289750_not-searchable
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/finsek/kvartal
289750
Husholdningenes nettofinansinvesteringer gikk ned
statistikk
2017-03-14T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Bank og finansmarked
no
finsek, Finansielle sektorregnskaper, finansinvesteringer, husholdninger og ideelle organisasjoner, offentlig forvaltning, utlandet, balanser, FINSE, finse, sektor, sektorregnskap, sektorbalanser, finansregnskap, nasjonalregnskap, fordringer, gjeldFinansregnskap , Finansielle indikatorer , Bank og finansmarked, Nasjonalregnskap og konjunkturer
false
Statistikken gir et avstemt bilde av institusjonelle sektorers finansielle eiendeler, gjeld og finanstransaksjoner.

Finansielle sektorregnskaper, 4. kvartal 2016

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Husholdningenes nettofinansinvesteringer gikk ned

Husholdningenes nettofinansinvesteringer i 2016 er beregnet til minus 32 milliarder kroner. Dette er ned fra minus 12 milliarder kroner i 2015 og kan i stor grad forklares av økt låneopptak og reduserte investeringer i bankinnskudd. Også lavere investeringer i utlån og unoterte aksjer har betydning.

Husholdningenes finansregnskap. Hovedstørrelser. Millioner kroner og prosentPublisert 14. mars 2017
4. kvartal 20151. kvartal 20162. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 2016
1Sesongjustert
Fordringer4 054 6184 089 1964 184 5694 219 1494 290 784
Gjeld3 119 9663 126 7373 203 9393 229 3443 296 648
Nettofordringer934 652962 459980 630989 805994 136
 
Nettofinansinvesteringer1 27218 427-6 310-25 281-18 976
Andre endringer26 7399 38024 48134 45623 307
 
Gjeldsrate1229,7230,7233,3234,0234,8
Gjeldsvekst (prosent)16,15,65,55,75,6

Kilde: Statistisk sentralbyrå

At nettofinansinvesteringene utgjør minus 32 milliarder kroner, vil si at gjeldsopptaket har vært større enn investeringene i finansielle fordringer. Året 2016 var først og fremst preget av høyere låneopptak og lavere investeringer i bankinnskudd enn i 2015. Låneopptaket steg fra 167 til 186 milliarder kroner, mens investeringene i bankinnskudd gikk ned fra 65 til 55 milliarder kroner. 

Finansregnskapet viser også at husholdningenes utlån til og aksjeinvesteringer i ikke-børsnoterte foretak var lavere i 2016 enn i 2015. Totalt er disse investeringene gått ned fra 15 milliarder kroner i 2015 til minus 2 milliarder kroner i 2016. Nedgangen må ses i sammenheng med innføring av høyere skattesats på utbytte fra 2016 som førte til store uttak av utbytter i 2015. De foreløpige kildene til finansregnskapet tyder på at en vesentlig del av økningen i utbytte i 2015 ble reinvestert i selskapene i form av lån og innskutt egenkapital som senere kan tas ut igjen skattefritt. For 2016 har vi lagt til grunn at investeringene og utbyttet har kommet ned på mere normale nivåer. Beregningen av disse investeringene er heftet med stor usikkerhet både for 2015 og ikke minst 2016. Det endelige kildegrunnlaget for disse beregningene for året 2015 vil først foreligge ved publiseringen av det finansielle sektorregnskapet i september 2017. 

Inntektene holder ikke tritt med gjeldsveksten 

Det siste året steg gjeldsraten med 5,1 prosentpoeng som reflekterer at gjelda fortsetter å vokse raskere enn disponibel inntekt. Den sesongkorrigerte gjeldsraten er beregnet til 234,8 prosent ved utgangen av 4. kvartal 2016. 

Tall revidert etter oppdatering av kilder 

Husholdningenes fordringer og gjeld for tidligere perioder er noe revidert siden forrige publisering og da spesielt i perioden 1.-3. kvartal 2016 hvor nettofordringene er revidert opp med 7-9 milliarder kroner. Dette skyldes først og fremst en retting av husholdningenes verdipapirfondsandeler og en nedjustering av anslått skattegjeld. 

Netto transaksjoner i finansobjektet pensjonsreserver er revidert ned fra og med første kvartal 2014. Disse revisjonene beløper seg til mellom 1,5 og 4,5 milliarder per år. 

Ellers er det til dels store revisjoner på fordringer og gjeld for ikke-finansielle foretak og utlandet.