150686
150686
friartikkel
2017-02-09T08:00:00.000Z
no

Nasjonalregnskapet

Produktivitetsberegninger for næringer

Publisert:

Oppdatert:

Produktivitet kan defineres som forholdet mellom produksjon og ressursinnsats. Det finnes mange ulike typer produktivitetsmål. Her presenteres beregninger av arbeidsproduktivitet og total faktorproduktivitet, begge med utgangspunkt i bruttoproduktet i faste priser.

Ferdig tabell som viser produktivitet for markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge:

Arbeidsproduktivitet

Det enkleste og mest brukte produktivitetsbegrepet er arbeidsproduktivitet, som vanligvis beregnes som bruttoprodukt i faste priser per timeverk. Bruttoprodukt er produksjon fratrukket produktinnsats som omfatter verdien av de varene og tjenestene som brukes opp i produksjonsprosessen. Arbeidsproduktiviteten reflekterer ikke bare arbeidskraftens kunnskaper og innsats, men også mange andre forhold, som mengden produksjonskapital, teknologi, organisering, stordriftsfordeler og kapasitetsutnyttelse.Veksten i arbeidsproduktivitet (AP) er beregnet med denne formelen, der BP står for bruttoprodukt i faste priser og L er timeverk:

hilde_formel2

Vekstratene for bruttoprodukt, timeverk og arbeidsproduktivitet i produktivitetstabellene avviker noe fra vekstratene i de vanlige nasjonalregnskapstabellene. Det er to årsaker til dette. For det første benyttes logaritmiske vekstrater i produktivitetsberegningene, i stedet for vanlige prosentvise vekstrater. Dessuten aggregeres tallene på detaljert nivå med Törnquist indekser i stedet for Laspeyres indekser som ellers brukes i nasjonalregnskapet. Dette er i tråd med det som gjøres i produktivitetsberegningene i regi av OECD og EU KLEMS. Erfaringsmessig er det forskjeller i indeksene som betyr mest for avvikene.

Total faktorproduktivitet

For å ta produktivitetsanalysen et steg videre, kan man beregne det som kalles total faktorproduktivitet (TFP). Utgangspunktet er nå at volumveksten i bruttoproduktet kan dekomponeres i bidrag fra arbeidskraft og kapital, samt restfaktoren TFP. TFP tolkes ofte som et mål på teknologiske og organisatoriske endringer, selv om den også fanger opp andre faktorer, som stordriftsfordeler, kapasitetsutnyttelse og målefeil.

TFP beregnes med utgangspunkt i volumveksten i bruttoproduktet ved å trekke fra et veid gjennomsnitt av vekst i arbeidskraft og kapitaltjenester. Vektene er de to produksjonsfaktorenes kostnadsandeler. Alternativt kan TFP beregnes med utgangspunkt i arbeidsproduktiviteten (AP), ved å trekke fra bidraget fra endring i kapitalintensitet. Kapitalintensitet er kapitaltjenester (C) per timeverk (L). For å beregne bidraget multipliseres endringen i kapitalintensitet med kapitalens kostnadsandel (b). Det er denne fremstillingen som er brukt i produktivitetstabellene som presenteres her, se også formelen nedenfor.

 

  Produktivitetsberegninger nasjonalregnskapet

 

Kontakt