Siden i fjor sommer har Disponibel inntekt for Norge er definert som summen av all inntekt opptjent ved innenlandsk produksjon pluss netto lønns- og formuesinntekter mot utlandet minus netto skatter og andre ytelser mot utlandet. økt kraftig, som følge av den raske prisoppgangen olje og gass. Den økte videre, med 2,5 prosent fra 1. til 2. kvartal. Den Disponibel inntekt for Norge korrigert for prisstigningen på varer og tjenester som anvendes innenlands. falt derimot 2,5 prosent, som følge av en markert prisvekst i norsk økonomi. Til tross for nedgangen ligger den disponible realinntekten for Norge fortsatt 27,6 prosent høyere enn samme kvartal i fjor.
Konsumprisene har steget betydelig i 2. kvartal, som førte til at husholdningenes disponible realinntekt falt 1,3 prosent. Til sammenligning økte den disponible inntekten 1,1 prosent.
– Oppgangen i energipriser har gitt en kraftig økning i Norges disponible realinntekt det siste året, men husholdningenes disponible realinntekt er om lag uendret sammenlignet med fjoråret, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet Pål Sletten.
Summen av innenlandsk verdiskaping, målt ved bruttonasjonalprodukt, og netto lønns- og formuesinntekter fra utlandet fratrukket kapitalslit. steg 2,7 prosent fra 1. til 2. kvartal. Mesteparten av oppgangen i nasjonalinntekten spares i utlandet, på statens hånd. En stor andel av økningen i landets disponible inntekt tilfaller statsforvaltningen, i form av petroleumsinntekter, samt inntekter i SPU. Skattene fra fastlandet og utbytter fra Statkraft økte i 2. kvartal og sørger for en omfordeling mellom innenlandske sektorer og forklarer de negative nettofinansinvesteringene for privat sektor.
Figuren viser nettofinansinvesteringene i henholdsvis Norge, offentlig forvaltning og privat sektor som andel av bruttonasjonalproduktet, justert for sesongvariasjon.
Norge
Summen av innenlandsk verdiskaping, målt ved brutto nasjonalprodukt, og netto lønns- og formuesinntekter fra utlandet. (BNI) for Norge har vokst bratt siden sommeren 2021. Sammenlignet med samme periode i fjor var BNI 28,2 prosent høyere i 2. kvartal. Justert for Alle kvartalstall som omtales i denne artikkelen er sesongjusterte, med mindre noe annet er spesifisert. Sesongjustering brukes for å fjerne sesongvariasjoner, som for eksempel ferieavvikling eller tidspunkt for utbetaling av utbytte. var veksten på 2,5 prosent fra 1. til 2. kvartal. Utviklingen i BNI fra 1. kvartal henger sammen med veksten i bruttonasjonalprodukt (BNP) som vokste 2 prosent i samme periode, målt i løpende priser.
Den vedvarende positive utviklingen man har hatt i den disponible inntekten for Norge fortsatte i 2. kvartal. Fra 1. til 2. kvartal 2022 vokste den disponible inntekten for Norge 2,5 prosent. Markert prisvekst gjennom 2. kvartal på en rekke varer og tjenester førte imidlertid til at den disponible realinntekten for Norge sank 2,5 prosent. Tross nedgangen i 2. kvartal var den disponible realinntekten 27,6 prosent høyere enn samme kvartal i fjor.
Det samlede konsumet for Norge vokste 3,8 prosent. Det var særlig husholdningskonsumet som trakk opp, men også konsumet i offentlig forvaltning steg. Det økte konsumet la en demper på sparingen som vokste 0,4 prosent. Til tross for en svak kvartalsvekst var sparingen på et svært høyt nivå.
Husholdninger
Husholdningenes disponible inntekt økte 1,1 prosent fra 1. til 2. kvartal. Lønnsinntektene, som økte 2,0 prosent, bidro mest til oppgangen. Formuesinntektene stod også for et betydelig bidrag, og steg 16,1 prosent, hvilket i stor grad skyldes en kraftig økning i aksjeutbyttene. Samtidig økte renteutgiftene i husholdningene.
Husholdningenes disponible realinntekt falt 1,3 prosent, som følge av sterkt økende priser. Den Disponibel realinntekt fratrukket utbytte er ikke fratrukket skatteutgifter. falt 1,7 prosent, etter en sterk oppgang i foregående kvartal. Det er verdt å merke seg at tallene er gjennomsnittstall for hele Norge, og blant annet er strømprisene vesentlig høyere i Sør-Norge.
Til tross for oppgangen i disponibel inntekt, falt husholdningenes sparing 28,1 prosent i 2. kvartal. Sparingen ble trukket ned av en kraftig oppgang i husholdningenes konsum, som steg 5,7 prosent målt i løpende priser.
Husholdningenes sparerate er beregnet til 8,2 prosent, en nedgang fra 11,6 prosent i foregående kvartal. Utenom aksjeutbytter var spareraten 1,9 prosent, en nedgang på 4 prosentpoeng sammenlignet med 1. kvartal.
Figuren viser husholdningenes disponible inntekt og sparerate, justert for sesongvariasjon.
- 1Rettet 7. september 2022, kl. 09.55
Offentlig forvaltning
En sektors samlede inntekter fratrukket samlede utgifter. Nettofinansinvesteringer sier om en sektor er netto långiver eller netto låntaker. i offentlig forvaltning er beregnet til 343 milliarder i 2. kvartal. Det tilsvarer mer enn en seksdobling sammenlignet samme kvartal i fjor, og er det høyeste nivået målt i det kvartalsvise inntekts- og kapitalregnskapet.
Skatter på inntekt og formue steg 83,7 prosent sammenlignet med fjoråret, og var den største bidragsyteren til nettofinansinvesteringene. Det var særlig skatt på petroleumsvirksomheten som bidro til den sterke oppgangen. Formuesinntektene økte 117,8 prosent fra 2. kvartal 2021 til 2. kvartal 2022, særlig drevet av utbytte knyttet til statens direkte eierskap i oljevirksomhet samt aksjeutbytte. På den andre siden steg det offentlige konsumet 6,0 prosent målt i løpende priser, og bidro betydelig til å trekke ned nettofinansinvesteringene.
Pensjoner og stønader vokste 1,2 prosent sammenlignet med fjoråret. Veksten skyldes hovedsakelig økte pensjoner, herunder alderspensjoner. De arbeidsrelaterte stønadene falt derimot markert og dempet oppgangen. Det var særlig ledighetstrygd som bidro til nedgangen de arbeidsrelaterte stønadene. Arbeidsledigheten er kommet ned på et lavt nivå, og ledighetstrygden falt betydelig sammenlignet med samme kvartal i fjor.
Revisjoner av tidligere publiserte års- og kvartalstall
Kvartalstall for 1. kvartal 2022 er revidert som følge av normal revisjonssyklus. Husholdningenes sparerate i 1. kvartal er oppjustert fra 8 til 11,6 prosent sesongjustert, som følge av en oppjustering i aksjeutbyttene. Spareraten fratrukket utbyttene er oppjustert fra 4,8 prosent til 5,9 prosent.
For 2021 er Kvartalsvis nasjonalregnskap bygger på at ulike indikatorer kan benyttes for å indirekte anslå utviklingen i regnskapsstørrelser som ikke kan observeres direkte på kvartalsbasis. De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien skiller seg fra vanlige konjunktursykluser og kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioder. større enn normalt. En må derfor være forberedt på større revisjoner, også fordi en kan få endringer i underlagsmaterialet for beregningene.
