Foreløpige nasjonalregnskapstall viser en årsvekst i BNP Fastlands-Norge på 0,7 prosent fra 2022 til 2023, målt i faste priser.
- Den økonomiske utviklingen gjennom året var preget av kraftig innenlandsk prisstigning, økte renter og redusert etterspørsel fra husholdningene. Det gjør at vi ser en lavere vekst enn normalt og relativt svak utvikling i økonomien, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet i Statistisk Sentralbyrå, Pål Sletten.
Utviklingen i norsk økonomi fra 2022 til 2023 var blandet. Hovedbildet er at veksten har avtatt på grunn av den svake utviklingen i den innenlandske etterspørselen forårsaket av rentehevelsene, økte priser og svak utvikling i husholdningenes reallønn.
- Enkelte næringer har utviklet seg svakere enn andre. Fallende etterspørsel etter boliger har trukket ned aktiviteten i bygge- og anleggsvirksomheten. Redusert varekonsum har bidratt til en nedgang i varehandelsnæringen, sier Pål Sletten.
På den andre siden var det sterk vekst i petroleumsinvesteringene og næringene som leverer til utvinningsnæringen.
Gjennom 2023 har prisene fortsatt å stige, men drivkreftene bak prisøkningen har endret seg. Bruttoproduktdeflatoren er det bredeste målet på prisstigningen i norsk økonomi, og måler prisveksten på bruttoproduktet (produksjonen fratrukket produktinnsats). Noe av produksjonen i Norge går til eksport, og bruttoproduktdeflatoren omfatter således også prisvekst som faller på utenlandske kjøpere av norsk produksjon. måler prisveksten på den innenlandske verdiskapingen. For Fastlands-Norge økte den med 5,1 prosent fra 2022 til 2023. Svekkelse av krona i 2023 bidro til at prisen på samlet import steg med 6,7 prosent.
Konkurranseutsatte næringer bidro mye til oppgangen i bruttoproduktdeflatoren, særlig sett i forhold til at de utgjør en mindre del av norsk økonomi. I disse næringene bestemmes prisveksten i stor grad på internasjonale markeder. Kraftforsyning bidro til å trekke deflatoren ned i 2023 i motsetning til i 2022 da den bidro til å trekke deflatoren vesentlig opp. Til gjengjeld økte det positive bidraget fra de næringene som ikke konkurrerer mot utlandet.
Mens prisene steg i fastlands-økonomien, falt prisen på olje og gass. Det ble produsert om lag like stort volum, men målt i løpende priser falt bruttoproduktet innen olje- og gassutvinning med i underkant av 800 milliarder kroner.
Den påløpte årslønnsveksten er foreløpig beregnet til 5,3 prosent i 2023. Det er lavere enn veksten i konsumprisene, og 2023 ble dermed andre år på rad med reallønnsnedgang.
- Driftsresultatet i næringslivet på fastlandet anslås å ha økt videre fra 2022 til 2023, når man holder kraftproduksjon utenfor. Disse tallene er mer usikre enn normalt, grunnet de store bevegelsene i priser på produksjon og innsatsvarer, sier Sletten.
Siden norsk økonomi vokste moderat gjennom 2022 var det et positivt Begrepet «overheng» beskriver her aktivitetsnivået på slutten i forhold til gjennomsnittsaktiviteten i foregående år. Dersom aktiviteten var høyere (lavere) på slutten av et år enn i snitt, får vi et positivt (negativt) overheng inn i neste år. Dersom utviklingen gjennom et år var flat, ville veksten i året utelukkende kommet av overhenget fra året før. Vanligvis vil veksten i et år komme av både vekst gjennom året og overheng fra foregående år. inn i 2023. Det bidro 0,8 prosentpoeng til årsveksten i BNP Fastlands-Norge fra 2022 til 2023. Samtidig trekkes årsveksten ned med anslagsvis 0,4 prosentpoeng av at det var to færre virkedager i 2023 enn i 2022.
Nasjonalregnskap for 4. kvartal
I desember falt BNP Fastlands-Norge 0,1 prosent og økte 0,2 prosent i 4. kvartal. Flere næringer bidro til oppgangen i kvartalet, blant annet finansierings- og forsikringsvirksomhet og helse og omsorgstjenester.
Bygge- og anleggsvirksomhet, produksjon av elektrisitet og distribusjon og handel med elektrisitet falt og bidro til å trekke ned BNP Fastlands-Norge 0,3 prosentpoeng.
Næringene
Tjenestenæringene, inkludert boligtjenestene, hadde en oppgang på 0,4 prosent i 4. kvartal. Økt aktivitet i faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og finansierings- og forsikringsvirksomhet bidro til veksten. Forretningsmessig tjenesteyting falt og dempet veksten.
