10053_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/finsek/arkiv
10053
Velger bankinnskudd og eiendom
statistikk
2008-04-25T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Bank og finansmarked
no
finsek, Finansielle sektorregnskaper, finansinvesteringer, husholdninger og ideelle organisasjoner, offentlig forvaltning, utlandet, balanser, FINSE, finse, sektor, sektorregnskap, sektorbalanser, finansregnskap, nasjonalregnskap, fordringer, gjeldFinansregnskap , Finansielle indikatorer , Bank og finansmarked, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Finansielle sektorregnskaper, 4. kvartal 2007

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Velger bankinnskudd og eiendom

Husholdninger og ideelle organisasjoner flyttet midler fra noterte verdipapirer og individuelle pensjonsavtaler til bankinnskudd og eiendomsselskaper i 2007. Låneopptaket lå fortsatt på et høyt nivå.

Husholdningenes investeringer i finansielle eiendeler økte mer enn gjeldsopptaket i 2007. Fra annet halvår 2006 har husholdningene nettokjøpt unoterte aksjer i eiendomsselskaper. Utviklingen kan blant annet forklares av endrede betingelser for individuell pensjonssparing med skattefordeler, noe som har medført at midler er overført fra forsikringstekniske reserverer til eiendomsinvesteringer. Husholdningene økte bankinnskuddene og innløste i særlig grad verdipapirfondsandeler i 4. kvartal 2007. Et stigende rentenivå og uroen i verdipapirmarkedene kan forklare porteføljeendringene.

Husholdningenes nettofinansinvestering og nettofordringsendring siste fire kvartaler. Milliarder kroner. Nettofordringer i prosent av disponibel inntekt

Nettofinansinvesteringene for 2007 er beregnet til -76 milliarder kroner mot -87 milliarder kroner i 2006. Hovedbildet viser at utviklingen i finansinvesteringene har flatet ut. Nettogevinster i verdipapirmarkedene økte verdien av husholdningenes finansielle eiendeler med 28 milliarder kroner i 2007. Samlet ble nettofordringene redusert med 48 milliarder kroner. Husholdningenes finansielle nettoformue utgjorde 413 milliarder kroner ved utgangen av 2007 (se notat, venstre spalte) .

Nettofinansinvesteringene i kommuneforvaltning faller

Finansregnskapet for kommuneforvaltningen viser at nettofinansinvesteringer falt fra 3 milliarder kroner i 2006 til -12 milliarder kroner i 2007, etter at de har vært inne i en stigende trend fra 2003. Kommuneforvaltningen har det siste året både lånt mer og redusert sine investeringer i finansielle eiendeler.

Investeringene i finansielle eiendeler falt fra 29 milliarder kroner i 2006 til 2 milliarder kroner i 2007, mens låneopptaket utenom annen gjeld økte med 5 milliarder kroner til 17 milliarder kroner i løpet av året. Kommuneforvaltningens samlede bruttogjeld var ved utgangen av 2007 beregnet til 329 milliarder kroner (se notat, venstre spalte) .

Styrket kronekurs gir valutakurstap på fordringer i utlandet

Norges nettofordringer overfor utlandet er beregnet til 1 350 milliarder kroner ved utgangen av 2007 mot 1 332 milliarder kroner ved utgangen av 2006. Den beskjedne økningen i nettofordringene skyldes i stor grad valutakurstap på norske fordringer i utlandet som følge av styrket kronekurs. Økningen forklares av nettofinansinvesteringer på vel 371 milliarder kroner og et nettokurstap på 353 milliarder kroner. Nettofinansinvesteringene overfor utlandet i 2007 var på linje med nettofinansinvesteringene i 2006 (se notat, venstre spalte) .

Finansregnskap for husholdninger og ideelle organisasjoner. Milliarder kroner
  4. kvartal 2005 1. kvartal 2006 2. kvartal 2006 3. kvartal 2006 4. kvartal 2006 1. kvartal 2007 2. kvartal 2007 3. kvartal 2007 4. kvartal 2007
Fordringer 2 021 2 090 2 112 2 138 2 234 2 278 2 342 2 360 2 382
Gjeld 1 581 1 614 1 671 1 710 1 773 1 799 1 872 1 920 1 969
Nettofordringer/finansielle formue  440  476  441  429  461  479  470  439  413
                   
  Sum over fire siste kvartaler
Nettofordringsendring/formuesendring 69 65 15 -16 21 3 29 11 -48
Netto gevinster/tap 23 54 46 42  108 88  129 92 28
Nettofinansinvesteringer 46 11 -31 -58 -87 -86 -99 -81 -76

Finansregnskapet i statistikkbanken

Finansregnskap for detaljerte institusjonelle sektorer fra databasen Finse er fra nå av tilgjengelig i statistikkbanken. Dataene presenteres i tre tabeller som viser fordringsforholdene mellom sektorene etter finansobjekt, fordringer og gjeld etter finansobjekt for sektorene samt nettofordringer (finansiell nettoformue) og nettofinansinvesteringer etter sektor.

Vi gjør oppmerksom på at beregningsmetodene i finansregnskapet fortsatt er under utvikling. Flere størrelser i dagens finansregnskap er derfor tallfestet på basis av foreløpige beregninger. To eksempler på foreløpig og ufullstendig tallfestede størrelser er unoterte aksjer og finansielle derivater. Brukere bør ta hensyn til usikkerheten knyttet til foreløpige tall ved anvendelse av dataene i det frigitte finansregnskapet.

Data fra databasen Finse rapporteres til Eurostat og årlige finansregnskaper for Norge er også tilgjengelig via Eurostats hjemmesider.

Avviket mellom det finansielle og ikke-finansielle regnskapet

Nettofinansinvesteringene representerer sammenhengen mellom finans- og inntektsregnskapet. I teorien skal sektorenes finansinvesteringer være identiske i begge delene av NR-systemet, men erfaringene viser at det oppstår avvik mellom regnskapsdelene. Nettofinansinvesteringene er marginale restposter som beregnes på basis av store aggregater. Selv relativt små feil i disse aggregatene kan skape store avvik for nettofinansinvesteringene. De observerte avvikene skyldes feil og mangler i begge del-regnskapene. En årsak er manglende informasjon som må erstattes av beregninger. I finansregnskapet er unoterte aksjer og finansielle derivater samt husholdninger og ideelle organisasjoners fordringsforhold overfor utlandet og ikke-finansielle foretak eksempler på problemstillingen.

Avvik fra kildene

Finansielle sektorregnskaper (finansregnskapet) er basert på en rekke datakilder og blant disse er regnskapsstatistikk for finansielle foretak og offentlig forvaltning. Finansregnskapet avviker fra den publiserte regnskapsstatistikken. De to viktigste årsakene er en systematisk innarbeiding av markedsverdier for verdipapirer i finansregnskapet og avstemmingsprosessen i FINSE som omfatter en rekke prosedyrer og konsistenssjekker som kan endre tallene i basisstatistikkene.

Definisjoner

Nettofinansinvestering definert i inntektsregnskapet =

Sparing + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke - finansiell kapital

Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =

netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto låneopptak .

Sparing er ikke-konsumert inntekt og kan investeres i finansiell eller ikke-finansiell kapital. Hvis sparingen overstiger ikke-finansielle investeringer for en sektor, disponerer sektoren et finansielt overskudd som kan brukes til å øke nettofordringene overfor andre sektorer. I finansregnskapet vil dette reflekteres som anskaffelser av finansielle eiendeler eller som nedbetaling av gjeld. Hvis sparingen er lavere enn ikke-finansielle investeringer, må investeringene finansieres enten ved å selge finansielle eiendeler eller ved opptak av lån. Realinvesteringer i personlig næringsvirksomhet og nye boliger utgjør størstedelen av investeringene i ikke-finansiell kapital for husholdningene. Boliginvesteringer finansieres i stor grad gjennom låneopptak.

Nettofordringer ( netto finansiell formue ) = fordringer ( finansielle eiendeler ) - gjeld .

Den finansielle balansen viser en sektors finansielle stilling ved utgangen av den aktuelle perioden. Balansens fordringsside omfatter de finansielle eiendelene. Husholdningens fordringer domineres av bankinnskudd, sedler og mynt samt forsikringstekniske reserver, som hovedsakelig er fondsmidler avsatt i livs- og pensjonsforsikringer utenom folketrygden for å dekke fremtidige utbetalinger. Lån fra finansielle foretak (banker mv.) utgjør størstedelen av husholdningenes gjeld.

Nettofordringsendring = nettofinansinvesteringer + andre endringer , netto

Balanseendringen i løpet av referanseperioden forklares av nettofinansinvesteringene og andre endringer som i hovedsak er kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene.