Inntektene til husholdningene økte mer enn utgiftene, når man korrigerer for normale Alle kvartalstall som omtales i denne artikkelen er sesongjusterte, med mindre noe annet er spesifisert. Sesongjustering brukes for å fjerne sesongvariasjoner, som for eksempel ferieavvikling eller tidspunkt for utbetaling av utbytte., og spareraten gikk dermed opp. Både formuesinntektene og stønadene bidro til veksten i den disponible inntekten. Også justert for økte priser vokste den disponible inntekten.
– Husholdningenes inntekter økte samtidig som deres konsum, i løpende priser, gikk ned i 1. kvartal. Det ble altså spart mer i husholdningssektoren sammenlignet med kvartalet før sier seksjonssjef for nasjonalregnskap, Pål Sletten.
Overskuddet i offentlig forvaltning, målt ved nettofinansinvesteringer, gikk ned i 1. kvartal, men fra et høyt nivå. Nedgangen er en viktig forklaring på reduksjonen i det samlede overskuddet for Norge i kvartalet.
Norge
Summen av innenlandsk verdiskaping, målt ved brutto nasjonalprodukt, og netto lønns- og formuesinntekter fra utlandet. (BNI) for Norge økte med om lag 0,3 prosent i 1. kvartal sammenlignet med kvartalet før. Veksten i BNI henger sammen med økte formuesinntekter som følge av økte renter og utbytter fra utlandet.
Den Bruttonasjonalinntekt fratrukket kapitalslit samt netto stønader og løpende overføringer til utlandet. for Norge gikk ned 0,7 prosent fra 4. kvartal 2023. Redusert konsum og bruttoinvesteringer i fast realkapital bidro til å dempe nedgangen i En sektors samlede inntekter fratrukket samlede utgifter. Nettofinansinvesteringer sier om en sektor er netto långiver eller netto låntaker. for Norge, som gikk ned i overkant av 6 prosent.
Offentlig forvaltning
Overskuddet i offentlig forvaltning, målt ved nettofinansinvesteringer, var 116 milliarder lavere i 1. kvartal, sammenlignet med samme kvartal i fjor. Likevel var overskuddet fortsatt høyt i et historisk perspektiv. Nedgangen kan forklares med at de offentlige inntektene gikk ned i samme periode.
Formuesinntektene gikk ned om lag 10 prosent. Dette henger sammen med et klart svakere resultat for statens direkte økonomiske eierskap i oljefelt (SDØE) sammenlignet med tilsvarende kvartal i fjor. Nedgangen til tross, var overskuddet fra SDØE på et høyt nivå også i 1. kvartal 2024. Reduserte inntekter fra skatter på inntekt og formue, som følge av lavere lønnsomhet i petroleumsvirksomheten, trakk den disponible inntekten ytterligere ned.
Både konsumet og bruttoinvesteringene vokste sammenlignet med samme kvartal i fjor.
Husholdningene
Netto primærinntektene utviklet seg nokså flatt fra 4. kvartal 2023 til 1. kvartal 2024. Lønnsinntektene trakk mest ned med en nedgang på 0,3 prosent. Formuesinntektene og –utgiftene vokste begge sammenlignet med kvartalet før. Inntektene økte likevel noe mer enn utgiftene.
Husholdningenes disponible inntekt steg i underkant av 6 prosent fra 4. kvartal 2023 til 1. kvartal 2024. Ytelser fra kasser og fond, samt pensjoner og stønader fra offentlig forvaltning trakk opp.
Husholdningene konsumerte 0,3 prosent mindre varer og tjenester i 1. kvartal enn i kvartalet før. Justert for prisvekst var nedgangen sterkere. Det var særlig prisene på de tjenestene husholdningene konsumerer, heriblant Juridiske og forretningsmessige tjenester og fritidstjenester, som økte. Det største bidraget til nedgangen var rekordlave bilkjøp på starten av året.
Økte inntekter og redusert konsum ga høyere sparing enn kvartalet i forveien. Husholdningenes sparerate i 1. kvartal 2024 er beregnet til å være 6,6 prosent, som er en betydelig oppgang fra nivået i 4. kvartal 2023. Det er likevel verdt å merke seg at sparingen i 2023 var på sitt laveste siden finanskrisen, mens spareraten i første kvartal nærmet seg et mer normalt nivå.
Finansielle foretak
Finansielle foretak hadde en nedgang i nettofinansinvesteringene på om lag 11,4 milliarder sammenlignet med kvartalet før.
Overskuddet ble redusert grunnet lavere primærinntekter, da Finansielle foretaks formuesutgifter består av aksjeutbytte, renteutgifter, FISIM-korreksjon på utlån, formuesinntekter knyttet til forsikrings- og pensjonskasser, leie av grunn og reinvestert fortjeneste. økte mer enn Finansielle foretaks formuesinntekter består av aksjeutbytter, renteinntekter, FISIM-korreksjon på innskudd, tilbakeholdt overskudd fra verdipapirfond, leie av grunn samt reinvestert fortjeneste.. Formuesutgiftene ble særlig trukket opp av økte renteutgifter og store utbetalte utbytter, mens høyere renteinntekter trakk formuesinntektene noe opp. Premieinntektene til kasser og fond ble også redusert, og bidro ytterligere til nedgangen i den disponible inntekten som var på over 38 prosent.
Utlandet
1. kvartal viste tydelig vekst både i inntekter til Norge og til utlandet. Særlig viser utbyttebetalinger på direkteinvesteringer en klar vekst sammenlignet med samme kvartal i fjor. For inntekter til Norge er veksten drevet av spesifikke hendelser i enkelte store selskaper. En nærmere beskrivelse av utviklingen i transaksjoner og formuesendringer i forhold til utlandet finnes i statistikken utenriksregnskapet.
Revisjoner av tidligere publiserte års- og kvartalstall
I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Nytt informasjonsgrunnlag innarbeides til tider i beregningen av enkelte nasjonalregnskapsstørrelser. I tillegg vil sesongfaktorene endret seg når nye perioder tilføyes.
Kvartalstall for 2023 er foreløpige og kan revideres som følge av normal revisjonssyklus. Bruttonasjonalinntekten for Norge er oppjustert 8 milliarder i 1.-4. kvartal 2023 fra forrige publisering. Revisjonen skyldes i hovedsak en nedjustering av løpende overføringer til utlandet.
Husholdningenes renteinntekter og –utgifter er samlet oppjustert med henholdsvis 19 og 33 milliarder for 2023. Revisjonen henger sammen med et bedre informasjonsgrunnlag.
Revisjonene i realregnskapet omtales ytterligere i publikasjonen av kvartalsvis nasjonalregnskap for 1. kvartal 2024.
Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover. men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.
Som en følge av en omfattende revisjon av nasjonalregnskapets tidsserier er Kvartalsvis nasjonalregnskap bygger på at ulike indikatorer kan benyttes for å indirekte anslå utviklingen i regnskapsstørrelser som ikke kan observeres direkte på kvartalsbasis. De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien skiller seg fra vanlige konjunktursykluser og kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioder for 2022 og fremover større enn normalt. Dette skyldes at en slik revisjon kan medføre større endringer i underlagsmaterialet som påvirker beregninger av løpende av utvikling.
Både i Finansregnskapet og i inntekts- og kapitalregnskapet er netto finansinvesteringer en saldopost, men beregningene frem til denne variabelen baserer seg på ulikt kildegrunnlag og en annen metode. I de foreløpige regnskapene for 2021 og 2022 er det særlig store avvik mellom nettofinansinvesteringene i husholdningene i de to regnskapene. Dette avviket knytter seg bl.a. til beregninger av fonderte, ytelsesbaserte pensjonsordninger som forvaltes av pensjonskasser og livsforsikringsselskaper og som omfatter ansatte i kommuneforvaltningen og de statlige helseforetakene. Forholdet påvirker ikke den beregnede disponible inntekten til husholdningene. Det forventes at avviket vil reduseres etter hvert som et bredere datagrunnlag innarbeides
Statistisk sentralbyrå er i gang med en omfattende revisjon av tidsseriene i nasjonalregnskapet og planlegger publiseringer i november og desember 2024. Statistikk om offentlige finanser er en integrert del av nasjonalregnskapet og vil derfor gjennomføre en tilsvarende revisjon. Revisjonen skal innarbeide ny eller oppdatert statistikk, samt forbedrede metoder. Les mer om revisjonen i egen artikkel.
