Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Husholdningenes investeringer i unoterte foretak faller
Finansregnskapet for husholdninger og ideelle organisasjoner for 1. kvartal 2007 viser svært lave nettofinansinvesteringer summert over de fire siste kvartalene. Utviklingen domineres av fallende investeringer i unoterte foretak, mens gjeldsopptaket fortsatt er høyt.
Utviklingen i finansinvesteringene forklares i vesentlig grad av et stort fall i husholdningenes aksjeinvesteringer og utlån til unoterte foretak. Fram til utgangen av 2005 var disse investeringene høye og ble finansiert av ekstraordinære aksjeutbytter. Etter at nye regler for utbytteskatt trådte i kraft fra 2006 har uttaket av ekstraordinært aksjeutbytte stoppet opp. I løpet av 2006 har eierne begynt å hente ut tidligere investert aksjekapital i foretakene gjennom nedsettelser av aksjekapital og overkursfond som utbetales til eierne i stedet for aksjeutbytte. Utvikling i finansregnskapet underbygges av foreløpige tall for aksjeutbytte til personlige aksjonærer som viser kraftig fall i 2006.
Nettofinansinvesteringene over de fire siste kvartalene fram til utgangen av 1. kvartal 2007 er beregnet til -83,6 milliarder kroner. Andre endringer (verdipapirgevinster og effekten forebedret verdipapirstatistikk) økte verdien av de finansielle eiendelene med vel 92 milliarder kroner i firekvartalsperioden. Samlet steg nettofordringene med 9 milliarder kroner i perioden og ved utgangen av 1. kvartal 2007 var husholdningenes finansielle nettoformue på 490 milliarder kroner.
Kommuneforvaltningens låneopptak øker
Finansregnskapet for kommuneforvaltningen viser at nettofinansinvesteringene summert over de fire siste kvartalene fram til utgangen av 1. kvartal 2007 har falt med 3,4 milliarder til -1,1 milliarder kroner. Kommuneforvaltningens nettofinansinvesteringer har siden 2. kvartal 2003 vært inne i en stigende trend, men fra 2. kvartal 2006 har utviklingen i finansinvesteringene flatet ut og avtatt.
Kommuneforvaltningens låneopptak i kredittforetak øker, og er den viktigste årsaken til at finansinvesteringene går ned samtidig som veksten i bankinnskuddene har avtatt. Netto låneopptak i kredittforetak var på 14,9 milliarder kroner i siste firekvartalsperiode, mot 13,2 milliarder kroner i 2006. Kommuneforvaltningens samlede gjeld ved utgangen av 1. kvartal 2007 er beregnet til nesten 310 milliarder kroner.
Høye finansinvesteringer i utlandet og verdiøkning på aksjer eid av utlendinger
Norges nettofordringer overfor utlandet er beregnet til 1 514 milliarder kroner ved utgangen av 1. kvartal 2007. Dette gir en økning på 38 milliarder kroner i løpet av kvartalet. Veksten forklares av nettofinansinvesteringer overfor utlandet på vel 87 milliarder kroner og et nettokurstap på om lag 49 milliarder kroner. Kursutviklingen på Oslo børs er en viktig forklaringsfaktor bak utviklingen.
Norges netto rentebærende fordringer var 487 milliarder kroner ved utgangen av 1. kvartal 2007. Rentebærende fordringer holdes i stor grad av Statens pensjonsfond - Utland, Norges Bank (valutareservene) og livsforsikringsselskaper, mens ikke-finansielle foretak, banker og kredittforetak har rentebærende nettogjeld. Norges nettofordringer i aksjer og eierandeler var 763 milliarder kroner i siste kvartal. Det er i særlig grad Statens pensjonsfond - Utland som har nettofordringer i form av aksjer mv. Sammenlignet med forrige kvartal har netto rentebærende fordringer steget med 48 milliarder kroner, mens netto fordringene i aksjer og eierandeler har økt med 21 milliarder kroner.
Finansregnskap for husholdninger og ideelle organisasjoner. Milliarder kroner |
1. kvartal 2005 | 2. kvartal 2005 | 3. kvartal 2005 | 4. kvartal 2005 | 1. kvartal 2006 | 2. kvartal 2006 | 3. kvartal 2006 | 4. kvartal 2006 | 1. kvartal 2007 | |||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Beholdning ved utgangen av kvartalet | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Fordringer | 1 825 | 1 899 | 1 953 | 2 015 | 2 086 | 2 103 | 2 127 | 2 220 | 2 273 | ||||||||||||||||||||||||||||||
Gjeld | 1 424 | 1 484 | 1 520 | 1 574 | 1 605 | 1 661 | 1 699 | 1 757 | 1 783 | ||||||||||||||||||||||||||||||
Nettofordringer / finansielle formue | 401 | 415 | 434 | 441 | 481 | 442 | 428 | 462 | 490 | ||||||||||||||||||||||||||||||
Sum over fire siste kvartaler | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nettofordringsendring / formuesendring | 32 | 47 | 67 | 78 | 80 | 27 | -5 | 21 | 9 | ||||||||||||||||||||||||||||||
Netto gevinster / tap | 12 | 25 | 47 | 42 | 67 | 60 | 52 | 103 | 92 | ||||||||||||||||||||||||||||||
Nettofinansinvesteringer | 19 | 22 | 20 | 36 | 13 | -33 | -57 | -81 | -84 | ||||||||||||||||||||||||||||||
Begreper i inntekts- og finansregnskapetNettofinansinvesteringene representerer sammenhengen mellom finansregnskapet og nasjonalregnskapets inntektsdel. I teorien skal sektorenes finansinvesteringer være identiske i begge delene av NR-systemet, men erfaringene viser at det oppstår avvik mellom regnskapsdelene. A . Nasjonalregnskapets inntektsdel / Institusjonelt nasjonalregnskap Sparing + netto kapitaloverføringer = nettoinvesteringer i ikke - finansiell kapital + nettofinansinvesteringer Disponibel inntekt kan enten brukes til konsum eller spares. Sparing er overskudd som kan investeres i finansiell eller ikke-finansiell kapital. B . Finansregnskapet Nettofinansinvesteringer = netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto låneopptak . Hvis sparingen overstiger ikke-finansielle investeringer for en sektor, disponerer sektoren et overskudd som kan brukes til å øke nettofordringene overfor andre sektorer. I finansregnskapet vil dette reflekteres som anskaffelser av finansielle eiendeler eller som nedbetaling av gjeld. Hvis sparingen er lavere enn ikke-finansielle investeringer, må investeringene finansieres enten ved å selge finansielle eiendeler eller ved opptak av lån. Realinvesteringer i personlig næringsvirksomhet og nye boliger utgjør størstedelen av investeringene i ikke-finansiell kapital for husholdningene. Boliginvesteringer finansieres i stor grad gjennom låneopptak. Nettofordringer ( netto finansiell formue ) = fordringer ( finansielle eiendeler ) - gjeld . Den finansielle balansen viser en sektors finansielle stilling ved utgangen av den aktuelle perioden. Balansens fordringsside omfatter de finansielle eiendelene. Husholdningens fordringer domineres av bankinnskudd, sedler og mynt samt forsikringstekniske reserver, som hovedsakelig er fondsmidler avsatt i livs- og pensjonsforsikringer utenom folketrygden for å dekke fremtidige utbetalinger. Lån fra finansielle foretak (banker mv.) utgjør størstedelen av husholdningenes gjeld. Nettofordringsendring = nettofinansinvesteringer + andre endringer , netto Balanseendringen i løpet av referanseperioden forklares av nettofinansinvesteringene og andre endringer som i hovedsak er kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene. |
Kontakt
-
Torbjørn Cock Rønning
E-post: torbjorn.cock.ronning@ssb.no
tlf.: 97 75 28 57
-
Jon Ivar Røstadsand
E-post: jon-ivar.rostadsand@ssb.no
tlf.: 21 09 43 69
-
Marit Eline Sand
E-post: marit.sand@ssb.no
tlf.: 40 90 26 74