84303_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/finsek/arkiv
84303
Husholdningene setter pengene i banken
statistikk
2012-08-14T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Bank og finansmarked
no
finsek, Finansielle sektorregnskaper, finansinvesteringer, husholdninger og ideelle organisasjoner, offentlig forvaltning, utlandet, balanser, FINSE, finse, sektor, sektorregnskap, sektorbalanser, finansregnskap, nasjonalregnskap, fordringer, gjeldFinansregnskap , Finansielle indikatorer , Bank og finansmarked, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false

Finansielle sektorregnskaper1. kvartal 2012

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Husholdningene setter pengene i banken

Husholdninger og ideelle organisasjoners nettofinansinvesteringer økte med 9 milliarder kroner i firekvartalsperioden til og med 1. kvartal 2012. Dette skyldes blant annet at husholdningene satte mer penger inn i bankene.

Transaksjonene i bankinnskudd, sedler og mynt summert over de fire siste kvartalene utgjorde 71 milliarder kroner i 1. kvartal 2012. Dette er opp 5 milliarder kroner fra 2011, og husholdningenes plasseringer i bankinnskudd med videre har aldri tidligere vært så høye i en firekvartalsperiode. Investeringene i finansielle eiendeler var 154 milliarder kroner i den siste firekvartalsperioden, og det er en økning på nesten 9 milliarder kroner fra 2011. Husholdningenes gjeldsopptak var på 165 milliarder kroner i samme periode. Dette er om lag det samme som i de to foregående firekvartalsperiodene. Til tross for økte finansielle investeringer er nettofinansinvesteringene fortsatt negative, og de er beregnet til -11 milliarder kroner i firekvartalsperioden til og med 1. kvartal 2012.

Husholdninger og ideelle organisasjoners nettoinvestering og nettofordringsendring siste fire kvartaler. Nettofordringer i prosent av disponibel inntekt, sesongjustert

Husholdningstallene påvirket av revidert sektorklassifikasjon

En revidert klassifikasjon for institusjonelle sektorer ble implementert i viktig kildestatistikk for nasjonalregnskapet fra og med statistikkåret 2012. Husholdninger og ideelle organisasjoner er to av de institusjonelle sektorene i nasjonalregnskapssystemet som er påvirket av definisjonsmessige endringer i den nye klassifikasjonen. Blant annet er sparebankstiftelsene flyttet til ideelle organisasjoner. Disse har betydelige finansielle balanser som nå inngår i husholdninger og ideelle organisasjoners finansregnskap. Motsatt er en rekke personlige foretak flyttet fra husholdningene til private ikke-finansielle foretak. Flyttingen av foretakene har redusert husholdningenes gjeld, og økt fordringene fordi husholdningene nå har eierandeler i form av kapitalinnskudd i disse foretakene.

Fordringer, gjeld og nettofordringer i milliarder kroner. Fordrings- og gjelds- og nettofordringsrater i prosent av disponibel inntekt
  4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 4. kvartal 2010 1. kvartal 2011 2. kvartal 2011 3. kvartal 2011 4. kvartal 2011 1. kvartal 20121
Fordringer 2 520 2 568 2 581 2 627 2 694 2 731 2 765 2 725 2 785 2 861
Gjeld 2 226 2 238 2 292 2 307 2 356 2 373 2 436 2 469 2 524 2 540
Nettofordringer  294  330  290  320  338  359  329  255  261  321
                     
Faktiske tall                    
Fordringsrate  228,5  230,2  228,9  229,7  232,5  232,6  232,3  225,3  227,5  230,8
Gjeldsrate  201,9  200,6  203,2  201,8  203,3  202,0  204,7  204,2  206,2  204,9
Nettofordringsrate 26,7 29,6 25,7 28,0 29,2 30,6 27,6 21,1 21,3 25,9
                     
Sesongkorrigert tall                    
Fordringsrate  229,2  230,1  227,3  230,8  233,1  232,5  230,7  226,3  228,2  230,8
Gjeldsrate  201,2  201,7  202,4  202,0  202,6  203,1  204,0  204,4  205,5  206,1
Nettofordringsrate 28,0 28,4 24,8 28,8 30,5 29,4 26,8 21,9 22,6 25,0
1  Justert for revidert sektordefinisjon.

I finansregnskapet føres endringen i sektoromfanget som en omvurdering, og påvirker derfor ikke transaksjonene. Beholdningene er derimot sterkt påvirket av klassifikasjonsendringen og berører anslagene for husholdningenes fordrings-, gjelds- og nettofordringsrater ved utgangen av 1. kvartal 2012. Justerte fordrings-, gjelds og nettofordringsrater i prosent av disponibel inntekt er gjengitt i tabellen over. Tabellen viser at fordringsraten økte med 2,5 prosentpoeng fra 4. kvartal 2011 til 1. kvartal 2012, mens gjeldsraten og nettofordringsraten økte med henholdsvis 0,5 og 2,3 prosentpoeng.

Statsforvaltningens nettofinansinvestering og nettofordringsendring siste fire kvartaler. Milliarder kroner.

Finansinvesteringer i utlandet øker statens finansielle nettoformue

Statsforvaltningens nettofordringer økte med 386 milliarder kroner fra utgangen av 1. kvartal 2011 til utgangen av 1. kvartal 2012. I denne firekvartalsperioden har utviklingen i statens finansielle nettoformue vært sterkt påvirket av kursutviklingen i verdipapirmarkedene. I særlig grad bidro kursfallet på børsene i 2. og 3. kvartal 2011 til at statsforvaltningen måtte ta et nettokurstap på 19 milliarder kroner i firekvartalsperioden. I den siste firekvartalsperioden var nettofinansinvesteringene 406 milliarder kroner, 9 milliarder kroner høyere enn i 2011. Statsforvaltningens samlede finansielle nettoformue var 4 773 milliarder kroner ved utgangen av 1. kvartal 2012. Av dette utgjorde markedsverdien av Statens pensjonsfond utland 3 496 milliarder kroner.

Gjeldsopptaket faller i kommuneforvaltningen

Nettofinansinvesteringene i kommuneforvaltningen viste en betydelig forbedring i 2011, og fortsatte å øke i 1. kvartal 2012. Nettofinansinvesteringene er beregnet til -17 milliarder kroner i den siste firekvartalsperioden, og det er opp 3 milliarder kroner fra de fire kvartalene i 2011. Utviklingen forklares hovedsakelig av gjeldsopptaket som har vist en fallende tendens fra 2010. I firekvartalsperioden frem til og med 1. kvartal 2012 var kommuneforvaltningens gjeldsopptak 34 milliarder kroner mot 37 milliarder kroner i 2011. Samlet gjeld utgjorde 470 milliarder kroner ved utgangen av det siste kvartalet, mens kommuneforvaltningens finansielle eiendeler utgjorde 311 milliarder kroner. Negative nettofinansinvesteringer de siste årene har bidratt til å øke nettogjelden med 60 milliarder kroner i 2. kvartal 2010 til 159 milliarder kroner ved utgangen av 1. kvartal 2012.

Nettofordringene overfor utlandet fortsetter å øke

Norges nettofordringer overfor utlandet er beregnet til 2 835 milliarder kroner ved utgangen av 1. kvartal 2012. Det er en oppgang på 215 milliarder kroner fra utgangen av 2011. Norges nettofinansinvesteringer overfor utlandet utgjorde 136 milliarder kroner i 1. kvartal 2012, opp 28 milliarder kroner fra forrige kvartal. Nettogevinster, som hovedsaklig forklares av kursutviklingen i verdipapirmarkedene, økte nettofordringene overfor utlandet med 78 milliarder kroner i 1. kvartal 2012.

Nettofordringer og nettofinansinvesteringer overfor utlandet. Kvartalstall. Milliarder kroner
  4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 4. kvartal 2010 1. kvartal 2011 2. kvartal 2011 3. kvartal 2011 4. kvartal 2011 1. kvartal 2012
Fordringer 6 000 6 319 6 683 6 662 6 877 7 109 7 013 7 240 7 191 7 659
Gjeld 4 174 4 283 4 499 4 346 4 486 4 747 4 561 4 833 4 570 4 823
Nettofordringer / finansielle formue 1 827 2 035 2 184 2 317 2 391 2 362 2 452 2 407 2 621 2 835
                     
Nettofordringsendring / formuesendring -44  209  148  133 74 -29 90 -46  214  215
Netto gevinster/tap -124  123 72 69 -12 -113 -10 -145  106 78
Nettofinansinvesteringer 80 85 77 64 86 84  100  100  108  136

Definisjoner

Nettofinansinvestering definert i inntektsregnskapet =

Sparing + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke - finansiell kapital .

Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =

netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto låneopptak .

Sparing er ikke-konsumert inntekt og kan investeres i finansiell eller ikke-finansiell kapital. Hvis sparingen overstiger ikke-finansielle investeringer for en sektor, disponerer sektoren et finansielt overskudd som kan brukes til å øke nettofordringene overfor andre sektorer. I finansregnskapet vil dette reflekteres som anskaffelser av finansielle eiendeler eller som nedbetaling av gjeld. Hvis sparingen er lavere enn ikke-finansielle investeringer, må investeringene finansieres, enten ved å selge finansielle eiendeler, eller ved opptak av lån. Realinvesteringer i personlig næringsvirksomhet og nye boliger utgjør størstedelen av investeringene i ikke-finansiell kapital for husholdningene. Boliginvesteringer finansieres i stor grad gjennom låneopptak.

Nettofordringer ( netto finansiell formue ) = fordringer ( finansielle eiendeler ) - gjeld .

Den finansielle balansen viser en sektors finansielle stilling ved utgangen av den aktuelle perioden. Balansens fordringsside omfatter de finansielle eiendelene. Husholdningenes fordringer domineres av bankinnskudd, sedler og mynt samt forsikringstekniske reserver. Dette er hovedsakelig fondsmidler som er avsatt i livs- og pensjonsforsikringer utenom folketrygden, for å dekke fremtidige utbetalinger. Lån fra finansielle foretak (banker mv.) utgjør størstedelen av husholdningenes gjeld.

Nettofordringsendring = nettofinansinvesteringer + andre endringer , netto .

Balanseendringen i løpet av referanseperioden forklares av nettofinansinvesteringene og andre endringer som i hovedsak er kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene.