- I 3. kvartal var husholdningenes disponible inntekt målt i løpende priser nærmest uendret, sammenlignet med foregående kvartal. Et sterkt arbeidsmarked har ført til økte lønnsinntekter samt lavere arbeidsrelaterte stønader fra det offentlige sier seksjonssjef Pål Sletten.
- Gjenåpningen av økonomien, samt de større lettelsene i reiserestriksjonene, har gitt store utslag i husholdningenes forbruk og sparing. Privat sparing øker mye i 3. kvartal, men i motsetning til tidligere i pandemien går ikke det på bekostning av offentlig sparing, sier Pål Sletten.
Sterk vekst i nasjonalinntekten
Bruttonasjonalinntekten økte 10,3 prosent i tredje kvartal, tilsvarende en oppgang på 104 milliarder kroner målt i løpende priser og justert for normale sesongsvingninger. Oppgangen i Summen av innenlandsk verdiskaping, målt ved brutto nasjonalprodukt, og netto lønns- og formuesinntekter fra utlandet. (BNI) skyldes først og fremst at høye priser på gass samt økt olje- og gassproduksjon førte til en sterk vekst i bruttonasjonalproduktet. I 3. kvartal steg BNP 12,3 prosent målt i løpende priser viser Alle kvartalstall som omtales i denne artikkelen er sesongjusterte, med mindre noe annet er spesifisert. Sesongjustering brukes for å fjerne sesongvariasjoner, som for eksempel ferieavvikling eller tidspunkt for utbetaling av utbytte. tall fra kvartalsvis nasjonalregnskap. Dette tilsvarer en oppgang på 119 milliarder kroner. Samtidig viste utenriksregnskapet at vare- og tjenestebalansen mot utlandet ble styrket betydelig i 3. kvartal og endte på hele 130 milliarder målt i løpende priser, men ikke justert for sesongvariasjoner. Formuesinntektene fra utlandet steg 19,7 prosent, og bidro også til oppgangen, men formuesutgiftene til utlandet steg mye mer og gir en negativ nettoeffekt på BNI.
Den disponible inntekten for Norge, der man i tillegg til inntekt opptjent av innlendinger tar hensyn til skatter og overføringer til og fra utlandet og korrigerer for kapitalslit, vokste 11,9 prosent fra 2. til 3. kvartal. Landets samlede Er definert som «ikke konsumert inntekt» + korreksjon for endring i pensjonsrettigheter. økte dermed med 36,5 prosent og er foreløpig anslått til 254 milliarder kroner.
Husholdninger
Husholdningenes disponible inntekt var nærmest uendret i 3. kvartal sammenlignet med foregående kvartal. Prisveksten var imidlertid høy, og disponibel realinntekt falt 1,1 prosent. Lønnsinntektene steg 1,7 prosent, og bidro mest til å øke den disponible inntekten. På den andre siden bidro formuesinntektene samt pensjoner og stønader til å dempe veksten. Pensjoner og stønader fra offentlig forvaltning falt 1,4 prosent, som i hovedsak skyldes en nedgang i arbeidsrelaterte stønader. Formuesinntektene hadde en nedgang på 13,7 prosent fra 2. til 3. kvartal.
Som følge av lettelser på smitteverntiltak steg konsumet 6,7 prosent i løpende priser. Dermed falt husholdningenes sparing kraftig og anslås å ha gått ned med 36,2 prosent fra 2. til 3. kvartal. Under pandemien har spareraten ligget på et historisk høyt nivå. Spareraten falt i 3. kvartal, og endte på 10,4 prosent.
Husholdningenes overskudd, definert som husholdningenes En sektors samlede inntekter fratrukket samlede utgifter. Nettofinansinvesteringer sier om en sektor er netto långiver eller netto låntaker., falt fra 47,5 i 2. kvartal til 23,1 milliarder i 3. kvartal. Det kvartalsvise inntekts- og kapitalregnskapet skiller ikke mellom ulike type husholdninger og fordelingen av inntekter og konsum mellom disse husholdningene varierer betydelig. Det er større Kvartalsvis nasjonalregnskap bygger på at ulike indikatorer kan benyttes for å indirekte anslå utviklingen i regnskapsstørrelser som ikke kan observeres direkte på kvartalsbasis. De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien skiller seg fra vanlige konjunktursykluser og kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioder. enn normalt om hvordan nettofinansinvesteringene fordeler seg på husholdninger og foretak under koronapandemien. Det er imidlertid tydelig at sparingen i privat sektor har økt kraftig gjennom pandemien, og fortsatt er høyere enn tidligere.
Offentlig forvaltning
Overskuddet i offentlig forvaltning, målt ved nettofinansinvesteringene, fortsatte å stige i 3. kvartal og økte fra 20 til 72 milliarder. Økte formuesinntekter samt økte skatteinntekter fra petroleumsnæringen bidro mest til oppgangen. Formuesinntektene steg 31 prosent som følge av høye utbytter fra Statens pensjonsfond utland. Økt statlig petroleumsaktivitet førte til at skatteinntektene vokste 13,3 prosent.
Normalt publiseres nasjonalregnskapet i 3 foreløpige versjoner før endelige tall foreligger for år t-2. Utover disse revisjonene er det enkelte ganger behov for revisjoner av lengre tidsserier. Disse kalles hovedrevisjoner eller mellomrevisjoner. Siste hovedrevisjon var i 2019. Denne runden er blant annet årstall for perioden 2001 til 2020 revidert. For perioden 2001-2018 er det reallokert mellom utbetalt lønn og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier for offentlig forvaltning. Dette gir små utslag i husholdningssektorens inntekter og utgifter, men har liten effekt på disponibel inntekt og sparerate. I tillegg er det innarbeidet ny informasjon for årene 2019 og 2020 samt 1. halvår i 2021. Denne runden publiserer kvartalsvis inntekts- og kapitalregnskap for første gang tall tilbake til 1, kvartal 1999. Som følge av 12 nye kvartaler i starten av måleperioden og nye kvartalstall tilbake til 2001 publiseres derfor nye sesongjusterte tall for hele måleperioden. Makrobildet er i hovedsak som tidligere publisert.
Den disponible inntekten for Norge i 2019 er revidert opp med 5,2 milliarder og skyldes blant annet formuesinntekter til og fra utlandet. Det er primært reinvestert fortjeneste som er revidert på grunn av nye innhentede årsregnskaper for 2019. Dermed endres også anslagene for reinvestert fortjeneste i de foreløpige kvartalsvise tallene etter 2019. Disponibel inntekt for Norge er revidert ned om lag 43 milliarder i 2020.
2020 har vært et høyst turbulent år og dette har gjort det betydelig vanskeligere å lage anslag på den beregnede størrelsen som er reinvestert fortjeneste. Reinvestert fortjeneste viser hvor mye av overskuddet som blir igjen i selskapene og bidrar til å styrke egenkapitalen. Dette er ikke en observerbar transaksjon i regnskapene til bedriftene. For å vurdere utviklingen i disponibel inntekt for Norge, utarbeider SSB også tall for nasjonalinntekt utenom reinvestert fortjeneste.
Veksten i disponibel realinntekt for Norge ble i 2019 og 2020 revidert ned hhv. 0,1 og 1,6 prosentpoeng. Disponibel realinntekt falt 4,3 prosent i 2019 og hele 9 prosent i 2020. Det er primært rente- og stønadsbalansen overfor utlandet som er revidert. Forrige publisering bidro rente- og stønadsbalansen til å trekke opp disponibel realinntekt med 1,3 prosentpoeng i 2020, men dette bidraget er null denne runden som følge av revisjonene i reinvestert fortjeneste.
Husholdningenes disponible inntekt for 2019, hvor endelige tall er innarbeidet, er revidert ned med 3 milliarder. Revisjonene skyldes i stor grad revisjoner i bruttoproduktet samt formuesinntektene. Bruttoproduktet ble revidert ned med i overkant av 8 milliarder, og formuesinntektene ble revidert ned med nesten 4milliarder.
I 2020 er den disponible inntekten revidert ned med 6 milliarder, som skyldes revisjoner i bruttoproduktet samt skatter på inntekt og formue. Bruttoproduktet ble nedjustert med 7 milliarder og skattene ble oppjustert med 5 milliarder.
For revisjoner av bruttoprodukt, konsum og investeringer henvises det til nasjonalregnskapets side. I forbindelse med publisering av tall for 3. kvartal 2021 har det blitt innarbeidet oppdaterte tall for hele perioden.
Torsdag 12. mars 2020 innførte Solberg-regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra 1. kvartal 2020 ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. I sesongjusteringsrutinen gjøres dette ved å spesifisere alle kvartalene i 2020 og 1. kvartal 2021 som ekstremverdier. SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.
