251439_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/finsek/kvartal
251439
Husholdningenes netto finansielle formue øker
statistikk
2016-12-20T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Bank og finansmarked
no
finsek, Finansielle sektorregnskaper, finansinvesteringer, husholdninger og ideelle organisasjoner, offentlig forvaltning, utlandet, balanser, FINSE, finse, sektor, sektorregnskap, sektorbalanser, finansregnskap, nasjonalregnskap, fordringer, gjeldFinansregnskap , Finansielle indikatorer , Bank og finansmarked, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false
Statistikken gir et avstemt bilde av institusjonelle sektorers finansielle eiendeler, gjeld og finanstransaksjoner. Husholdningenes finansformue nærmer seg 1 billion.

Finansielle sektorregnskaper3. kvartal 2016

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Husholdningenes netto finansielle formue øker

Husholdningenes finansregnskap viser at den finansielle nettoformuen deres øker og nærmer seg 1 000 milliarder kroner. Dette skjer på tross av negative netto finansinvesteringer. Det er positive netto gevinster som gjør at nettoformuen øker.

Husholdningenes finansregnskap. Hovedstørrelser. Millioner kroner og prosent
3. kvartal 20154. kvartal 20151. kvartal 20162. kvartal 20163. kvartal 2016
1Sesongjustert
Fordringer3 962 7544 052 9984 087 1374 182 8054 217 792
Gjeld3 053 7733 119 8823 131 3943 211 2323 234 803
Nettofordringer908 981933 116955 743971 573982 989
 
Nettofinansinvesteringer-24 9653 26412 736-7 487-20 273
Andre endringer5 92020 8719 89123 31731 689
 
Gjeldsrate1226,6230,4232,4235,8236,4
Gjeldsvekst (prosent)16,46,15,85,85,9

Husholdningenes finansielle nettofordringer er beregnet til 983 milliarder kroner ved utgang av 3. kvartal 2016, som er om lag 417 000 kroner per husholdning. Det er opp fra 909 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal 2015. Nettofinansinvesteringene de siste fire kvartalene er beregnet til minus 12 milliarder kroner, det vil si at gjeldsopptaket har vært større enn investeringene i finansielle fordringer. Økningen i nettofordringene er derfor drevet av gevinster på verdipapirer som var på 68 milliarder kroner de siste fire kvartalene. Det er først og fremst gevinster på aksjer som trekker opp og bidrar med 69 milliarder kroner. Av dette var mesteparten beregnede gevinster på egenkapitalen i unoterte aksjeselskaper. 

Unoterte aksjer og forsikringstekniske reserver utgjør over halvparten av husholdningenes totale finansielle fordringer. Dette er imidlertid lite likvide fordringer som det vil være vanskelig for husholdningene å trekke på ved behov. Unoterte aksjer er også fordelt på et relativt lite antall husholdninger. Det kan derfor være relevant å se på utviklingen i husholdningenes finansielle nettofordringer utenom unoterte aksjer og forsikringstekniske reserver. Utviklingen i denne størrelsen viser et annet bilde for husholdningene. 

Inntektene holder ikke tritt med gjeldsveksten 

Husholdningenes finansielle nettofordringer utenom unoterte aksjer og forsikringstekniske reserver utgjorde minus 1 227 milliarder ved utgangen av 3. kvartal 2016, mot minus 1 151 milliarder ett år tidligere. Det er først og fremst vekst i lånegjelden som bidrar til denne negative utviklingen. Lånegjelden var på hele 3 088 milliarder ved utgangen av siste periode mot 2 913 milliarder kroner ett år tidligere. 

Det siste kvartalet steg gjeldsraten med 0,6 prosentpoeng som reflekterer at gjelda fortsetter å vokse raskere enn disponibel inntekt. Den sesongkorrigerte gjeldsraten er beregnet til 236,4 prosent av disponibel inntekt ved utgangen av 3. kvartal 2016. Til tross for stigende gjeldsrate steg nettofordringsraten med 1,5 prosentpoeng til 72,2 prosent av disponibel inntekt. Dette reflekterer at nettofordringene øker raskere enn inntekten. 

Tall revidert opp etter oppdatering av kilder 

Husholdningenes fordringer for tidligere perioder er noe revidert siden forrige publisering. Verdien av unoterte aksjer er revidert opp med mellom 7 og 32 milliarder kroner i perioden 1995 til 2016. Transaksjoner i forsikringstekniske reserver, utlån og skattefordringer er også revidert opp, men revisjonene i transaksjoner begrenser seg først og fremst til året 2015. Totalt summerer disse revisjonene seg til omtrent 13 milliarder koner i dette året. Revisjonene skyldes innarbeiding av oppdaterte kilder samt en justering av beregningen av egenkapitalen i de unoterte aksjeselskapene.