10043_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/finsek/arkiv
10043
Husholdningene styrker sin finansielle stilling
statistikk
2009-06-30T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Bank og finansmarked
no
finsek, Finansielle sektorregnskaper, finansinvesteringer, husholdninger og ideelle organisasjoner, offentlig forvaltning, utlandet, balanser, FINSE, finse, sektor, sektorregnskap, sektorbalanser, finansregnskap, nasjonalregnskap, fordringer, gjeldFinansregnskap , Finansielle indikatorer , Bank og finansmarked, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Finansielle sektorregnskaper, 1. kvartal 2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Husholdningene styrker sin finansielle stilling

Husholdninger og ideelle organisasjoner styrket sin finansielle stilling i 1. kvartal 2009, blant annet gjennom redusert gjeldsopptak. Nettofinansinvesteringene i offentlig forvaltning falt derimot kraftig som følge av lavere inntekter fra oljevirksomheten.

Husholdningene (se notat i venstre spalte) reduserte sitt finansielle underskudd også i 1. kvartal i år. Nettofinansinvesteringene summert over de fire siste kvartalene lå da på -25 milliarder kroner, mot -28 milliarder i 4. kvartal i fjor. Kurstapet på verdipapirer utgjorde 105 milliarder kroner, og sammen med negative nettofinansinvesteringer gav dette en reduksjon i den finansielle nettoformuen med 130 milliarder kroner i den siste firekvartalsperioden. Husholdningenes finansielle nettoformue er beregnet til 278 milliarder kroner ved utgangen av 1. kvartal 2009.

Økt sparing og fallende investeringer i 1. kvartal 2009

Husholdningenes gjeldsopptak falt i 1. kvartal 2009, sammenlignet med samme kvartal i 2008. Samtidig avtok også investeringene i finansielle aktiva. Særlig var utviklingen i bankinnskuddene beskjeden, mens anskaffelsene av børsnoterte verdipapir og nytegning av verdipapirfondsandeler tok seg opp. Det samlede bildet i siste kvartal tyder på at mange husholdninger på denne måten konsoliderte sin finansielle stilling. Hovedbildet i finansregnskapet stemmer dermed godt overens med beskrivelsen av utviklingen i det ikke-finansielle regnskapet i 1. kvartal 2009. Her økte husholdningene sparingen, mens investeringer i ikke-finansiell kapital avtok.

Forretnings- og sparebankenes innskudd og lån i Norges Bank. Kvartalstall. Milliarder kroner

Husholdningenes nettofinansinvesteringer og nettofordringsendring siste fire kvartaler. Milliarder kroner. Nettofordringer i prosent av disponibel inntekt

Høyere lån enn innskudd i Norges Bank

På grunn av krisen i de internasjonale finansmarkedene har Norges Bank tilført forretnings- og sparebankene økt likviditet utover det normale, blant annet i form av F-lån. De innenlandske bankene var dermed ved utgangen av 1. kvartal 2009 i netto låneposisjon overfor Norges Bank. Innskuddene utgjorde 69 milliarder kroner, mens lånene utgjorde 83 milliarder kroner. Normalt har innenlandske banker høyere innskudd enn lån i sentralbanken.

Fallende finansinvesteringer i statsforvaltningen

Statsforvaltningens nettofinansinvesteringer summert over de fire siste kvartalene (se notat i venstre spalte) er beregnet til 409 milliarder kroner i 1. kvartal 2009. Dette er 103 milliarder kroner lavere enn i 4. kvartal 2008. Utviklingen forklares av fallende avsetninger i Statens pensjonsfond - Utland, som igjen skyldes lavere inntekter fra petroleumsvirksomheten i siste del av perioden. Kursutviklingen i valuta- og verdipapirmarkedene påførte statsforvaltningen et nettotap på 543 milliarder kroner, og statens finansielle nettoformue ble dermed redusert med 134 milliarder kroner i løpet av firekvartalsperioden.

Økt verdipapirgjeld i kommuneforvaltningen

Kommuneforvaltningenes nettofinansinvesteringer summert over de fire siste kvartalene (se notat i venstre spalte) lå på1-30 milliarder kroner i 1. kvartal 2009 mot1-29 milliarder kroner i 4. kvartal 2008. Utviklingen reflekterer blant annet høy vekst i konsumutgiftene i 1. kvartal i år. Kommuneforvaltningen har i den siste firekvartalsperioden økt låneopptaket med17 milliarder kroner, og særlig økt sertifikat- og obligasjonsgjelden. Kommuneforvaltningen økte også utlånene til kommunale ikke-finansielle foretak i denne firekvartsperioden.

Norges nettofordringer overfor utlandet gikk ned i 1. kvartal 2009

Norges nettofordringer overfor utlandet er beregnet til 1 469 milliarder kroner ved utgangen av 1. kvartal 2009. Dette er en nedgang på 155 milliarder kroner fra utgangen av 4. kvartal 2008, da nettofordringene ble beregnet til 1 624 milliarder kroner. Det siste kvartalet utgjorde Norges nettofinansinvesteringer overfor utlandet 75 milliarder kroner. Styrkingen av kronekursen trakk både Norges fordringer og gjeld i utlandet ned. Nettoeffekten i 1. kvartal 2009 var at Norge hadde et tap overfor utlandet på 230 milliarder kroner.

1  Rettet 7. august 2009.
Nettofordringer og nettofinansinvesteringer overfor utlandet. Kvartalstall. Milliarder kroner
  1. kvartal 2007 2. kvartal 2007 3. kvartal 2007 4. kvartal 2007 1. kvartal 2008 2. kvartal 2008 3. kvartal 2008 4. kvartal 2008 1. kvartal 2009
Fordringer 5 280,1 5 367,8 5 369,3 5 531,6 5 395,4 5 500,7 5 829,2 6 477,5 5 946,8
Gjeld 3 998,2 4 072,2 4 117,0 4 277,3 4 143,5 4 275,8 4 374,3 4 853,1 4 477,3
Nettofordringer / finansielle formue 1 281,9 1 295,6 1 252,4 1 254,2 1 251,9 1 224,9 1 454,9 1 624,4 1 469,5
                   
Nettofordringsendring / formuesendring 6,8 13,7 -43,2 1,9 -2,4 -27,0  230,1  169,5 -154,9
Netto gevinster / tap -75,5 -53,4 -138,0 -115,4 -106,7 -152,2  108,2 25,6 -230,1
Nettofinansinvesteringer 82,3 67,0 94,8  117,3  104,3  125,1  121,9  143,9 75,2

Definisjoner

Nettofinansinvestering definert i inntektsregnskapet =

sparing + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke - finansiell kapital

Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =

netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto låneopptak .

Sparing er ikke-konsumert inntekt og kan investeres i finansiell eller ikke-finansiell kapital. Hvis sparingen overstiger ikke-finansielle investeringer for en sektor, disponerer sektoren et finansielt overskudd som kan brukes til å øke nettofordringene overfor andre sektorer. I finansregnskapet vil dette reflekteres som anskaffelser av finansielle eiendeler eller som nedbetaling av gjeld. Hvis sparingen er lavere enn ikke-finansielle investeringer, må investeringene finansieres, enten ved å selge finansielle eiendeler, eller ved opptak av lån. Realinvesteringer i personlig næringsvirksomhet og nye boliger utgjør størstedelen av investeringene i ikke-finansiell kapital for husholdningene. Boliginvesteringer finansieres i stor grad gjennom låneopptak.

Nettofordringer ( netto finansiell formue ) = fordringer ( finansielle eiendeler ) - gjeld .

Den finansielle balansen viser en sektors finansielle stilling ved utgangen av den aktuelle perioden. Balansens fordringsside omfatter de finansielle eiendelene. Husholdningenes fordringer domineres av bankinnskudd, sedler og mynt samt forsikringstekniske reserver. Dette er hovedsakelig fondsmidler som er avsatt i livs- og pensjonsforsikringer utenom folketrygden for å dekke fremtidige utbetalinger. Lån fra finansielle foretak (banker med videre) utgjør størstedelen av husholdningenes gjeld.

Nettofordringsendring = nettofinansinvesteringer + andre endringer , netto .

Balanseendringen i løpet av referanseperioden forklares av nettofinansinvesteringene og andre endringer som i hovedsak er kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene.