Årlig inntekts- og kapitalregnskap, nasjonalregnskap, 2016

Nasjonalt nivå.

Endelige nasjonalregnskapstall er basert på statistikk som det tar tid å produsere. Endelige nasjonalregnskapstall (år t) publiseres 21 måneder etter årets utgang (i august/september år t+2).

Det utarbeides også foreløpige årlige nasjonalregnskapstall. Den første foreløpige versjonen av inntekts- og kapitalregnskapet, basert på kvartalsvis inntekts- og kapitalregnskap (knri), for år t publiseres 9-10 uker (om lag 60 dager) etter årets utgang. Deretter revideres de foreløpige tallene for år t i juni, i august/september og i desember samme år (år t+1).

Eurostat, OECD.

Ikke relevant

Formålet med nasjonalregnskapsstatistikken er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en detaljert beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike deler av økonomien og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Nasjonalregnskap benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn ble det etter hvert utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Det norske nasjonalregnskapsmiljøet var sentralt i dette arbeidet. Den første samlede standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA). I 1970-årene ble norske nasjonalregnskapet betydelig utvidet og tilpasset retningslinjene i den reviderte standarden 1968 SNA. De første årene omfattet publiseringene av nasjonalregnskapet kun den delen av nasjonalregnkapet som omtales som realregnskapet (se Produksjon, omfang). Inntekts- og kapitalregnskap i sin nåværende form ble publisert første gang for året 1978.

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som tilsier et annet nivå eller en annen sammensetning mellom størrelser enn det som ligger til grunn for de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet. Siden et viktig formål med nasjonalregnskapet er å gi et mest mulig korrekt bilde av utviklingen over tid, kan man ikke innføre betydelige endringer i nasjonalregnskapet fra et år til et annet. Derfor vil det med noen års mellomrom være behov for større revisjoner av nasjonalregnskapet, såkalte hovedrevisjoner, der man foretar tilpasninger som følge av nye internasjonale retningslinjer, eller innarbeider nytt statistikkgrunnlag. Ved slike hovedrevisjoner blir også tilbakegående tallserier revidert, slik at det reviderte regnskapet også gir et konsistent bilde av den økonomiske utviklingen.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En større revisjon av SNA (1993 SNA) ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

I årene etter 2000 ble det igangsatt en ny prosess med å revidere SNA som ga oppdaterte internasjonale retningslinjer i 2008 SNA og en ny tilpasning også av ESA (ESA 2010). Statistisk sentralbyrå har gjennomført en hovedrevisjon publisert i 2014 (HR2014), for å innarbeide retningslinjene i 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er blant annet omtalt i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet i 2014.

Fra nasjonalregnskapet ble etablert i Norge like etter annen verdenskrig, og frem til og med HR2014, har det vært gjennomført seks hovedrevisjoner. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. En omtale av den foregående hovedrevisjonen i 2011 (HR2011) er gitt i artikkelen Reviderte nasjonalregnskapstall 1970-2010. En kortfattet omtale av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet.

Les mer om historien til nasjonalregnskapet i Norge, herav omtale av tidligere hovedrevisjoner i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk.

Nye hovedrevisjoner vil sannsynligvis bli gjennomført om lag hvert femte år i fremtiden.

Nasjonalregnskapet har i mange år vært et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen og av den økonomiske strukturen i landet. Nasjonalregnskapet gir også muligheter for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver. Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Inntekts- og kapitalregnskapet er konsistent med andre deler av nasjonalregnskapet, som årlig nasjonalregnskap (realregnskapet), kvartalsvis inntekts- og kapitalregnskap, kvartalsvis nasjonalregnskap, utenriksregnskap, og ulike satellittregnskap.

Nasjonalregnskapet bygger på statistikk fra mange ulike kilder. På grunn av ulike definisjoner, ulikt omfang, etc. blir tallene bearbeidet for å bli tilpasset nasjonalregnskapet. Publiserte tall fra nasjonalregnskapet vil derfor ikke nødvendigvis stemme overens med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Ikke relevant

• Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).

• The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) , publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen, og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet.

I det årlige norske nasjonalregnskapet i løpende og faste priser (realregnskapet) er det virksomheten som er den statistiske enheten. Alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter, utgjør en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter. Se Om statistikken for Årlig nasjonalregnskap (realregnskap).

Det institusjonelle sektorregnskapet bygger på institusjonelle enheter. Dette er statistiske enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjerer seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter på egne vegne. Institusjonelt sektorregnskap skal beskrive alle økonomiske transaksjoner som berører de enkelte sektorene, samt en oppstilling av beholdning av real- og finanskapital. De institusjonelle enhetene grupperes sammen i institusjonelle sektorer (se Definsjoner) etter deres prinsipielle funksjon, atferd eller mål. For eksempel kan både husholdninger og foretak stifte gjeld, men siden enhetene har ulik funksjon og atferd er de klassifisert i hver sin institusjonelle sektor.

Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt:

Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn.

Det finansielle sektorregnskapet (FINSE) viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor.

Denne dokumentasjonen dekker inntekts- og kapitalregnskapet.

Beregningene i nasjonalregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, i hovedsak statistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB.

Indirekte benyttes alle datakilder som benyttes i årlig nasjonalregnskap (realregnskapet - NR-REA), inklusive tall fra utenriksregnskapet (UR) og abeidskraftregnskapet (AR), ved at tall fra NR-REA, UR og AR, tas inn i beregningssystemet for inntekts- og kapitalregnskapet og sammenstilles med beregnede tall for sektorene.

Årsberegningene i inntekts- og kaptialregnskapet bygger i tillegg på direkte bruk av statistikken offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, regnskapsstatistikk for henholdsvis finansielle og ikke- finansielle foretak, skattestatistikk og saldostatistikk. Grunnlagsstatistikkene må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på antagelser og vurderinger.

Inntekts- og kapitalregnskapet baser seg på mange ulike statistikkilder (se avsnittet Datakilder og utvalg). Fellesnevneren for de fleste av kildene er at de må tilpasses nasjonalregnskapets begreper og regnskapsforordninger (2008 SNA og ESA 2010, se omtale i avsnittene Bakgrunn og i Produksjon, omfang).

Tall fra NR-REA, AR, UR og de viktigste grunnlagsstatistikkene som nyttes i inntekts- og kapitalregnskapet overføres elektronisk til beregningssystemtet for inntekts- og kapitalregnskapet.

I første omgang beregnes det for hver enkelt sektor uavhengige anslag for inntekter og utgifter for de forskjellige transaksjonene (for eksempel næringsinntekt, renter, overføringer etc.). Dette gjøres i de fleste tilfeller uavhengig for hver enkelt undersektor, dvs. at man oppnår internt avstemte tall for hver undersektor først.

Etablering av tall for husholdningssektoren avviker noe i framgangsmåten i forhold til de fleste andre av hovedsektorene, da den ikke er basert på en spesifikk rapportering. Husholdningssektoren etableres ved å kombinere informasjon fra flere andre sektorer (såkalt motsektorinformasjon) og ulike eksterne datakilder som for eksempel ligningsdata.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor inntekter og utgifter for alle transaksjoner avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene. Som regel justeres det lite på data for sektorene offentlig forvaltning, finansielle sektorer og sektoren utlandet. Generelt vil derfor mange avstemminger/residualer føres mot foretakssektoren.

Beregnede tall for sektorene basert på ulike data (se avsnitt Datakilder og utvalg) vurderes og avstemmes på tvers av sektorer og mot NR-REA (se avsnitt Produksjon, omfang).

Denne figuren skisserer det overordnede beregningsopplegget for endelig årlig inntekts- og kapitalregnskap.

I foreløpige regnskaper er framgangsmåten i stor grad basert på de samme prinsippene som ved endelig regnskap. De viktigste forskjellene er at datagrunnlaget i flere sammenhenger er basert på et mer usikkert grunnlag. For eksempel vil sektoren ikke-finansielle foretak i stor grad basere seg på motsektorinformasjon og supplerende eksterne statistikkilder.

Ikke relevant

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 enheter innen det området det leveres statistikk for.

Det foreligger sammenliknbare tall for alle år tilbake til og med 1978.