Bruttoproduktet i annen vareproduksjon, som inkluderer primærnæringene, elektrisitetsproduksjon og bygg- og anleggsvirksomhet, falt 1,8 prosent i årets siste kvartal. Nedgangen skyldes at aktiviteten i bygg- og anleggsvirksomhet og elektrisitetsproduksjonen falt. Økt aktivitet i primærnæringene bidro til å dempe nedgangen.
Industri og bergverk hadde en nedgang på 0,1 prosent fra 3. til 4. kvartal. Det var særlig produksjon av farmasøytiske råvarer og preparater og produksjon av nærings- og nytelsesmidler som trakk ned veksten.
Bruttoproduktet i offentlig forvaltning vokste 0,6 prosent, justert for sesong- og kalendereffekter, og målt i faste priser. Statsforvaltningen økte 0,7 prosent, mens kommuneforvaltningen hadde en vekst på 0,6 prosent.
Målt i faste priser steg bruttoproduktet i utvinning av råolje og naturgass inkludert tjenester 6,1 prosent. Den sterke utviklingen skyldes at gassproduksjonen har økt etter nedstengninger grunnet vedlikehold i 3. kvartal.
Konsum
Samlet sett økte husholdningenes konsum 5,9 prosent, målt i løpende priser i 2023. Sett under ett skyldtes veksten i konsumet utelukkende økte priser.
I 4. kvartal økte husholdningenes konsum 0,7 prosent, målt i faste priser. Varekonsumet økte 2 prosent, og det var i all hovedsak økt konsum av elektrisitet som trakk opp. Tjenestekonsumet utviklet seg svakt gjennom kvartalet og økte kun 0,1 prosent.
Nordmenns konsum i utlandet økte 1 prosent, og utlendingers konsum økte 10,2 prosent i 4. kvartal.
Konsum i offentlig forvaltning steg 3,6 prosent fra 2022 til 2023. I 4. kvartal økte konsumet i offentlig forvaltning 1 prosent. Det var en oppgang i både statsforvaltningen og kommuneforvaltningen på hhv. 1,2 prosent og 0,8 prosent.
Investeringer
Bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge falt 0,8 prosent i 4. kvartal. Det største negative bidraget kom fra investeringer i andre tjenester, men også investeringene i annen vareproduksjon og boliger falt. Samtidig økte investeringene i industri og bergverk, samt offentlig forvaltning som dempet nedgangen. Husholdningenes boliginvesteringer falt 5,6 prosent. Samlet sett falt bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge 0,8 prosent fra 2022 til 2023.
Eksport og import
Norges’ handelsbalanse er anslått til 755 milliarder i 2023. Samlet eksport er beregnet til 2 420 milliarder kroner, mens importen kom på 1 665 milliarder. Handelsbalansen er mer enn halvert fra det rekordhøye nivået i 2022. Likevel er det det nest høyeste overskuddet som nasjonalregnskapet har målt.
Samlet eksport falt 23,6 prosent og hele nedgangen skyldes prisfallet på naturgass og råolje. Målt i faste priser steg eksporten 1,4 prosent, imens importen økte 0,7 prosent.
I 4. kvartal økte eksporten 3,3 prosent, målt i faste priser og justert for normal sesongvariasjon. Oppgangen var i hovedsak drevet av råolje og naturgass, men også tjenesteeksporten trakk opp. Målt i løpende priser økte eksporten 10,4 prosent fra 3. til 4. kvartal.
Samlet import falt 0,7 prosent målt i faste priser. Både tradisjonelle varer, skip, plattformer og fly, samt råolje og naturgass falt. Samtidig økte importen av tjenester og dempet nedgangen noe.
Handelsbalansen i 4. kvartal er beregnet til 158 milliarder kroner, og falt dermed 132 milliarder sammenlignet med fjoråret.
Sysselsetting
Antall sysselsatte økte kun 0,1 prosent i 4. kvartal, justert for normal sesongvariasjon. Kommuneforvaltningen, undervisning og helse- og omsorgstjenester bidro mest til oppgangen.
Antall utførte timeverk økte med 0,3 prosent. Den foreløpige årsveksten i antall sysselsatte for 2023 var 1,3 prosent. Den påløpte årslønnsveksten var 5,3 prosent i 2023.
Revisjoner
I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.
De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioder. Kvartalstallene i 2022og 2023 må derfor betraktes som mer usikre enn vanlig.
For nærmere omtale av revisjonene, se link til PDF øverst i artikkelen.