10055_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/finsek/arkiv
10055
Husholdningene låner fortsatt mer
statistikk
2008-01-18T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Bank og finansmarked
no
finsek, Finansielle sektorregnskaper, finansinvesteringer, husholdninger og ideelle organisasjoner, offentlig forvaltning, utlandet, balanser, FINSE, finse, sektor, sektorregnskap, sektorbalanser, finansregnskap, nasjonalregnskap, fordringer, gjeldFinansregnskap , Finansielle indikatorer , Bank og finansmarked, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Finansielle sektorregnskaper, 3. kvartal 2007

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Husholdningene låner fortsatt mer

Låneopptaket til husholdninger og ideelle organisasjoner tiltok i 3. kvartal 2007. Netto opptak av lån og annen gjeld over de fire siste kvartalene økte med 9 milliarder kroner til 202 milliarder kroner.

Husholdningenes nettofinansinvesteringer og nettofordringsendring siste fire kvartaler. Milliarder kroner. Nettofordringer i prosent av disponibel inntekt

Gjeldsveksten i 3. kvartal 2007 forklares i hovedsak av økte låneopptak i banker og statlige låneinstitutt samt økning i annen gjeld. Forsikringstekniske reserver har i de siste kvartalene dominert utviklingen for finansinvesteringene. Avsetningene av midler til forsikringstekniske reserver i 3. kvartal 2007 var betydelig høyere enn i samme kvartal året før, mens avsetningene i 1. og 2. kvartal 2007 var betydelig lavere enn i tilsvarende kvartaler i 2006.

Nettofinansinvesteringene over de fire siste kvartalene fram til utgangen av 3. kvartal 2007 er beregnet til -73,5 milliarder kroner. Hovedtendensen er at utviklingen i finansinvesteringene har flatet ut og at fallet foreløpig har stoppet opp.

Andre endringer, som i hovedsak omfatter kursgevinster av verdipapirer, økte verdien av husholdningenes finansielle eiendeler med 93,8 milliarder kroner i de siste fire kvartalene. Samlet økte nettofordringene med 20,3 milliarder kroner over firekvartalsperioden. Ved utgangen av 3. kvartal 2007 var husholdningenes finansielle nettoformue på 448,9 milliarder kroner (se notat, venstre spalte).

Kommunene låner mer og trekker på bankinnskuddene

Nettofinansinvesteringene i kommuneforvaltningen over de fire siste kvartalene falt med 8,7 milliarder kroner i 3. kvartal 2007 til -12,6 milliarder kroner. Kommuneforvaltningens nettofinansinvesteringer var i perioden 2. kvartal 2003 til 4. kvartal 2006 inne i en stigende trend. Utviklingen de tre siste kvartalene frem til og med 3. kvartal 2007 viser at finansinvesteringene avtar kraftig.

Nedgangen i nettofinansinvesteringene i siste kvartal skyldes i hovedsak reduserte bankinnskudd og høyere låneopptak i kredittforetak. Netto låneopptak i kredittforetak er på 17,6 milliarder kroner i inneværende firekvartalsperiode mot 16,3 milliarder kroner i forrige firekvartalsperiode. Samtidig har kommuneforvaltningens netto plasseringer i bankinnskudd gått ned med 2,5 milliarder kroner sammenlignet med forrige firekvartalsperiode (se notat, venstre spalte).

Økte nettofinansinvesteringer overfor utlandet

Norges nettofordringer overfor utlandet er beregnet til 1 320 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal 2007. Dette gir en nedgang på 29 milliarder kroner i løpet av kvartalet. Forklaringen til nedgangen er et nettokurstap på 129 milliarder kroner og nettofinansinvesteringer på 100 milliarder kroner. Fallet i nettofordringene overfor utlandet i siste kvartal skyldes i stor grad valutakurstap på grunn av styrket kronekurs. Nettofinansinvesteringene økte 22 milliarder kroner i 3. kvartal 2007 (se notat, venstre spalte).

Finansregnskap for husholdninger og ideelle organisasjoner. Milliarder kroner
  3. kvartal 2005 4. kvartal 2005 1. kvartal 2006 2. kvartal 2006 3. kvartal 2006 4. kvartal 2006 1. kvartal 2007 2. kvartal 2007 3. kvartal 2007
Fordringer 1 970 2 021 2 089 2 109 2 134 2 234 2 278 2 345 2 361
Gjeld 1 526 1 581 1 612 1 668 1 706 1 770 1 795 1 867 1 913
Nettofordringer / finansielle formue  444  440  476  440  429  464  483  478  447
                   
  Sum over fire siste kvartaler
Nettofordringsendring / formuesendring 78 69 65 15 -15 24 7 37 19
Netto gevinster / tap 51 22 52 44 39  106 87  128 92
Nettofinansinvesteringer 27 47 13 -29 -54 -82 -80 -91 -73

