Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Store nettogevinster i 2009
Statsforvaltningen og husholdningene fikk store nettogevinster i 2009. Statsforvaltningen hadde ved utgangen av året dekket inn nær 60 prosent av sine samlede nettotap fra høsten 2007.
Det var spesielt i de tre siste kvartalene av 2009 at nettogevinstene var store. I denne perioden summerte gevinstene seg til 526 milliarder kroner for staten og 52 milliarder kroner for husholdningene. Fra og med 3. kvartal 2007 til og med 1. kvartal 2009 var det samlede nettotapet henholdsvis -927 og -165 milliarder kroner for staten og husholdningene.
Husholdningene har styrket sin finansielle stilling
Husholdninger og ideelle organisasjoner reduserte i fjor sitt finansielle underskudd. Nettofinansinvesteringene ble beregnet til -13 milliarder kroner i 2009 mot -36 milliarder kroner i 2008. Husholdningenes verdipapirgevinster summerte seg til 38 milliarder kroner i løpet av fjoråret. Den finansielle nettoformuen økte dermed med 25 milliarder kroner i løpet av 2009 og er beregnet til 266 milliarder kroner ved utgangen av året.
Husholdningenes gjeldsopptak falt betydelig i første halvår i 2009, men utviklingen har snudd, og mot slutten av året tok gjeldsveksten seg noe opp igjen. Det var låneopptaket i finansielle foretak som økte, og utviklingen kan forklares med større optimisme hos husholdningene. I 2009 har husholdningene i særlig grad investert i noterte aksjer og verdipapirfond utenom pengemarkedsfond, mens de har nettosolgt obligasjoner og andeler i pengemarkedsfond. Bankinnskudd, sedler og mynt økte med 23 milliarder kroner i 2009, mot 61 milliarder kroner i 2008. Innskuddene økte sterkt mot slutten av 2008, blant annet som følge av kursfallet i verdipapirmarkedene og stor usikkerhet rundt finanskrisen. Den moderate innskuddsøkningen i 2009 skyldes trolig en positiv kursutvikling i verdipapirmarkedene og en økende vilje hos husholdningene til å ta ny risiko.
Stort fall i statens nettofinansinvesteringer
Statsforvaltningens nettofinansinvesteringer avtok i 2009. Forklaringen er en kraftig svekkelse av petroleumsinntektene. Statens nettofinansinvesteringer ble beregnet til 277 milliarder kroner i 2009. Dette er nær en halvering sammenlignet med 2008 da nettofinansinvesteringene var 509 milliarder kroner. I løpet av fjoråret fikk staten nettogevinster på 256 milliarder kroner, som er en kraftig forbedring fra 2008 da nettotapet var -532 milliarder kroner. Dette bidro til at statsforvaltningens finansielle nettoformue økte til et toppunkt. Nettoformuen utgjorde 3 824 milliarder kroner ved utgangen av 2009, og av dette var 2 637 milliarder kroner plassert gjennom Statens pensjonsfond - Utland.
Kommuneforvaltningens finansielle underskudd ble redusert
Kommuneforvaltningens nettofinansinvesteringer er beregnet til -23 milliarder kroner i 2009, mot -26 milliarder kroner året før. Kommuneforvaltningens gjeldsopptak avtok i vesentlig grad mot slutten av 2009, og gjeldsutviklingen var ved utgangen av året om lag på linje med utviklingen i 2008. Det samlede gjeldsopptaket var 34 milliarder kroner i fjor. Dette er knapt 1 milliard høyere enn i 2008. Kommuneforvaltningens netto kursgevinster summerte seg til 4,5 milliarder kroner i 2009, men de negative nettofinansinvesteringene bidro til at kommuneforvaltningens finansielle posisjon svekket seg med vel 19 milliarder kroner. Ved utgangen av 2009 hadde kommuneforvaltningen en nettogjeld på 132 milliarder kroner.
Nettofordringene overfor utlandet nær 2 130 milliarder kroner
Norges nettofordringer overfor utlandet er beregnet til 2 129 milliarder kroner ved utgangen av 4. kvartal 2009. Dette er en oppgang på nesten 99 milliarder kroner fra utgangen av 3. kvartal 2009. I det siste kvartalet utgjorde Norges nettofinansinvesteringer overfor utlandet 98 milliarder kroner, mens nettogevinstene som følge av kursutviklingen i verdipapir- og valutamarkedene kun var på 0,6 milliarder kroner i 4. kvartal 2009.
3. kvartal 2007 | 4. kvartal 2007 | 1. kvartal 2008 | 2. kvartal 2008 | 3. kvartal 2008 | 4. kvartal 2008 | 1. kvartal 2009 | 2. kvartal 2009 | 3. kvartal 2009 | 4. kvartal 2009 | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Fordringer | 5 382 | 5 520 | 5 386 | 5 539 | 5 877 | 6 578 | 6 028 | 6 235 | 6 249 | 6 304 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gjeld | 4 128 | 4 296 | 4 147 | 4 279 | 4 379 | 4 924 | 4 553 | 4 410 | 4 219 | 4 175 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nettofordringer / finansielle formue | 1 254 | 1 224 | 1 238 | 1 260 | 1 498 | 1 654 | 1 475 | 1 825 | 2 031 | 2 129 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nettofordringsendring / formuesendring | -73 | -30 | 14 | 23 | 237 | 156 | -179 | 351 | 205 | 99 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Netto gevinster / tap | -166 | -135 | -86 | -95 | 123 | 15 | -248 | 259 | 132 | 1 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nettofinansinvesteringer | 93 | 105 | 100 | 117 | 114 | 141 | 68 | 92 | 74 | 98 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
DefinisjonerNettofinansinvestering definert i inntektsregnskapet = Sparing + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital
Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet = netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto låneopptak.
Sparing er ikke-konsumert inntekt og kan investeres i finansiell eller ikke-finansiell kapital. Hvis sparingen overstiger ikke-finansielle investeringer for en sektor, disponerer sektoren et finansielt overskudd som kan brukes til å øke nettofordringene overfor andre sektorer. I finansregnskapet vil dette reflekteres som anskaffelser av finansielle eiendeler eller som nedbetaling av gjeld. Hvis sparingen er lavere enn ikke-finansielle investeringer, må investeringene finansieres, enten ved å selge finansielle eiendeler, eller ved opptak av lån. Realinvesteringer i personlig næringsvirksomhet og nye boliger utgjør størstedelen av investeringene i ikke-finansiell kapital for husholdningene. Boliginvesteringer finansieres i stor grad gjennom låneopptak.
Nettofordringer (netto finansiell formue) = fordringer (finansielle eiendeler) - gjeld.
Den finansielle balansen viser en sektors finansielle stilling ved utgangen av den aktuelle perioden. Balansens fordringsside omfatter de finansielle eiendelene. Husholdningenes fordringer domineres av bankinnskudd, sedler og mynt samt forsikringstekniske reserver. Dette er hovedsakelig fondsmidler som er avsatt i livs- og pensjonsforsikringer utenom folketrygden, for å dekke fremtidige utbetalinger. Lån fra finansielle foretak (banker mv.) utgjør størstedelen av husholdningenes gjeld.
Nettofordringsendring = nettofinansinvesteringer + andre endringer, netto
Balanseendringen i løpet av referanseperioden forklares av nettofinansinvesteringene og andre endringer som i hovedsak er kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene. |
Tabeller
Kontakt
-
Torbjørn Cock Rønning
E-post: torbjorn.cock.ronning@ssb.no
tlf.: 97 75 28 57
-
Jon Ivar Røstadsand
E-post: jon-ivar.rostadsand@ssb.no
tlf.: 21 09 43 69
-
Marit Eline Sand
E-post: marit.sand@ssb.no
tlf.: 40 90 26 74