Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Store kurstap og avtakende gjeldsvekst
Husholdninger og ideelle organisasjoners gjeld utgjorde 201,9 prosent av disponibel inntekt ved utgangen av 3. kvartal 2011. Det er samme nivå som i de fem foregående kvartalene. Nettofordringsraten falt med 3,7 prosentpoeng som følge av store nettotap.
Husholdningenes nettofinansinvesteringer summert over de fire siste kvartalene frem til og med 3. kvartal 2011 viste en forsiktig forbedring på vel 1 milliard kroner sammenlignet med firekvartalsperioden før. I den siste firekvartalsperioden er nettofinansinvesteringene beregnet til -26 milliarder kroner. Utviklingen forklares av et beskjedent fall i det samlede gjeldsopptaket på om lag 2 milliarder kroner.
Husholdningene låner fortsatt mer fra finansielle foretak
Husholdningene tok opp gjeld for 150 milliarder kroner i den siste firekvartalsperioden. Veksten i samlet gjeld, som er lån og annen gjeld, er beregnet til 6,5 prosent. Det er 0,2 prosentpoeng lavere enn i perioden før. Utlånene fra finansielle foretak til husholdningene økte moderat, mens husholdningene betalte ned annen gjeld. Investeringene i finansielle eiendeler summert over de fire siste kvartalene utgjorde 124 milliarder kroner frem til og med 3. kvartal 2011. Det er ned 1 milliard kroner fra firekvartalsperioden før.
Husholdningenes finansielle nettoformue falt med 59 milliarder kroner i 3. kvartal 2011. Dette er det største fallet i nettofordringene i et enkelt kvartal siden 3. kvartal 2008. Utviklingen skyldes i hovedsak store nettokurstap på børsnoterte verdipapirer. Den finansielle nettoformuen er beregnet til drøyt 249 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal 2011 og utgjorde da 54 prosent av verdien den hadde ved utgangen av 2. kvartal 2007, før finansiell uro og finanskrise forårsaket store nettotap. Nettofordringsraten er beregnet til 21,1 prosent av disponibel inntekt ved utgangen 3. kvartal 2011. Dette er lavere enn under finanskrisen, da den laveste nettofordringsraten ble beregnet til 21,5 prosent ved utgangen av 1. kvartal 2009.
Statens finansielle nettoformue faller for andre kvartal på rad
Statsforvaltningens nettofordringer falt med 132 milliarder kroner i løpet av 3. kvartal 2011. Nedgangen skyldes hovedsakelig et nettokurstap i verdipapirmarkedene, både i Norge og i utlandet. I firekvartalsperioden til og med 3. kvartal 2011 var nettofinansinvesteringene 378 milliarder kroner. Samtidig bidro kurstapene i løpet av 2011 til et nettotap på 256 milliarder kroner i firekvartalsperioden. Statsforvaltningens finansielle nettoformue økte med 122 milliarder kroner fra utgangen av 3. kvartal 2010 til 4 219 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal 2011.
Gjeldsopptaket flater ut i kommuneforvaltningen
Nettofinansinvesteringene i kommuneforvaltningen viste en beskjeden forbedring på 1 milliard kroner til -25 milliarder kroner i firekvartalsperioden til og med 3. kvartal 2011. Forklaringen er en moderat utvikling i både gjeldsopptak og investeringer i finansielle eiendeler. Gjeldsopptaket summerte seg til 38 milliarder kroner i den siste perioden, som er på linje med gjeldsopptaket i firekvartalsperioden før. Gjelden utgjorde 445 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal 2011, mot 436 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet før. Gjeldsutviklingen er imidlertid noe usikker ettersom anslagene for intern gjeld i kommuneforvaltningen er ufullstendige. Investeringene i finansielle eiendeler utgjorde 12 milliarder kroner i firekvartalsperioden til og med 3. kvartal 2011. Det er det samme som i firekvartalsperioden før.
Stort nettokurstap overfor utlandet
Norges nettofordringer overfor utlandet er beregnet til 2 499 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal 2011. Dette er en nedgang på 44 milliarder kroner fra utgangen av kvartalet før. Norges nettofinansinvesteringer overfor utlandet utgjorde 117 milliarder kroner i 3. kvartal 2011. Det er opp 17 milliarder kroner fra 2. kvartal. Nettotap, som hovedsakelig forklares av kursutviklingen i verdipapirmarkedene, reduserte nettofordringene overfor utlandet med 161 milliarder kroner i 3. kvartal 2011.
2. kvartal
2009 |
3. kvartal
2009 |
4. kvartal
2009 |
1. kvartal
2010 |
2. kvartal
2010 |
3. kvartal
2010 |
4. kvartal
2010 |
1. kvartal
2011 |
2. kvartal
2011 |
3. kvartal
2011 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Fordringer | 6 068 | 6 066 | 6 000 | 6 319 | 6 677 | 6 648 | 6 877 | 7 116 | 7 041 | 7 265 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Gjeld | 4 375 | 4 182 | 4 174 | 4 289 | 4 508 | 4 349 | 4 486 | 4 659 | 4 498 | 4 766 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nettofordringer/finansielle formue | 1 693 | 1 884 | 1 827 | 2 030 | 2 169 | 2 298 | 2 391 | 2 457 | 2 543 | 2 499 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nettofordringsendring/formuesendring | 336 | 191 | -57 | 203 | 139 | 129 | 93 | 66 | 86 | -44 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Netto gevinster/tap | 261 | 130 | -137 | 111 | 56 | 58 | -1 | -17 | -14 | -161 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Nettofinansinvesteringer | 75 | 61 | 80 | 92 | 84 | 71 | 94 | 83 | 100 | 117 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Hovedrevisjonen av det ikke-finansielle nasjonalregnskapetNytt revidert institusjonelt sektorregnskap ble publisert 22. november 2011 . Tidsseriene er revidert tilbake til 1. kvartal 2003. Reviderte tall for disponibel inntekt er tatt inn i beregningene av fordrings-, gjelds- og nettofordringsratene i perioden fra 1. kvartal 2003 til 3. kvartal 2011 og dette har endret ratene i perioden. |
DefinisjonerNettofinansinvestering definert i inntektsregnskapet = Sparing + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke - finansiell kapital Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet = netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto låneopptak . Sparing er ikke-konsumert inntekt og kan investeres i finansiell eller ikke-finansiell kapital. Hvis sparingen overstiger ikke-finansielle investeringer for en sektor, disponerer sektoren et finansielt overskudd som kan brukes til å øke nettofordringene overfor andre sektorer. I finansregnskapet vil dette reflekteres som anskaffelser av finansielle eiendeler eller som nedbetaling av gjeld. Hvis sparingen er lavere enn ikke-finansielle investeringer, må investeringene finansieres, enten ved å selge finansielle eiendeler, eller ved opptak av lån. Realinvesteringer i personlig næringsvirksomhet og nye boliger utgjør størstedelen av investeringene i ikke-finansiell kapital for husholdningene. Boliginvesteringer finansieres i stor grad gjennom låneopptak. Nettofordringer ( netto finansiell formue ) = fordringer ( finansielle eiendeler ) - gjeld . Den finansielle balansen viser en sektors finansielle stilling ved utgangen av den aktuelle perioden. Balansens fordringsside omfatter de finansielle eiendelene. Husholdningenes fordringer domineres av bankinnskudd, sedler og mynt samt forsikringstekniske reserver. Dette er hovedsakelig fondsmidler som er avsatt i livs- og pensjonsforsikringer utenom folketrygden, for å dekke fremtidige utbetalinger. Lån fra finansielle foretak (banker mv.) utgjør størstedelen av husholdningenes gjeld. Nettofordringsendring = nettofinansinvesteringer + andre endringer , netto Balanseendringen i løpet av referanseperioden forklares av nettofinansinvesteringene og andre endringer som i hovedsak er kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene. |
Kontakt
-
Torbjørn Cock Rønning
E-post: torbjorn.cock.ronning@ssb.no
tlf.: 97 75 28 57
-
Jon Ivar Røstadsand
E-post: jon-ivar.rostadsand@ssb.no
tlf.: 21 09 43 69
-
Marit Eline Sand
E-post: marit.sand@ssb.no
tlf.: 40 90 26 74