annet er spesifisert. Sesongjustering brukes for å fjerne sesongvariasjoner, som for eksempel ferieavvikling eller tidspunkt for utbetaling av utbytte., viser tall fra det foreløpige inntekts- og kapitalregnskapet.
– Det har vært god vekst i både lønns- og pensjonsinntektene de siste kvartalene, og det fortsatte i tredje kvartal. Samtidig øker renteutgiftene, så disponibel inntekt vokser ikke like mye, sier seksjonssjef for nasjonalregnskap, Pål Sletten.
Husholdningenes utgifter til løpende forbruk økte med 1,0 prosent i 3. kvartal, som er om lag samme veksttakt som disponibel inntekt.
Norges nasjonalinntekt gikk ned for fjerde kvartal på rad. Nivået på nasjonalinntekten er likevel fortsatt høyt i et historisk perspektiv. Nedgangen skyldes særlig redusert verdiskaping i utvinningsnæringen som følge av lavere priser på petroleumsprodukter.
Figuren viser nettofinansinvesteringene i henholdsvis Norge, offentlig forvaltning og privat sektor som andel av bruttonasjonalproduktet, justert for sesongvariasjon.
Videre nedgang i nasjonalinntekten
Summen av innenlandsk verdiskaping, målt ved brutto nasjonalprodukt, og netto lønns- og formuesinntekter fra utlandet. (BNI) for Norge var i 3. kvartal 6,5 prosent lavere enn kvartalet i forveien, justert for sesong- og kalendervariasjon. BNI ble trukket ned av en reduksjon i bruttonasjonalprodukt (BNP) på 6,2 prosent. Verdiskapingen i utvinningsnæringen bidro mest til å trekke ned BNP. Nedgangen følger dels av lavere aktivitet i næringen som følge av vedlikeholdsarbeid, og dels prisutviklingen på petroleumsprodukter.
Den Bruttonasjonalinntekt fratrukket kapitalslit samt netto stønader og løpende overføringer til utlandet. for Norge ble redusert om lag 7,7 prosent sammenlignet med forrige kvartal. Nivået på totale skatter og overføringer ut av landet var lavere enn i forrige kvartal. Samtidig var det også reduserte overføringer fra utlandet til Norge.
Norges disponible realinntekt framkommer ved å korrigere for prisvekst på varer og tjenester anvendt til konsum eller investeringer innenlands, fratrukket kapitalslit. Høy prisvekst forsterker nedgangen i disponibel realinntekt for Norge. Sesongjustert var den fortsatt 7,5 prosent høyere i 3. kvartal 2023 enn i 1. kvartal 2020.
En sektors samlede inntekter fratrukket samlede utgifter. Nettofinansinvesteringer sier om en sektor er netto långiver eller netto låntaker. for Norge gikk ned 48 prosent sammenlignet med forrige kvartal, trukket ned av økt konsum. Nedgang i bruttoinvesteringer i fast realkapital trakk i motsatt retning.
Reduserte offentlige overskudd
Overskuddet i offentlig forvaltning målt ved nettofinansinvesteringer var om lag 127 milliarder kroner i 3. kvartal. Det var en nedgang på om lag 363 milliarder sammenlignet med samme kvartal i fjor hvor nivået var historisk høyt. Gjennom 2022 hadde offentlig forvaltning svært høye inntekter fra petroleumsvirksomheten, særlig grunnet høye gasspriser. Gjennom 2023 har disse inntektene gått ned og beveget seg mot nivået før 2022. Sammenlignet med samme kvartal i fjor hadde man en nedgang i skatteinntektene på 48 prosent. Sammenligner man derimot med samme kvartal i 2021 har man en økning på nær 10 prosent.
Offentlige utgifter til pensjoner og stønader var om lag 12 prosent høyere enn i 3. kvartal 2022. Denne økningen i utgifter var hovedsakelig drevet av økte utgifter til alderspensjon. De arbeidsrelaterte stønadene bidro også til økningen.
Husholdningene
Husholdningenes disponible inntekt økte om lag 1 prosent i 3. kvartal, justert for sesong- og kalendereffekter. Lønnsinntektene steg nær 2 prosent, og bidro mest til å øke den disponible inntekten. I tillegg trakk inntekter fra pensjoner og stønader opp. Formuesutgiftene økte 12,5 prosent i 3. kvartal, noe som var mer enn veksten i formuesinntektene og bidro dermed til å dempe veksten noe. Justert for prisvekst økte disponibel inntekt med 0,5 prosent.
Konsumet vokste 1 prosent i 3. kvartal og oversteg disponibel inntekt. Definert som «ikke konsumert inntekt» + korreksjon for endring i pensjonsrettigheter. i pensjonsfond bidro likevel til at husholdningene hadde en sparerate på nær 3 prosent. Dette er en økning fra forrige kvartal, men sparingen ligger fortsatt på et lavt nivå sammenliknet med tidligere.
Spareraten eksklusive aksjeutbytter er beregnet til -1,2 prosent i 3. kvartal. Siden utbyttet er gjenstand for beskatning, vil man ved å trekke ut aksjeutbyttet undervurdere spareraten. Dersom man korrigerer for skatt på aksjeutbyttet var sparingen noe høyere.
Fortsatt overskudd i finansielle foretak
Nettofinansinvesteringene for finansiell sektor økte om lag 10 milliarder i 3. kvartal. Finansielle foretaks formuesinntekter består av aksjeutbytter, renteinntekter, FISIM-korreksjon på innskudd, tilbakeholdt overskudd fra verdipapirfond, leie av grunn samt reinvestert fortjeneste. i finansiell sektor økte 12,5 prosent. Økningen var primært drevet av høyere renteinntekter. Finansielle foretaks formuesutgifter består av aksjeutbytte, renteutgifter, FISIM-korreksjon på utlån, formuesinntekter knyttet til forsikrings- og pensjonskasser, leie av grunn og reinvestert fortjeneste. til de finansielle foretakene sank 4 prosent i 3. kvartal. Renteutgiftene vokste kraftig i 3. kvartal, men reduserte utbytter betalt til andre sektorer bidro til at formuesutgiftene gikk tilbake sammenlignet med forrige kvartal. Veksttakten i renteutgiftene i finansiell sektor overgikk veksten i renteinntektene. Differansen mellom renteinntektene og renteutgiftene har derfor krympet ytterligere siden 2. kvartal.
Sparingen i utlandet avtar
Netto finansinvestering i utlandet ligger fortsatt på et høyt nivå sammenlignet med tiden før invasjonen i Ukraina. Nivået er imidlertid betydelig lavere enn samme periode i fjor. Lavere gasspriser er den viktigste årsaken til fallet fra i fjor. Norges formuesinntekter og –utgifter er begge drevet opp av et høyere rentenivå ute og hjemme. Netto formuesinntekter er lite endret sammenlignet med tredje kvartal i fjor. Utenriksøkonomien er nærmere beskrevet i statistikken utenriksregnskapet.
Figuren viser husholdningenes disponible inntekt og sparerate, justert for sesongvariasjon.
- 1Teksten "disponibel realinntekt for husholdninger" er endret til "disponibel inntekt for husholdninger".
Revisjoner av tidligere publiserte års- og kvartalstall
Kvartalstall for perioden 1. kvartal 2021- 2. kvartal 2023 er revidert som følge av normal revisjonssyklus ved publiseringen av 3. kvartal 2023. Foreløpige tall for 2021 har blitt erstattet med endelige årstall, og følgelig har nivåer og forløp blitt revidert. Revisjonene i delen av nasjonalregnskapet som omfatter størrelsene konsum, brutto realinvesteringer, eksport, import, bruttoprodukt, driftsresultat, lønnskostnader, skatter og subsidier, omtales ytterligere i publikasjonen av kvartalsvis nasjonalregnskap for 3. kvartal 2023.
Nettofinansinvesteringene for Norge ble revidert opp om lag 70 milliarder i 2021 og 46,5 milliarder i 2022. Husholdningenes disponible inntekt ble revidert opp 2,7 milliarder i 2021, mens den ble revidert ned 7,3 milliarder i 2022. Husholdningenes endring i pensjonsrettigheter er revidert opp med 26,9 milliarder i 2021 og 22,9 milliarder i 2022. Dette er sparing som for en stor del reflekterer høyere overskudd i pensjonskassene, og slår ikke ut i disponibel inntekt. Det bidrar imidlertid isolert sett til å revidere opp den beregnede spareraten og nettofinansinvesteringene i husholdningene.
Husholdningenes sesongjusterte sparerate er revidert ned fra 2,4 prosent til 1,9 prosent i 2. kvartal 2023. Revisjonene skyldes flere forhold, men det største bidraget kommer fra økte anslag på skatt på inntekt og formue.
Som alltid ved oppdatering av nye kvartalstall, påvirkes tilbakegående sesongjusterte serier. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.
Tallene for 2022 og kvartalene i 2023 er basert på foreløpig kildegrunnlag og metoder. Disse tallene revideres i takt med oppdatering av kildegrunnlaget i tråd med løpende publiserings- og revisjonssyklus.
Finansregnskapet og inntekts- og kapitalregnskapet inneholder noen av de samme størrelsene, men baserer seg på ulikt kildegrunnlag og har ulike beregningsopplegg. I de foreløpige regnskapene for 2021 og 2022 er det særlig store avvik mellom nettofinansinvesteringene i husholdningene i de to regnskapene. Dette avviket knytter seg bl.a. til beregninger av fonderte, ytelsesbaserte pensjonsordninger som forvaltes av pensjonskasser og livsforsikringsselskaper og som omfatter ansatte i kommuneforvaltningen og de statlige helseforetakene. Forholdet påvirker ikke den beregnede disponible inntekten til husholdningene. Det forventes at avviket vil reduseres etter hvert som et bredere datagrunnlag innarbeides.
Torsdag 12. mars 2020 innførte Solberg-regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra 1. kvartal 2020 ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. I sesongjusteringsrutinen gjøres dette ved å spesifisere alle kvartalene i 2020 og 1. kvartal 2021 som ekstremverdier. SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.
