Finansielle sektorregnskaper, 3. kvartal 2015

Investeringene i finansielle eiendeler falt med mer enn 17 milliarder kroner til 147 milliarder kroner i firekvartalsperioden fram til og med 3. kvartal 2015. Samtidig falt opptaket av gjeld med om lag 5 milliarder kroner fra forrige firekvartalsperiode. Gjelda økte med 179 milliarder kroner. Hovedbildet domineres av avtakende finansielle investeringer og utviklingen forklarer fallet i husholdningenes nettofinansinvesteringer i den siste firekvartalsperioden.

Fordringsraten faller

Det er særlig i siste kvartal at investeringene har avtatt. Investeringene i finansielle eiendeler ble i 3. kvartal 2015 beregnet til -2,5 milliarder kroner mot 15 milliarder kroner i samme kvartal året før. Nedgangen i 3. kvartal skyldes negativ utvikling i bankinnskuddene og aksjeinvesteringene, nettoinnløsning av VP-fondsandeler og lavere opptjening av reserver i livs- og pensjonsforsikring.

Den svake utviklingen bidro til at husholdningenes fordringsrate falt med 1,2 prosentpoeng til 289,9 prosent av disponibel inntekt ved utgangen av kvartalet. Fallet i fordringsraten skyldes også nettotap på verdipapirer som summerte seg til 9 milliarder kroner. Samlet ble verdien av husholdningenes finansielle eiendeler redusert med mer enn 11 milliarder kroner til 3 871 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal 2015.

Gjeldsveksten avtar, men gjeldsraten øker

Motsatt steg gjelda med 27 milliarder kroner i løpet 3. kvartal til 3 050 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet. Gjeldsveksten er beregnet til 6,3 prosent i siste kvartal, mot 6,5 prosent i kvartalet før. Til tross for lavere gjeldsvekst vokser gjelda fortsatt raskere enn husholdningenes inntekter. Utviklingen reflekteres av en økning i gjeldsraten som ble beregnet til 228,0 prosent av disponibel inntekt ved utgangen av 3. kvartal 2015. Dette er 0,3 prosentpoeng høyere enn ved utgangen av forrige kvartalet.

Husholdningenes nettogjeld til banker og kredittforetak øker

De to enkeltsektorene med de største fordrings- og gjeldsforholdene overfor husholdningene er banker og kredittforetak. Nettogjelda til banker og kredittforetak ble beregnet til 1 365 milliarder kroner ved utgangen av siste kvartal og i firekvartalsperioden til og med 3. kvartal 2015 vokste nettogjelda med 111 milliarder kroner. Vi må tilbake til årene før finanskrisen for å finne høyere vekst i en firekvartalsperiode. Utviklingen forklares av husholdningenes bankinnskudd som vokste med 60 milliarder kroner, samt lånegjelda i banker og kredittforetak som vokste med 171 milliarder kroner. En forklaringsfaktor bak gjeldsveksten i den siste firekvartalsperioden er flytting av lån fra statsforvaltningen til banksektoren.

Nettoformuen faller

Husholdningenes nettofordringsrate er beregnet til 61,7 prosent. Det er 1,5 prosentpoeng lavere enn ved utgangen av 2. kvartal 2015. Den finansielle nettoformuen falt med nesten 29 milliarder kroner i 3. kvartal 2015 og nettofordringene ble beregnet til 821 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet. 

Revisjoner fra forrige kvartal

Finansregnskapet oppdateres hvert kvartal med nye tall for det siste publiserte kvartalet og reviderte tall for de tidligere publiserte kvartalene (historiske kvartaler). Innarbeiding av oppdatert og revidert statistikk i beregningsgrunnlaget for de historiske kvartalene skaper revisjoner i tidsseriene for alle sektorene i databasesystemet (Finse).

Husholdningene

To revisjoner har i særlig grad endret tidsseriene i husholdningenes finansregnskap denne gangen. En ny metode og nye kilder er implementert i beregningene av husholdningenes beholdninger, transaksjoner i utenlandske aksjer og andre fordringer overfor utlandet. Utenlandske aksjer er i hovedsak revidert opp i perioden tilbake til 1995, mens andre fordringer er revidert ned i perioden tilbake til 2005. Nettoeffekten av disse revisjonene er nedjusterte nettofinansinvesteringer og nettofordringer i perioden fra 1. kvartal 2005 til 4. kvartal 2014. I perioden frem til 2005 er effekten av revisjonene mere blandet.

Husholdningenes investeringer i unoterte aksjer i innenlandske ikke-finansielle foretak er også revidert ned fra og med 1. kvartal 2007 til og med 2. kvartal 2015. Dette skyldes justering av beregningsmetoden i tillegg til oppdaterte kilder.

De samlede revisjonene slår ulikt ut mellom kvartalene for husholdningene. Nettofinansinvesteringene i 2. kvartal 2015 er nesten ikke justert i det siste publiserte finansregnskapet. Derimot er husholdningenes nettofordringer nedjustert med 81 milliarder kroner i 2. kvartal 2015 til 850 milliarder ved utgangen av kvartalet.

Andre sektorer

Det er gjennomført en rekke revisjoner av beregningsmetodene for andre sektorer i den siste versjonen av finansregnskapet. Statsforvaltningens eierkapital i Norges Bank er innarbeidet i finansregnskapet fra og med 4. kvartal 1995. Endringen har ført til en betydelig oppjustering av statsforvaltningens fordringer. En ny metode for beregning av transaksjoner i derivater er innarbeidet for banker og kredittforetak. Denne endringen har ført til revisjoner i bankenes og kredittforetakenes nettotransaksjoner i derivater overfor andre sektorer i finansregnskapet.

Fra nå av vil finansregnskapet omfatte beregninger for ikke-finansielle foretaks sektorinterne lån og andre fordringer/annen gjeld. De nye tidsseriene går tilbake til 4. kvartal 1995. Tidligere har disse interne fordrings- og gjeldsforholdene i hovedsak vært konsolidert bort (les mer om de nye beregningene i boksen nedenfor). Sammensetningen av ikke-finansielle foretaks bankinnskudd er også endret ved at langsiktige innskudd er økt, mens kortsiktige innskudd er redusert. Motposten er bankinnskudd i utlandet som er endret tilsvarende.