Den disponible inntekten til husholdningene steg 4,7 prosent fra 2022 til 2023. Økte lønninger, men også pensjoner og stønader fra offentlig forvaltning trakk inntektene opp.
– De økte inntektene i husholdningene ble spist opp av prisveksten. Disponibel realinntekt falt med 2,1 prosent i 2023, etter en nedgang på 4,4 prosent i 2022 sier seksjonssjef for nasjonalregnskap, Pål Sletten.
For Norge sett under ett gikk den disponible inntekten tydelig tilbake i 2023. Det må sees i sammenheng med at inntekten var uvanlig høy i 2022 på grunn av høye gasspriser.
Korrigert for økte priser på innenlandsk sluttanvendelse, var nedgangen enda større. Disponibel realinntekt for Norge falt med hele 17,7 prosent i 2023. Den viktigste årsaken var nedgang i prisen på petroleumsprodukter, som bidro kraftig til å forverre bytteforholdet mot utlandet.
Figuren viser nettofinansinvesteringene i henholdsvis Norge, offentlig forvaltning og privat sektor som andel av bruttonasjonalproduktet, justert for sesongvariasjon.
Nasjonalinntekten faller fra høye nivåer
Summen av innenlandsk verdiskaping, målt ved brutto nasjonalprodukt, og netto lønns- og formuesinntekter fra utlandet. (BNI) for Norge gikk ned nær 9 prosent fra 2022 til 2023, som svarer til 516 milliarder kroner. Store inntekter fra petroleumsvirksomheten medførte rekordhøyt nivå på både verdiskaping og nasjonalinntekt i 3. kvartal 2022, som siden hovedsakelig har vært fallende.
Den Bruttonasjonalinntekt fratrukket kapitalslit samt netto stønader og løpende overføringer til utlandet. for Norge ble redusert med i overkant av 12 prosent i 2023. Økt innenlands sluttanvendelse medførte at En sektors samlede inntekter fratrukket samlede utgifter. Nettofinansinvesteringer sier om en sektor er netto långiver eller netto låntaker. for Norge ble betydelig redusert sammenlignet med året før.
Disponibel inntekt per innbygger for Norge viser hvor mye landets innbyggere har tilgjengelig for konsum og sparing. Utviklingen kan dermed si noe om utviklingen i innbyggernes økonomiske handlingsrom. Fra 2018 og frem til 2020 var den disponible realinntekten per innbygger nedadgående. Utviklingen tok seg kraftig opp mot toppen i 2022. I 2023 fikk man en reduksjon i den disponible realinntekten per innbygger, men nivået var fortsatt høyt i et historisk perspektiv.
Reduserte inntekter og økte utgifter i offentlig forvaltning
Nedgangen i petroleumsinntektene fra næringslivet reduserte skatteinntektene for statsforvaltningen kraftig i 2023 sammenlignet med året i forveien. Det førte, i kombinasjon med økt forbruk, til en reduksjon av overskuddet staten, målt ved nettofinansinvesteringer. Les mer i statistikken offentlig forvaltnings inntekter og utgifter.
I kontrast gikk underskuddet i kommuneforvaltningen noe tilbake i 2023, sammenlignet med året før.
Økte renter og utbytter trakk opp formuesinntektene til kommuneforvaltningen. Samtidig ble formuesutgiftene trukket ned av en kraftig vekst i renteutgiftene, som samlet sett bidro til at kommunenes primærinntekter gikk ned i 2023.
Skatt på inntekt og formue bidro positivt til den disponible inntekten i kommune-Norge. Stønader trakk i motsatt retning og særlig var det sosialhjelpsstønader og introduksjonsstønader som økte.
For offentlig forvaltning under ett, fortsatte konsumet å vokse i 2023, selv om den disponible inntekten ble redusert, og det ble følgelig spart mindre enn året i forveien.
Redusert kjøpekraft i husholdningene
Husholdningenes disponible inntekt er anslått til 1769 milliarder i 2023. Det er en økning på 4,7 prosent sammenlignet med året før. Justert for prisvekst gikk husholdningenes disponible inntekt derimot ned for andre år på rad. Lønnsvekst og økt sysselsetting bidro til å trekke opp husholdningenes inntekter. Det samme gjorde pensjoner og stønader fra offentlig forvaltning. Samtidig var økte renteutgifter det største bidraget til at disponibel inntekt falt.
Målt i løpende priser økte konsumet 5,9 prosent, men det var kun en økning på grunn av høy prisvekst. Konsumet oversteg disponibel inntekt, men korreksjon for endring i pensjonsrettigheter bidro likevel til at husholdningene hadde en sparerate på 4,1 prosent i 2023. Det er lavere enn omtrent 8 prosent som spareraten har ligget på i gjennomsnitt mellom 2019 og 2012. Eksklusive aksjeutbytter er spareraten beregnet til -0,2 prosent.
Mange framskyndte bilkjøp i slutten av 2022 for å unngå høyere avgifter på el-biler som ble innført i 2023. Dermed ble det solgt langt færre biler i 2023 enn 2022. Korrigerer man for dette ville konsumet være høyere og spareraten lavere i 2023. Det ville også vært en større nedgang i sparingen fra 2022 til 2023.
Høye rentetransaksjoner og økte premier til finansielle foretak
Nettofinansinvesteringene i finansiell sektor økte med om lag 5,7 milliarder kroner fra 2022 til 2023. Økningen i overskuddet målt ved nettofinansinvesteringer var primært drevet av høyere renteinntekter. Finansielle foretaks formuesutgifter består av aksjeutbytte, renteutgifter, FISIM-korreksjon på utlån, formuesinntekter knyttet til forsikrings- og pensjonskasser, leie av grunn og reinvestert fortjeneste. til de finansielle foretakene vokste også i 2023. Formuesutgiftene ble spesielt trukket opp av høye renteutgifter og store utbetalte utbytter.
Finansielle foretaks formuesinntekter består av aksjeutbytter, renteinntekter, FISIM-korreksjon på innskudd, tilbakeholdt overskudd fra verdipapirfond, leie av grunn samt reinvestert fortjeneste. vokste nær 63 prosent og formuesutgiftene økte om lag 73 prosent. Til tross for en sterkere prosentvis vekst økte formuesutgiftene mindre i nivå enn formuesinntektene i 2023.
De primære inntektene i finansiell sektor falt med om lag 4,5 prosent i 2023. Likevel bidro veksten i premier til kasser og fond til en økning i den disponible inntekten på nær 19,5 prosent og økt sparing.
Figuren viser husholdningenes disponible inntekt og sparerate, justert for sesongvariasjon.
- 1Teksten "disponibel realinntekt for husholdninger" er endret til "disponibel inntekt for husholdninger".
Revisjoner av tidligere publiserte års- og kvartalstall
Kvartalstall for 2023 er revidert som følge av normal revisjonssyklus. Det er også mindre revisjoner i 2022. Bruttonasjonalinntekten for Norge er oppjustert 26 milliarder i 1.-3. kvartal 2023 fra forrige publisering. Revisjonen skyldes i hovedsak en oppjustering av bruttonasjonalprodukt, samt en nedjustering av formuesinntekter og lønn til utlandet. Revisjonene i realregnskapet omtales ytterligere i publikasjonen av kvartalsvis nasjonalregnskap for 4. kvartal 2023.
I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.
For 2022 og fremover er Kvartalsvis nasjonalregnskap bygger på at ulike indikatorer kan benyttes for å indirekte anslå utviklingen i regnskapsstørrelser som ikke kan observeres direkte på kvartalsbasis. De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien skiller seg fra vanlige konjunktursykluser og kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioder. større enn normalt. En må derfor være forberedt på større revisjoner, også fordi en kan få endringer i underlagsmaterialet for beregningene.
Både i Finansregnskapet og i inntekts- og kapitalregnskapet er netto finansinvesteringer en saldopost, men beregningene frem til denne variabelen baserer seg på ulikt kildegrunnlag og en annen metode. I de foreløpige regnskapene for 2021 og 2022 er det særlig store avvik mellom nettofinansinvesteringene i husholdningene i de to regnskapene. Dette avviket knytter seg bl.a. til beregninger av fonderte, ytelsesbaserte pensjonsordninger som forvaltes av pensjonskasser og livsforsikringsselskaper og som omfatter ansatte i kommuneforvaltningen og de statlige helseforetakene. Forholdet påvirker ikke den beregnede disponible inntekten til husholdningene. Det forventes at avviket vil reduseres etter hvert som et bredere datagrunnlag innarbeides
Statistisk sentralbyrå er i gang med en omfattende revisjon av tidsseriene i nasjonalregnskapet og planlegger publiseringer i november og desember 2024. Statistikk om offentlige finanser er en integrert del av nasjonalregnskapet og vil derfor gjennomføre en tilsvarende revisjon. Revisjonen skal innarbeide ny eller oppdatert statistikk, samt forbedrede metoder. Les mer om revisjonen i egen artikkel.