Reinvestert aksjeutbytte

Nye regler for utbytteskatt for personlige aksjonærer (eierne) trådte i kraft fra 1. januar 2006. Skattereformen initierte store skattemotiverte transaksjoner som har dominert hovedbildet i finansregnskapet for husholdninger og ideelle organisasjoner, i særlig grad fra 2002. I perioden fram til og med 2005 tok de personlige eierne ut ekstraordinære høye aksjeutbytter. Hensikten har vært å omplassere opptjent egenkapital (beskattes etter nye regler), blant annet i form av investeringer i ny aksjekapital og overskuddsfond (innskudd egenkapital) samt utlån til foretakene. Etter at det nye regelverket begynte å gjelde har utbetalingene av ekstraordinært utbytte stoppet opp. I løpet av 2006 begynte eierne å hente ut tidligere investert aksjekapital i foretakene, som et alternativ til ordinært aksjeutbytte. Vi har antatt at betydelige deler av det reinvesterte utbytte er blitt tilbakebetalt til eierne, blant annet gjennom nedsettelser av overkursfondene.

I finansregnskapet har vi lagt inn anslag for reinvestert utbytte og for innløst aksjekapital. Anslagene er i hovedsak basert på regnskapsstatistikk for aksjeselskaper, selvangivelsesstatistikk og aksjestatistikk (se ssb.no). Den generelle mangelen på presis informasjon om unoterte aksjer i finansregnskapet fører til betydelig usikkerhet i beregningene av aksjetransaksjoner og aksjebeholdninger.

Avvik til kildene

Finansielle sektorregnskaper (finansregnskapet) er basert på en rekke datakilder og blant disse er regnskapsstatistikk for finansielle foretak og offentlig forvaltning. Finansregnskapet avviker fra den publiserte regnskapsstatistikken. De to viktigste årsakene er en systematisk innarbeiding av markedsverdier for verdipapirer i finansregnskapet og avstemmingsprosessen i FINSE som omfatter en rekke prosedyrer og konsistenssjekker som kan endre tallene i basisstatistikkene.

Avviket mellom det finansielle og ikke-finansielle regnskapet

Nettofinansinvesteringene representerer sammenhengen mellom finans- og inntektsregnskapet. I teorien skal sektorenes finansinvesteringer være identiske i begge delene av NR-systemet, men erfaringene viser at det oppstår avvik mellom regnskapsdelene. Nettofinansinvesteringene er marginale restposter som beregnes på basis av store aggregater. Selv relativt små feil i disse aggregatene kan skape betydelige avvik for nettofinansinvesteringene. De observerte avvikene skyldes feil og mangler i begge delregnskapene. En årsak er manglende informasjon som må erstattes av beregninger. I finansregnskapet er unoterte aksjer samt husholdninger og ideelle organisasjoners fordringsforhold overfor utlandet og ikke-finansielle foretak eksempler på problemstillingen.

Definisjoner

Institusjonelt sektorregnskap / Inntektsregnskapet

Nettofinansinvesteringer = Sparing + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke - finansiell kapital

Disponibel inntekt kan enten anvendes til konsum eller sparing. Sparing er et overskudd som kan investeres i finansiell eller ikke-finansiell kapital.

Finansregnskapet

Nettofinansinvesteringer = netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto låneopptak .

Hvis sparingen overstiger ikke-finansielle investeringer for en sektor, disponerer sektoren et overskudd som kan brukes til å øke nettofordringene overfor andre sektorer. I finansregnskapet vil dette reflekteres som anskaffelser av finansielle eiendeler eller som nedbetaling av gjeld. Hvis sparingen er lavere enn ikke-finansielle investeringer, må investeringene finansieres enten ved å selge finansielle eiendeler eller ved opptak av lån. Realinvesteringer i personlig næringsvirksomhet og nye boliger utgjør størstedelen av investeringene i ikke-finansiell kapital for husholdningene. Boliginvesteringer finansieres i stor grad gjennom låneopptak.

Nettofordringer ( netto finansiell formue ) = fordringer ( finansielle eiendeler ) - gjeld .

Den finansielle balansen viser en sektors finansielle stilling ved utgangen av den aktuelle perioden. Balansens fordringsside omfatter de finansielle eiendelene. Husholdningens fordringer domineres av bankinnskudd, sedler og mynt samt forsikringstekniske reserver, som hovedsakelig er fondsmidler avsatt i livs- og pensjonsforsikringer utenom folketrygden for å dekke fremtidige utbetalinger. Lån fra finansielle foretak (banker mv.) utgjør størstedelen av husholdningenes gjeld.

Nettofordringsendring = nettofinansinvesteringer + andre endringer , netto

Balanseendringen i løpet av referanseperioden forklares av nettofinansinvesteringene og andre endringer som i hovedsak er kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene.