10045_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/finsek/arkiv
10045
Husholdningenes underskudd reduseres
statistikk
2009-04-02T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Bank og finansmarked
no
finsek, Finansielle sektorregnskaper, finansinvesteringer, husholdninger og ideelle organisasjoner, offentlig forvaltning, utlandet, balanser, FINSE, finse, sektor, sektorregnskap, sektorbalanser, finansregnskap, nasjonalregnskap, fordringer, gjeldFinansregnskap , Finansielle indikatorer , Bank og finansmarked, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Finansielle sektorregnskaper, 4. kvartal 2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Husholdningenes underskudd reduseres

Finansregnskapet for husholdninger og ideelle organisasjoner preges av økte bankinnskudd, fallende gjeldsopptak og verditap som følge av kursutviklingen i verdipapirmarkedene. For kommuneforvaltningen viser finansregnskapet økende låneopptak og økt finansielt underskudd

Husholdninger (se notat venstre spalte) reduserte sitt finansielle underskudd kraftig i 2008; nettofinansinvesteringene var -22 milliarder kroner det siste året, mot -95 milliarder i 2007. Kurstapet på verdipapirer utgjorde 147 milliarder kroner, og sammen med negative nettofinansinvesteringer førte dette til at den finansielle nettoformuen ble redusert med 169 milliarder kroner i løpet av året. Den finansielle nettoformuen er beregnet til 248 milliarder kroner ved utgangen av 2008.

Redusert underskudd gav økt sparing

Gjeldsopptaket avtok kraftig i 2008, og den fallende utviklingen tiltok i vesentlig grad i siste halvår. Samtidig økte bankinnskuddene, spesielt mot slutten av året. Utviklingen i bankinnskuddene og lånegjelden overfor finansielle foretak forklarer i stor grad forbedringen i husholdningenes nettofinansinvesteringer. Hovedbildet i finansregnskapet stemmer godt overens med beskrivelsen av utviklingen i det ikke-finansielle regnskapet. Her økte husholdningene sparingen, mens realinvesteringer avtok i 2008.

Husholdningenes nettofinansinvesteringer og nettofordringsendring. Siste fire kvartaler. Milliarder kroner. Nettofordringer i prosent av disponibel inntekt

Forretnings- og sparebankenes innskudd og lån i Norges Bank. Kvartalstall. Milliarder kroner

Høye innskudd og lån i Norges Bank

I forbindelse med krisen i de internasjonale finansmarkedene har Norges Bank tilført forretnings- og sparebankene økt likviditet utover det normale blant annet i form av F-lån. I de tre første kvartalene av 2008 hadde bankene høyere lån enn innskudd i sentralbanken. Normalt har innenlandske bankene større innskudd enn lån i Norges Bank. Ved utgangen av året hadde forretnings- og sparebankene innskudd i sentralbanken på 101 milliarder kroner, mens lånene utgjorde 79 milliarder kroner. Bankene var dermed igjen i en netto fordringsposisjon overfor Norges Bank med 22 milliarder kroner

Høye finansinvesteringer og store tap for statsforvaltningen

Statsforvaltningens nettofinansinvesteringer (se notat venstre spalte) er beregnet til 516 milliarder kroner i 2008. Dette er 100 milliarder kroner høyere enn i 2007. En av årsakene til de høye finansinvesteringene er store nettokjøp både i det innenlandske og utenlandske aksjemarkedet. I løpet av året har Statens pensjonsfond - Utland faset ut gjensalgs- og gjenkjøpsavtaler i verdipapirmarkedene, og dette har redusert statens utlån og lånegjeld. Til tross for store investeringer har kursutviklingen i valuta- og verdipapirmarkedene bidratt til at verdien av statsforvaltningens finansielle nettoformue (nettofordringene) ble redusert med 17 milliarder kroner i 2008.

Rekordlave nettofinansinvesteringer i kommuneforvaltningen

Kommuneforvaltningenes nettofinansinvesteringer var -25 milliarder kroner i 2008 mot -17 milliarder kroner i 2007. Utviklingen reflekterer et fortsatt høyt aktivitetsnivå i kommunene med høyere vekst i konsum- og investeringsutgiftene enn i inntektene. Kommuneforvaltningen har det siste året økt låneopptaket med 20 milliarder kroner, og det er i særlig grad sertifikat- og obligasjonsgjelden som har økt. Kommuneforvaltningen trakk også på sine finansielle eiendeler i 2008, blant annet gjennom nettosalg av verdipapirer og reduserte bankinnskudd.

Norges nettofordringer overfor utlandet økte i 2008

Norges nettofordringer overfor utlandet (se notat venstre spalte) er beregnet til 1 622 milliarder kroner ved utgangen av 2008. Dette er en oppgang på 180 milliarder kroner fra utgangen av 3. kvartal 2008, da nettofordringene ble beregnet til 1 442 milliarder kroner. Det siste året var Norges nettofinansinvesteringer i utlandet 465 milliarder kroner, og dette bidro til å øke nettofordringene overfor utlandet med 368 milliarder kroner. Kursnedgangen i aksjemarkedet trakk Norges nettofordringer ned, mens svekkelsen av kronekursen trakk nettofordringene opp. Nettoeffekten i 2008 var at Norge hadde et netto tap overfor utlandet på 97 milliarder kroner.

Nettofordringer og nettofinansinvesteringer overfor utlandet. Kvartalstall. Milliarder kroner
  4. kvartal 2006 1. kvartal 2007 2. kvartal 2007 3. kvartal 2007 4. kvartal 2007 1. kvartal 2008 2. kvartal 2008 3. kvartal 2008 4. kvartal 2008
Fordringer 4 978 5 280 5 368 5 369 5 532 5 377 5 483 5 809 6 471
Gjeld 3 703 3 998 4 072 4 117 4 277 4 136 4 270 4 367 4 849
Nettofordringer / finansielle formue 1 275 1 282 1 296 1 252 1 254 1 241 1 213 1 442 1 622
                   
Nettofordringsendring / formuesendring -68 7 14 -43 2 -13 -28  229  180
Netto gevinster / tap -169 -75 -53 -138 -115 -113 -151  109 57
Nettofinansinvesteringer  101 82 67 95  117 99  123  120  123

Definisjoner

Nettofinansinvestering definert i inntektsregnskapet =

Sparing + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke - finansiell kapital

Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =

netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto låneopptak .

Sparing er ikke-konsumert inntekt og kan investeres i finansiell eller ikke-finansiell kapital. Hvis sparingen overstiger ikke-finansielle investeringer for en sektor, disponerer sektoren et finansielt overskudd som kan brukes til å øke nettofordringene overfor andre sektorer. I finansregnskapet vil dette reflekteres som anskaffelser av finansielle eiendeler eller som nedbetaling av gjeld. Hvis sparingen er lavere enn ikke-finansielle investeringer, må investeringene finansieres, enten ved å selge finansielle eiendeler, eller ved opptak av lån. Realinvesteringer i personlig næringsvirksomhet og nye boliger utgjør størstedelen av investeringene i ikke-finansiell kapital for husholdningene. Boliginvesteringer finansieres i stor grad gjennom låneopptak.

Nettofordringer ( netto finansiell formue ) = fordringer ( finansielle eiendeler ) - gjeld .

Den finansielle balansen viser en sektors finansielle stilling ved utgangen av den aktuelle perioden. Balansens fordringsside omfatter de finansielle eiendelene. Husholdningenes fordringer domineres av bankinnskudd, sedler og mynt samt forsikringstekniske reserver, som hovedsakelig er fondsmidler avsatt i livs- og pensjonsforsikringer utenom folketrygden, for å dekke fremtidige utbetalinger. Lån fra finansielle foretak (banker mv.) utgjør størstedelen av husholdningenes gjeld.

Nettofordringsendring = nettofinansinvesteringer + andre endringer , netto

Balanseendringen i løpet av referanseperioden forklares av nettofinansinvesteringene og andre endringer som i hovedsak er kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene.