10051_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/finsek/arkiv
10051
Husholdningenes finansinvesteringer øker
statistikk
2008-07-04T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Bank og finansmarked
no
finsek, Finansielle sektorregnskaper, finansinvesteringer, husholdninger og ideelle organisasjoner, offentlig forvaltning, utlandet, balanser, FINSE, finse, sektor, sektorregnskap, sektorbalanser, finansregnskap, nasjonalregnskap, fordringer, gjeldFinansregnskap , Finansielle indikatorer , Bank og finansmarked, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Finansielle sektorregnskaper, 1. kvartal 2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Husholdningenes finansinvesteringer øker

Foreløpige tall fra finansielle sektorregnskaper viser at nettofinansinvesteringene til husholdninger og ideelle organisasjoner vokser i 1. kvartal 2008. Økte avsetninger til forsikringsreserver og en utflating i låneopptaket er hovedforklaringene.

Nettofinansinvesteringene nådde en foreløpig bunn i 2. kvartal 2007 og har etter dette fulgt en voksende trend. Hovedbildet domineres av utviklingen i forsikringstekniske reserver. Avvikling av individuell pensjonssparing med skattefordeler og innføring av obligatorisk tjenestepensjon i 2006 kan forklare lave avsetninger til individuelle forsikringsreserver i første halvår 2007. Fra andre halvår 2007 har blant annet nye forutsetninger om høyere forventet levealder bidratt til at avsetningene til reserver i kollektive pensjonsordninger har økt.

Samtidig har gjeldsopptaket flatet ut, og vekstimpulsene fra rammelån med pant i bolig ser ut til å avta. Dette kan ha sammenheng med stigende rentenivå og innstramming av bankenes kredittpraksis og som følge av dette, avtakende utvikling i boligmarkedet.

Husholdningenes nettofinansinvesteringer og nettofordringsendring siste fire kvartaler. Milliarder kroner. Nettofordringer i prosent av disponibel inntekt

Nettofinansinvesteringene i firekvartalsperioden fram til og med 1. kvartal 2008 er beregnet til minus 67 milliarder kroner, mot minus 83 milliarder kroner i 2007. Nettotap i verdipapirmarkedene reduserte verdien av husholdningenes finansielle eiendeler med 24 milliarder kroner i siste firekvartalsperiode, og samlet ble nettofordringene redusert med 91 milliarder kroner. Husholdningenes finansielle nettoformue utgjorde 388 milliarder kroner ved utgangen av 1. kvartal 2008 (se notat i menyen til venstre).

Store kurstap for staten i valuta- og verdipapirmarkedene

Statsforvaltningens nettofinansinvesteringer fortsetter å vokse som følge av rekordhøye oljepriser. I 1. kvartal 2008 var nettofinansinvesteringene 141 milliarder kroner som er 31 milliarder høyere enn i 1. kvartal 2007. Til tross for høye finansinvesteringer falt statens finansielle nettoformue med 119 milliarder kroner i siste kvartal. Forklaringen er store kurstap i valuta- og verdipapirmarkedene (se notat i menyen til venstre).

Foreløpige tall fra finansregnskapet for kommuneforvaltningen tyder på at det finansielle underskuddet økte i 1. kvartal 2008. Kommuneforvaltningens nettofinansinvesteringer gikk ned med 3,6 milliarder kroner fra minus 13,3 milliarder i 1. kvartal 2007 til minus 16,9 milliarder kroner i 1. kvartal 2008. Kommuneforvaltningen finansierte en betydelig del av underskuddet ved å trekke på egne midler, blant annet bankinnskuddene i siste kvartal (se notat i menyen til venstre).

Rekordhøye nettofinansinvesteringer i utlandet

Norges nettofordringer overfor utlandet er beregnet til 1 292 milliarder kroner ved utgangen av 1. kvartal 2008, mot 1 317 milliarder kroner ved utgangen av 2007. Fallet i nettofordringene skyldes kurstap i verdipapirmarkedene og valutakurstap på norske fordringer i utlandet som følge av styrket kronekurs. Nettokurstapet utgjorde 138 milliarder kroner, mens nettofinansinvesteringer var på nesten 113 milliarder kroner. Nettofinansinvesteringene overfor utlandet var rekordhøye i 1. kvartal 2008 (se notat i menyen til venstre).

Finansregnskap for husholdninger og ideelle organisasjoner. Milliarder kroner
  1. kvartal 2006 2. kvartal 2006 3. kvartal 2006 4. kvartal 2006 1. kvartal 2007 2. kvartal 2007 3. kvartal 2007 4. kvartal 2007 1. kvartal 2008
Fordringer 2 090 2 112 2 139 2 235 2 279 2 343 2 362 2 386 2 382
Gjeld 1 614 1 671 1 710 1 773 1 800 1 873 1 922 1 971 1 994
Nettofordringer/finansielle formue  477  441  429  462  479  471  440  415  388
                   
Nettofordringsendring/formuesendring 65 15 -15 22 3 30 11 -47 -91
Netto gevinster/tap 53 45 40  104 87  130 97 37 -24
Nettofinansinvesteringer 12 -29 -55 -83 -85 -101 -86 -83 -67

Finansregnskapet i statistikkbanken

Finansregnskap for detaljerte institusjonelle sektorer fra databasen Finse er tilgjengelig i statistikkbanken. Dataene presenteres i tre tabeller som viser fordringsforholdene mellom sektorene etter finansobjekt, fordringer og gjeld etter finansobjekt for sektorene samt nettofordringer (finansiell nettoformue) og nettofinansinvesteringer etter sektor.

Vi gjør oppmerksom på at beregningsmetodene i finansregnskapet fortsatt er under utvikling. Flere størrelser i dagens finansregnskap er derfor tallfestet på basis av foreløpige beregninger. To eksempler på foreløpig og ufullstendig tallfestede størrelser er unoterte aksjer og finansielle derivater. Brukere bør ta hensyn til usikkerheten knyttet til foreløpige tall ved anvendelse av dataene i det frigitte finansregnskapet.

Data fra databasen Finse rapporteres til Eurostat og årlige finansregnskaper for Norge er også tilgjengelig via Eurostats hjemmesider.

Avviket mellom det finansielle og ikke-finansielle regnskapet

Nettofinansinvesteringene representerer sammenhengen mellom finans- og inntektsregnskapet. I teorien skal sektorenes finansinvesteringer være identiske i begge delene av NR-systemet, men erfaringene viser at det oppstår avvik mellom regnskapsdelene. Nettofinansinvesteringene er marginale restposter som beregnes på basis av store aggregater. Selv relativt små feil i disse aggregatene kan skape store avvik for nettofinansinvesteringene. De observerte avvikene skyldes feil og mangler i begge delregnskapene. En årsak er manglende informasjon som må erstattes av beregninger. I finansregnskapet er unoterte aksjer og finansielle derivater samt husholdninger og ideelle organisasjoners fordringsforhold overfor utlandet og ikke-finansielle foretak eksempler på dette.

Avvik fra kildene

Finansielle sektorregnskaper (finansregnskapet) er basert på en rekke datakilder og blant disse er regnskapsstatistikk for finansielle foretak og offentlig forvaltning. Finansregnskapet avviker fra den publiserte regnskapsstatistikken. De to viktigste årsakene er en systematisk innarbeiding av markedsverdier for verdipapirer i finansregnskapet og avstemmingsprosessen i FINSE som omfatter en rekke prosedyrer og konsistenssjekker som kan endre tallene i basisstatistikkene.

Definisjoner

Nettofinansinvestering definert i inntektsregnskapet =

Sparing + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke - finansiell kapital

Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =

netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto låneopptak .

Sparing er ikke-konsumert inntekt og kan investeres i finansiell eller ikke-finansiell kapital. Hvis sparingen overstiger ikke-finansielle investeringer for en sektor, disponerer sektoren et finansielt overskudd som kan brukes til å øke nettofordringene overfor andre sektorer. I finansregnskapet vil dette reflekteres som anskaffelser av finansielle eiendeler eller som nedbetaling av gjeld. Hvis sparingen er lavere enn ikke-finansielle investeringer, må investeringene finansieres enten ved å selge finansielle eiendeler eller ved opptak av lån. Realinvesteringer i personlig næringsvirksomhet, og nye boliger utgjør størstedelen av investeringene i ikke-finansiell kapital for husholdningene. Boliginvesteringer finansieres i stor grad gjennom låneopptak.

Nettofordringer ( netto finansiell formue ) = fordringer ( finansielle eiendeler ) - gjeld .

Den finansielle balansen viser en sektors finansielle stilling ved utgangen av den aktuelle perioden. Balansens fordringsside omfatter de finansielle eiendelene. Husholdningens fordringer domineres av bankinnskudd, sedler og mynt samt forsikringstekniske reserver, som hovedsakelig er fondsmidler avsatt i livs- og pensjonsforsikringer utenom folketrygden for å dekke fremtidige utbetalinger. Lån fra finansielle foretak (banker mv.) utgjør størstedelen av husholdningenes gjeld.

Nettofordringsendring = nettofinansinvesteringer + andre endringer , netto

Balanseendringen i løpet av referanseperioden forklares av nettofinansinvesteringene og andre endringer som i hovedsak er kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene.